Av Odd Handegård.
Syltynt bidrag av SV i budsjettforhandlingene for 2023
Som Audun Lysbakken sa på TV 29. november, består budsjettforhandlinger av kompromisser der resultatet blir en slags mellomting mellom partienes synspunktene. Forslag til påplussinger av utgifter, må dessuten kombineres med forslag til strykninger eller i alle fall ikke resultere i at utgiftene øker. I utgangspunktet fikk SV tilsynelatende forbedret situasjonen for de av oss som har det aller vanskeligst rent økonomisk. Men i realiteten dreier det seg om småbeløp som ikke bidrar særlig til økonomisk utjevning – barnetrygda blir f.eks. lik for alle, uansett hva foreldrene tjener. Og påplussingen på budsjettet er vesentlig lavere enn SV foreslo. Heller ikke skatteendringene er betydelige – litt mindre skatt for folk som tjener under 750.000 og litt mer for de som tjener over 1.2 millioner.
Men den viktigste grunnen til at 2023 får et fiaskobudsjett, er den måten SVs små tilleggsforslag blir finansiert på. SVs småbeløp blir dekket av de ekstraordinære inntektene energibransjen har hatt på grunn av underordningen av norsk energisektor i EUs energiforvaltning. Norske husstander og deler av næringslivet er flådd av bransjen for nesten 100 milliarder i året. Og det er bruken av litt av dette tjueriet som nå markedsføres som en seier for SV. Og i tillegg var finansminister Vedum frekk nok til å si at 40 milliarder av Statnetts bruk av sugerør hos folk flest, er en «bevilgning» fra Staten til oss alle.
Egentlig er det grunn til å tro at Ap og Sp i det opprinnelige budsjettet, hadde kalkulert med at SV kom til å kreve ekstrabevilgninger til folk med vanskelig økonomi – derfor hadde de planene klare for et «kompromiss» som de to partiene var enige om allerede i september. Også «budsjettdramatikken» var planlagt.
Heller ikke når det gjaldt oljesaken og u-hjelpa kom SV noen vei.
https://www.tv2.no/…/dette-betyr…/15315093/