Den lysskye gruppa som brakte påbud om munnbind til Storbritannia

28. desember 2022

masker downing street — Kilde: The Daily Sceptic

Av Dr Gary Sidley, The Daily Sceptic, 22. desember 2022

I vårt angivelig liberale og gjennomsiktige demokratiske land ser det ut til at det var en gruppe fjerntliggende og ikke-navngitte forskere, utenfor den formelle SAGE-infrastrukturen, som i virkeligheten påla masker på britiske borgere. Var de velmenende akademikere som tilbød sin ekspertise, eller konfliktfylte ideologer engasjert i en global bestrebelse for å kontrollere massene? Du avgjør.

Helomvendingen på maskeanbefalinger og forskrifter fra den britiske regjeringen og dens folkehelseeksperter i 2020 er en av de mange ufattelige politiske beslutningene vi var vitne til under Covid-tiden. I løpet av litt mer enn en måned snudde våre ministre, seniorforskere og medisinske ledere fra en holdning om gjentatte ganger å bønnfalle oss alle om ikke å bruke munnbind i samfunnssituasjoner, til en totalitær innføring av påbud om bruk av munnbind. Hvem var hovedansvarlig for denne bemerkelsesverdige U-svingen?

Basert på de nylige avsløringene fra tidligere helseminister Matt Hancock, ser det ut til at de politiske innfallene til Dominic Cummings (tidligere regjeringsrådgiver) og Nicola Sturgeon (Skottlands førsteminister) kan ha vært innflytelsesrike. Ikke desto mindre er det lite sannsynlig at de to politikernes særegenheter har vært tilstrekkelige til å oppnå en helomvending om bruk av maske, og støtte fra vitenskapelige ekspertrådgivere ville vært nødvendig. Hvilke akademikere utførte denne rollen som maskehåndhevere? Forbausende nok impliserer en grundig utforskning av SAGE-referater – og utarbeidelsen av en tidslinje over beslutningene – under opptakten til denne politiske reverseringen, en obskur tverrfaglig gruppe de fleste av oss aldri vil ha hørt om: DELVE, som står for Data Evaluation and Learning for Viral Epidemics.

Hva ekspertene mente før mars og i begynnelsen av april 2020

Tidlig på våren 2020 snakket folkehelseekspertene med en tunge. Her er noen påminnelser om deres kollektive visdom:

Når det gjelder bruk av maske, er vårt råd klart: Bruk av maske, hvis du ikke har infeksjon, reduserer nesten ikke risikoen i det hele tatt. Så vi anbefaler ikke det. Professor Chris Whitty, Englands chief medical officer (4. mars 2020).

«For det gjennomsnittlige medlemmet av publikum» er masker «egentlig ikke en god idé … folk kan sette seg i mer risiko enn mindre … Du kan faktisk fange viruset i masken og begynne å puste det inn. Dr. Jenny Harries, Englands assisterende sjeflege (12. mars 2020).

Det globale beviset er at masker i befolkningen generelt ikke fungerer. Professor Jason Leitch, Skottlands kliniske direktør (3. april 2020)

Vi anbefaler ikke masker for generell bruk. Professor Jonathan Van Tam, Englands assisterende sjeflege (3. april 2020)

Ekspertene var så tydelig forent i sin antimaske-holdning at Advertising Standards Agency (ASA) rundt denne tiden forbød reklame fra to selskaper på grunn av falske påstander om at munnbindene deres ville beskytte mot koronavirus. Denne intervensjonen fra ASA vant utvetydig støtte fra professor Stephen Powis (NHS Medical Director) som sa: «Ufølsomme foretak som ønsker å maksimere profitten ved å presse produkter som er i konflikt med offisielle råd, er direkte farlige og har med rette blitt forbudt.»

Det var tydelig at krav om massemaskering ikke ble vurdert på dette tidspunktet. Så hva skjedde så?

Den lunkne fasen: 7.-20. april 2020

I kjølvannet av den altfor korte perioden med tilregnelighet – da bruk av munnbind i samfunnsaktiviteter ble anerkjent som ineffektivt og sannsynligvis ville gjøre mer skade enn godt – foretok SAGE en periode med innsamling av informasjon, sondering av det akademiske landskapet, tilsynelatende på jakt etter en begrunnelse for utbredt maskering. To uker inn i den første nedstengningen hadde de kanskje en tørst etter flere restriksjoner eller bare reagerte på press fra media om å «gjøre noe». Imidlertid var ekspertenes tilbakemeldinger de mottok mellom 7. april og 20. april, generelt lunkne om den potensielle verdien av å presse masker på friske mennesker.

