Hva er viktigst, fred eller at Ukraina vinner krigen?

Ukraina – fire målinger, samme tendens.

Kriger har alltid tapere og vinnere, så i det spørsmålet skiller ikke krigen i, eller om, Ukraina seg fra andre kriger. Forskjellen er at man i NATO-land som Norge helst skal si og mene at det er helt nødvendig at Ukraina vinner krigen. Eller for å si det som det er: helt nødvendig at Russland taper og at USA/NATO vinner, med Ukraina som slaktoffer og ukrainere som kanonføde. Dette vel og merke hvis vi skal tro de mediene og politikerne som jugde oss inn i krigene mot Libya og Syria, og som dekker den ‘nye’ krigen på samme svært ensidige og tilslørende måte, med løgner inkludert.

I resten av verden, der man slipper krigspropaganda ala det vi opplever i Norge, har man et mer avslappet forhold til hvem som ‘vinner’, men med en tendens til sympati for Russland. For der vet folk og ledere at USA/NATO/Ukraina har like mye skyld i krigen som Russland. Dessuten er de, som Indias utenriksminister S. Jaishankar sa, lei av den vestlige (kolonialistiske/imperialistiske) mentaliteten som går ut på at Europas problemer er verdens problemer, mens verdens problemer ikke er Europas problemer. Dette sa han etter at USA hadde forsøkt å presse India til å bli med på krigen mot Russland (i Ukraina).

India og Kina er blant landene som foreløpig har vunnet på krigen, ved å kunne fortsette å importere mer av det som så langt har vært en viktig faktor for velstand og vekst i EU, og særlig Tyskland, nemlig billig russisk gass og olje. Men hvis USA/NATO fortsetter å insistere på at Ukraina skal vinne (les: Russland tape), med en stadig opptrapping av våpenleveranser, (leie)soldater mm, kan vi alle tape.

I denne situasjonen er den norske ‘øvrigheta’ igjen på krigsstien, men nå verre enn noen gang i mitt liv. For denne gangen oppfører store deler av Norge, inkludert mediene, Stortinget og regjeringen seg som om Russland har invadert Norge, ikke et land som har i en årrekke har ført en Russland-fiendtlig politikk (uten at det rettferdiggjør Russlands invasjon).

– Det har vært heftig, det må jeg si. Og ganske stressende, sier Joakim Møllersen på spørsmål om hvordan han har opplevd å stå i stormen.

Flere har kommet med hets som dette: «håper du dauer og din familie dauer au din jævel», «heng deg», «Dere i Rødt håper jeg dør», «Har du unger så ringer jeg barnevernet» og «Håper alle i Rødt dør. Slepp Breivik løs og la han ta dere» (…) Det er klart at når en regionavis på lederplass kaller meg ekstrem, og byrådsleder Raymond Johansen sier at man løper Putins ærend, så er det ikke overraskende at folk i kommentarfeltet drar den enda lenger» (Aftenposten 21. januar).¹

Møllersen er blant de i Rødt som tross slikt ikke har feiget ut ennå, som fortsatt står på at fred og fredsforhandlinger er bedre enn å sende våpen til Ukraina. Og det gjør man ikke ustraffet i det mer og mer ensrettede og militariserte Norge. Mediedekningen av krigen, og norske politikeres stort sett fordomsfulle og kunnskapsfattige uttalelser om samme, fører altså til at de primitive blant oss føler at de har rett til å hate, ja, nærmest føler at de blir oppfordret til å hate. Om ikke også sparke og slå (jeg har også fått voldstrusler). Og da griper de anledningen med begjær, omtrent som mot ‘vaksinemotstandere’ da coronahysteriet var som verst. Ja, mediene og politikerne peker ut hvem vi har lov til å hate.

«Han der er ikke sånn som deg
Fort deg bort og ta han
Det er like godt som sex
Å banke en stakkars faen

Er det ikke deilig å ha noen å hate?
Føles det ikke godt å ha noen å hate?
Er det ikke herlig å slå dem flate?
Er det ikke deilig å ha noen å hate»?

• Michael Krohn/Raga Rockers

Mediene og politikerne er imidlertid mindre opptatt av fakta, da de faktiske forhold er lite ærerike for dem og i strid med hva de ønsker å oppnå. Så viktige fakta skyves under teppet. For sannheten er at norske medier, og særlig politikerne, har bidratt til krigen helt siden 2014. Først ved å støtte statskuppet i Ukraina, som brakte et nytt, autoritært og antirussisk regime til makten. Så ved å støtte kuppmakerne og deres krigføring, også etter at de begynte å bombe sin egen ‘russiske’ befolkning i øst få måneder etter kuppet. De har som kjent også støttet alle NATO-utvidelsene, som egentlig er roten til hele ondet.

