Pentagon utnytter lover etter 9/11 for å føre «hemmelige kriger» over hele verden: Rapport

0
(Photo credit: US Army/Spc. Hubert Delany III)

Ved å utnytte «myndighet til sikkerhetssamarbeid» har det amerikanske forsvarsdepartementet ført krig på dusinvis av fronter uten å måtte rapportere til kongressmyndighetene.

The Cradle.

En rapport utgitt i forrige uke av Brennan Center for Justice ved New York University School of Law, beskriver hvordan det amerikanske forsvarsdepartementet (DoD) har fått lov til skjult utplassering av tropper og ført hemmelige kriger de siste to tiårene, i dusinvis av land over hele kloden.

Blant nasjonene i Vest-Asia som er berørt av disse såkalte ‘myndighet til sikkerhetssamarbeid’ er Libanon, Irak, Syria og Jemen. Imidlertid inkluderer de også mange afrikanske og latinamerikanske nasjoner.

Kjent som ‘myndighet til sikkerhetssamarbeid’, ble de vedtatt av den amerikanske kongressen i årene etter 11. september angrepene, og er en videreføring av 2001 Authorization for Use of Military Force (AUMF), et lovverk som har blitt strukket av fire påfølgende regjeringer.

Ifølge rapporten dekker AUMF «et bredt utvalg av terroristgrupper, den fullstendige listen som den utøvende grenen lenge holdt tilbake fra Kongressen og fortsatt holder tilbake fra offentligheten».

I denne tradisjonen følger «myndighet til sikkerhetssamarbeid» som blir misbrukt av Pentagon, seksjon 333 og seksjon 127e i tittel 10 i USAs kode (USC).

Seksjon 333 autoriserer den amerikanske hæren til å «trene og utstyre utenlandske styrker hvor som helst i verden», mens seksjon 127e autoriserer Pentagon til å «gi støtte til utenlandske styrker, paramilitære og privatpersoner som i sin tur støtter amerikanske antiterroroperasjoner», med en utgiftsgrense på $ 100 000 000 per inntektsår.

Men takket være den vage definisjonen av «støtte» og «trening» i lovteksten, har både § 333 og § 127e-programmer blitt misbrukt til å målrette «motstridende» grupper under en strukket tolkning av konstitusjonelt selvforsvar; de har også tillatt den amerikanske hæren å utvikle og kontrollere proxystyrker som kjemper på vegne av – og noen ganger sammen med – sine egne.

Som et resultat av dette, i dusinvis av land, har disse programmene blitt brukt som et springbrett for fiendtligheter, med Pentagon som ofte nekter å informere Kongressen eller den amerikanske offentligheten om deres hemmelige operasjoner under begrunnelsen at hendelsene er «for små til å utløse lovbestemte rapporteringskrav».

«Forskere og journalister avdekket seksjon 127e-programmer ikke bare i Afghanistan og Irak, men også i Kamerun, Egypt, Kenya, Libanon, Libya, Mali, Mauritania, Niger, Nigeria, Somalia, Syria, Tunisia og Jemen,» fremhever rapporten.

Forskere påpeker også at forsvarsmyndighetene «har gitt liten indikasjon på hvordan [de] tolker §§ 333 og 127e».

Enda mer bekymringsfullt, og en ignorering av skaden forårsaket av disse «anti-terror»lovene, utvidet den amerikanske kongressen nylig Pentagons myndighet til sikkerhets-samarbeid, spesielt med § 1202 i National Defense Authorization Act (NDAA).

Seksjon 1202 tillater den amerikanske hæren å tillate «irregulære krigføringsoperasjoner» mot «røverstater» som Iran eller Nord-Korea, eller «nesten-jevnbyrdige», som Russland og Kina.

Rapporten kommer på et tidspunkt da den amerikanske hæren og dens stedfortredermilitser anklages for illegalt å okkupere store regioner i Syria og Jemen, plyndre olje fra de krigsherjede landene, litt over et år etter at deres brutale okkupasjon av Afghanistan tok slutt. Videre avslørte en tidligere amerikansk embetsrepresentant på tirsdag, at anti-Iran militser blir bevæpnet i Den irakiske Kurdistanregionen (IKR), der både CIA og Mossad er kjent for å operere.


Forfattet av nyhetsdesken i The Cradle.

Pentagon exploits post 9/11 laws to wage ‘secret wars’ worldwide: Report

Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.

Forrige artikkelNy boligfattigdom med «klima» som påskudd
Neste artikkelOpprop: Norge må velge en ny vei i Ukrainakrigen
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).