En rapport (datert 7. april) fra UNCOVER – en gruppe basert på universitetet i Edinburgh – konkluderte fra sin bevisgjennomgang at «Bruk av ansiktsmasker i samfunnet ikke var signifikant forbundet med en reduksjon i episoder av influensalignende sykdom» og at «Maskebruk alene, i fravær av andre forebyggende tiltak, er usannsynlig å være effektiv.» SAGE-referatet fra samme dato refererer også til arbeidet til NERVTAG (New and Emerging Respiratory Virus Threats Advisory Group) som tilsynelatende hadde uttalt at «økt bruk av masker ville ha minimal effekt (når det gjelder å forhindre at den ikke infiserte, generelle befolkningen blir smittet)».

Gitt dette sammenfallende rådet om at munnbind utgjorde en dårlig virusbarriere, aksepterte SAGE-ekspertene nå at ingen ytterligere retningslinjer for bruk av munnbind var indikert? Nei: to dager senere – som registrert i referatet fra 9. april – ba SAGE om mer informasjon, og ba om at NERVTAG produserte et nytt dokument om masker, «inkludert eventuelle aspekter ved atferd» (uthevelse tilføyd) knyttet til dem, «funderes på SPI-B etter behov». Medlemskapet i NERVTAG inkluderte trofaste forkjempere for Covid-restriksjoner som professorene Neil Ferguson, Malcolm Semple og John Edmunds. SPI-B (den atferdsvitenskapelige undergruppen av SAGE) ville ha anerkjent maskenes potensielle kraft for å «dytte» folk i samsvar med folkehelsediktater. Hvis du var innstilt på å søke validering for maskering av mennesker i samfunnet, kan man forvente at disse to gruppene skal levere.

Men kanskje overraskende forble både NERVTAG og SPI-B ikke overbevist om nettofordelene ved rutinemessig bruk av munnbind for friske mennesker.

I NERVTAG-papiret datert 13. april, med tittelen «Ansiktsmasker i samfunnet», var den overordnede konklusjonen: «Samlet sett er det utilstrekkelig bevis for å anbefale universell bruk av ansiktsmasker i samfunnet.» Spesielt oppsummerte de sine politiske alternativer som:

Universelle munnbind i samfunnet: ANBEFALES IKKE
Munnbind for alle i korte perioder med uunngåelig nærkontakt: KAN ANBEFALES
Munnbind i samfunnet for sårbare personer i korte perioder: ANBEFALT

Så bortsett fra de med betydelige eksisterende sårbarheter, var disse ekspertene imot å pålegge generalisert maskering av befolkningen. De viktigste SAGE-referatene fra 16. april gjenspeiler denne konklusjonen, og gjentar funnet om at «Bevis fra RCT-er er ufullstendige angående beskyttelseseffektene av ansiktsmasker når de brukes i husholdnings- eller samfunnsaktiviteter», og reiser ytterligere bekymringer om samfunnsmaskering, inkludert: forsyningsbegrensninger; er det praktisk mulig for transport- og butikkarbeidere å bruke masker en hel dag; og potensialet for å øke ferdighetene rundt andre restriksjoner (for eksempel sosial distansering). Merkelig nok, etter å ha gjentatt disse forskningsresultatene og deres reservasjoner om å pålegge ytterligere maskekrav, forplikter et tillegg til SAGE’s referater fra 16. april å gi revidert maskeveiledning innen uken som begynner 20. april. Videre, innenfor dette tillegget, er det en eksplisitt handling for Chief Medical Officer å produsere «et sammendrag av anbefalinger om bruk av ansiktsmasker som bygger på bevissyntese fra DELVE» [Min utheving]. Kanskje de allerede var klar over pro-maske kavaleriet som kom over horisonten?