Landet Russland invaderte i fjor er altså langt fra den uskylden man kan få inntrykk av. Ukrainske ledere har siden 2014 sagt at de fører krig mot Russland og at de ønsker å trekke verden inn i krigen. «Det er Europas krig, og det er Amerikas krig også. Det er en krig for den frie verden»  – Ukrainas president Petro Porosjenko 18. september 2014.²  «Petro Porosjenko sier at Ukraina er klar for ‘total krig’ med Russland» – 16. November 2014.³

USA/NATO har dessuten i en årrekke, i alle fall siden 2016, forsikret ukrainske ledere om at de skal få all den hjelpen de trenger i krigen mot Russland.⁴ Det at Ukrainas president siden 2019, Volodymyr Zelensky, stadig er sint fordi han ikke får så mye våpen som han ber om, har altså bakgrunn i dette.

Men som Joakim Møllersen også sa til Aftenposten, de aller fleste tilbakemeldingene han har fått er positive. «Sikkert 95 prosent av tilbakemeldingene er positive». Men det er få som tør å si det høyt, av frykt for å bli utsatt for den avskyelige mobben, som igjen har fått ferten av blod og lov til å hate. Tarjei Vesaas Kimen fra 1940, og filmatiseringen av den, om en mann som drives i døden av en mobb, viser disse psykologiske mekanismene på en god, men skremmende måte. Boka har vel nærmest vært skolepensum i Norge i etterkrigstiden, samt at filmen har blitt vist mye. Men det norske folk har intet lært.

Hva er viktigst, fred eller at Ukraina vinner krigen? Fire, riktignok ‘uprofesjonelle’, målinger den siste tiden viser samme tendens når dette spørsmålet stilles, en til dels klar overvekt av de som mener at fred er viktigere enn at Ukraina vinner. Utvalget i disse målingene er alt for små og metoden er langt fra hva profesjonelle meningsmålere bruker. Men målingene var til gjengjeld helt åpne for brukere av Twitter og Facebook, så hvem som helst kunne svare. Allikevel var det ikke mange som svarte (eller turte å svare), i gjennomsnitt under en tiendel av det som er vanlig ved ‘ordentlige’ målinger, som gjerne omfatter rundt 1000 deltagere, som er plukket ut for å være mest mulig representative for hele befolkningen.

Den første av disse målingene var det «Ask@burlefoten» som foretok på Twitter i desember. 114 stemmer ble avgitt. 44,7 % av dem sa at fred er viktigst, 41,2 % at det er viktigst at Ukraina vinner krigen, mens 14 % svarte ‘vet ikke’ (slik må svarene tolkes, se skjermdump).

Inspirerte av Burlefoten stilte jeg samme spørsmål på Twitter og i to Facebook-grupper, «Brodins Snakkeboble» og «Fans av Klassekampen – Dette er avis, alt annet er borgerpresse!» Jeg anser at jeg har omtrent like mange venner som ‘fiender’ i disse to gruppene. Så det skulle ikke være noen grunn til at det gir utslag i den ene eller andre retningen. Dessuten var jo også ‘fiendene’ frie til å stemme.

I alle fall, disse tre målingene, som ble tatt opp ca to uker seinere, viser samme tendens, men sterkere.

1. Twitter-målingen, med 89 stemmer, ga tallene 69,7 % (fred er viktigst), 25,8 % (Ukraina vinner er viktigst) og 4,5 % (vet ikke).

2. Målingen i «Brodins snakkeboble», med kun 37 stemmer, ga tallene 78, 21 og 1.

3. Målingen i ‘Klassekampen-gruppa’, med kun 36 stemmer, ga tallene 88, 11 og 1. Klassekampen er forøvrig tilhenger av å sende våpen til Ukraina, som øvrige norske medier, uten at jeg vet hvordan det påvirker stemmene i denne Facebookgruppa.

Det er sjølsagt mange som vil le høyt av disse målingene (med god grunn, av årsaker jeg har nevnt). I alle fall de som misliker resultatene. Men i og med at de alle viser samme tendens, og dessuten sterkere i januar enn i desember, kan de være uttrykk for hva den tause majoritet mener når de slipper å være kuet av mobben som plager Møllersen, meg og mange andre. Forøvrig er målingene på linje med seriøse målinger i visse europeiske land, med en økende grad av skepsis både til sanksjonene mot Russland og våpenforsendelser til Ukraina.  

Men det mest interessante spørsmålet er kanskje, når alt kommer til alt, at ingen norske medier, som ellers er svært glade i meningsmålinger, har foretatt en slik måling. Er de redde for resultatet etter å ha satt så mye ressurser inn på å folk til å mene det motsatte? I Norge i dag har det faktisk blitt så ille at det knapt er noen som så mye som tør å stille spørsmålet.

______________________

1. https://www.aftenposten.no/norge/i/2BPagy/han-har-frontet-roedts-motstand-mot-vaapenhjelp-til-ukraina-jeg-har-faatt-en-del-hets

2.https://www.theatlantic.com/international/archive/2014/09/poroshenko-ukraines-battle-with-russia-is-americas-war-too/380434/

3. https://www.abc.net.au/news/2014-11-17/ukraine-ready-for-total-war-with-russia,-poroshenko-says/5895570

4. https://www.youtube.com/watch?v=AAoglg735I8