I mellomtiden publiserte atferdsvitenskapens «spisse albuer» i SPI-B-gruppen sin artikkel 20. april der de fremhever potensialet for både fordeler og negative resultater ved å anbefale masker i samfunnet. Forutsigbart fremmer de ansiktsmasker som en måte å «demonstrere at et individ er opptatt av andres velferd og vedtar ønskede sosiale normer» – en effektiv håndhever av «ego» og «normativt press», for å bruke atferdsvitenskapens språk. Men i tillegg trekker de oppmerksomhet til noen av de uønskede implikasjonene av maskepåbud, inkludert «negativ evaluering og trakassering av mennesker som ikke bruker ansiktsmasker, noe som fører til splittelse som kan undergrave kollektiv solidaritet». Så dette var langt fra en rungende godkjenning av munnbind i samfunnet.

Så kom DELVE.

DELVE: Maskenes håndhevere

21. april 2020 sendte DELVE et dokument til SAGE med tittelen «Rapport om ansiktsmasker for allmennheten». Gitt det sterke innholdet og tonen i denne gjennomgangen – i sterk kontrast til tidligere analyser fra andre kilder – er det rimelig å foreslå at denne gruppen akademikere, fjernt fra det vanlige beslutningsapparatet mot Covid, primært var ansvarlig for å tvinge munnkurv på det britiske folket.

Med henvisning til en graut av svært selektive laboratorie- og observasjonsstudier, sammen med ville overestimeringer av graden av asymptomatisk overføring og en korrumpering av føre-var-prinsippet (å forutsette at intervensjonen er den trygge, standardposisjonen), ropte DELVE-gruppen til allmennheten om å dekke ansiktene sine med plast og tekstil. Deres hensikt var klar fra første setning i rapporten:

Ansiktsmasker er et viktig verktøy for fremover å håndtere overføring av COVID-19 i befolkningen generelt.

Kjernen i DELVEs feilaktige begrunnelse er å ignorere de konsistente funnene fra randomiserte kontrollerte studier om at samfunnsmaskering ikke oppnår noen merkbar reduksjon i viral overføring, ignorere de utbredte skadene forbundet med massemaskering, og deretter komme med tre usannsynlige påstander:

Påstand 1: Så mange som 80% av smittsomme mennesker har ingen symptomer. (Dette gjenspeiler i stor grad en manglende erkjennelse av at en asymptomatisk person som tester positivt ikke nødvendigvis er smittsom; Faktisk tyder forskning på at mennesker uten symptomer bidrar svært lite til utbredelsen av en pandemi.)
Påstand 2: Dråper utgjør en viktig overføringsmåte. (Likevel er det en voksende konsensus om at SARS-CoV-2-viruset hovedsakelig spres av mikroskopiske aerosoler, så å forvente at munnbind skal fungere som en barriere, er som å forvente at et tennisnett skal være ugjennomtrengelig for sand.)
Påstand 3: Munnbind reduserer spredningen av dråper. (Selv om de gjør det, gjør ugyldigheten av de to foregående påstandene denne i stor grad irrelevant.)

Basert på denne triaden av falske påstander bestemte DELVE seg for å påvirke nasjonal politikk ved å proklamere at «Utbredt bruk av kirurgiske og hjemmelagde ansiktsmasker blant publikum kan ha en betydelig formildende effekt på spredningen av Covid-19». På bakgrunn av DELVE-rapporten sluttet andre grupper med historier om å presse på for tøffere restriksjoner seg til kravet om å maskere Storbritannia. For eksempel rapporterte et dokument fra London School of Hygiene and Tropical Medicine at – basert på egen modellering, intet mindre – at høy overholdelse av ansiktsmaske kunne oppnå en «beskjeden innvirkning» på viral overføring. Den 21. april inkluderte SAGE-referatet en uttalelse om at «Det er nok bevis til å støtte anbefalingen om samfunnsmessig bruk av tøymunnbind.» Deretter, den 25. april, oppfordret British Medical Association regjeringen til å pålegge masker for allmennheten når folk er utenfor hjemmet.

Forutsigbart nok gikk regjeringen med på det. Fra og med 15. juni 2020 ble det påbudt med munnbind på offentlig transport, innendørs detaljhandel og fritidsfasiliteter, og – skammelig nok – på skolene. Unnlatelse av å godta denne statlige tvangen satte britiske borgere i fare for bøter, utelukkelse fra arbeid og deltakelse i hverdagen. Folk ble vanligvis trakassert og hetset for å velge å ikke dekke luftveiene med tekstil eller plast. Basert på tidslinjen beskrevet ovenfor, er det rimelig å konkludere med at DELVE først og fremst var skyldig i å innføre en begrensning som var både ineffektiv og skadelig, samt en grov krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter og friheter.

Men hva er DELVE, denne obskure gruppen som spyr ut halvsannheter og driver mainstream-fortellingen om ansiktsmasker?

DELVE: medlemskap og tilknytninger

DELVE er et initiativ sammenkalt av Royal Society (et britisk vitenskapelig akademi, «dedikert til å fremme fremragende vitenskap til fordel for menneskeheten»). Dette lærde samfunnet med et så høyt mål beskriver DELVE som: «En tverrfaglig gruppe … å støtte en datadrevet tilnærming til å lære av de ulike tilnærmingene land tar for å håndtere pandemien» (sic). Tilsynelatende har arbeidet til denne gruppen blitt «diskutert med og ønsket velkommen av regjeringen, som har sørget for at den gir innspill gjennom SAGE». Jeg kan ikke huske at denne ordningen ble delt med den britiske offentligheten på en Whitty og Vallance pressekonferanse i 2020, men kanskje jeg gikk glipp av det?

Royal Society har vært sterkt for begrensninger gjennom Covid-æraen, og dets forpliktelse til å tvangsmaskere er demonstrert av dets vertskap og promotering av DELVs policy-skiftende budskap på sitt eget nettsted, 5. mai 2020. Tro mot formen fulgte Royal Society opp dette med sitt eget sterkt pro-maske-rapport, den 26. juni 2020, der de spesielt roste verdien av masker for å formidle psykologiske meldinger som fremmer generell overholdelse av restriksjoner, og ga ytterligere vekt til premisset om at ansiktsmaske ble pålagt hovedsakelig som en metode for kontroll av folket, snarere enn å begrense viral spredning. Innen 10. juli 2020 fortalte Venki Ramakrishnan (Royal Society-presidenten) Guardian at «å nekte å bruke maske offentlig under COVID-19-epidemien skulle bli like sosialt uakseptabelt som promillekjøring eller ikke bruke bilbelte»

En inspeksjon av personene som er involvert i DELVE er også informativ. Gjennomgangen av medlemslisten til «styringskomiteen« – «en ekspertgruppe på høyt nivå for å overvåke arbeidet og formidle funn til regjeringens øverste vitenskapelige rådgiver og hans nettverk i regjeringen» – avslører at mange har nære tilknytninger, ikke bare med Royal Society, men med andre pro-restriksjoner og svært konfliktfylte organisasjoner som Wellcome Trust og Imperial College London (sistnevnte er hjemmet til erkemodelløren, professor Neil Ferguson). Medlemmer inkluderer: Devi Shridar, professor i global helse ved Edinburgh University, innehaver av en Wellcome Trust-etterforskerpris, grunnlegger av Global Health Governance Programme og med tidligere engasjement i World Economic Forum Council on the Health Industry; Demis Hassabis, en ekspert på kunstig intelligens hvis uttalte oppgave er å løse «intelligensproblemet» og deretter bruke kunstig intelligens «for å løse alt annet»; og Daniel Kahneman, professor i psykologi ved Princetown University og verdenskjent atferdsforsker. Så dette er noen av forskerne som bestemte seg for at det britiske folket ville bli tvunget til å bruke munnbind: en av medienes kjæledegge for nedstengning og stikk dem – tilnærmingen til håndteringen av pandemien, en glødende talsmann for transhumanisme og en amerikaner med ‘spisse albuer’.

Det var åpenbart ikke bare de uansvarlige forskerne ved SAGE som regisserte politikken gjennom Covid-æraen. Når det gjelder maskedekreter, spilte de skjulte teknokratene på DELVE en sentral rolle i å tvinge oss alle til å dekke ansiktene våre i samfunnssituasjoner. I et angivelig demokratisk og liberalt samfunn, bør anonyme påvirkere – utsatt for skjevhet og korrupsjon – ta beslutninger som trenger inn i alles liv? Jeg tror ikke det.

Dr. Gary Sidley er en pensjonert NHS Consultant Clinical Psychologist og medstifter av Smile Free-kampanjen. Han blogger på Coronababble.