oss 100 kroner!
Fremtiden til Mali har uforholdsmessig stor betydning for å bestemme konturene av den nye kalde krigens proxy-kamp mellom Den Gyldne Milliardens Frankrike og det Globale Sørs Russland i Afrika. Landets banebrytende lederskap setter pris på sin rolle i denne storslåtte strategiske konteksten og gjorde derfor klokt i å forsvare sitt demokrati ytterligere ved å forby alle franskfinansierte NGO’er Selv om det vil redusere sannsynligheten for latente trusler om fargerevolusjon, kan det også provosere Paris til å intensivere terrorisme.
Malis overgangsregjering har nettopp forbudt alle franskfinansierte frivillige organisasjoner som en del av sitt siste trekk for å øke «demokratisk sikkerhet”. Konseptet refererer til et bredt spekter av taktikker mot hybridkrig og strategier for å forsvare nasjonale demokratimodeller mot utenlandske trusler. I dette tilfellet innså Bamako endelig at de gruppene som er økonomisk knyttet til dens tidligere koloniherre faktisk fungerer som femtekolonner for å organisere en fargerevolusjon og trene terrorister til ukonvensjonell krigføring.
Båndene mellom Mali og Frankrike har forverret seg siden antiimperialistiske og multipolar-patriotiske elementer i det vestafrikanske landets væpnede styrker overtok makten i fjor, og denne trenden akselererte over sommeren etter at dens militære ledelse begynte å slå tilbake mot alle former for nyimperialisme. Ved å bli regionale pionerer på denne måten, utløste de den fallerte kolonimaktens vrede, som igjen forsøkte å destabilisere dem ved å støtte de samme terrorgruppene som Paris tidligere kjempet mot.
Les: Malis statsminister anklager Frankrike for å trene terrorister
Macron ble så opprørt i løpet av de siste månedene at han to ganger i desperasjon fornærmet afrikanere på veldig rasistiske måter for å diskreditere landets overgangsledelse, bare for å bli satt på plass av dem som svar. Dette bekreftet ytterligere Malis antiimperialistiske og multipolar-patriotiske styrke, og satte dermed i gang den raske omfattende utvidelsen av landets strategiske relasjoner med Russland som kulminerte med at Moskva utvidet den sårt tiltrengte støtten til landbruk og «demokratisk sikkerhet».
Den faktiske lederen for Global Revolutionary Movement (GRM) lovet tidligere å hjelpe alle sine afrikanske partnere med å helt fullføre sine avkoloniseringsprosesser, og siden Mali er en afrikansk pioner i denne forbindelse, følger det derfor at Kreml er ivrige etter å gjøre landet til et positivt eksempel for alle. For deres nyvunnede relasjoner har ikke bare som mål å forsvare Malis demokrati fra alle franskstøttede hybridkrigstrusler, men også å forvandle dette landet til et regionalt antiimperialistisk innflytelsesfyrtårn.
Axios avslørte i forrige måned Frankrikes planer om å slå tilbake mot Russland i sin tidligere koloniale «innflytelsessfære», som er sterkt avhengig av informasjonskrigføring med falske historier som påstår at Moskva og ikke Paris angivelig er kilden til alle afrikaneres problemer. Den kontrafaktiske og manipulerende tilnærmingen diskrediterte Frankrikes planer fra starten og viste hvor desperate de er etter å klamre seg til sitt synkende hegemoni over det samme kontinentet der det pleide å utøve enestående dominans.
Afrikas rolle i den nye kalde krigen er dessverre i ferd med å bli en slagmark mellom den USA-ledede Vestens Gyldne Milliard, som Frankrike er en «junior partner» av, og det i fellesskap BRICS– & SCO-ledede Globale Sør hvor Russland utøver innflytelsesrik ledelse med disse to de facto blokkene som kolliderer via stedfortredere på tvers av kontinentet om retningen til den globale systemforandringen. Den førstnevnte var å utsette det unipolare systemets sammenbrudd på ubestemt tid, mens den andre ønsker å akselerere utviklingen i retning multipolaritet.
I jakten på sine respektive mål, ønsker Frankrike å beholde sin nyimperiale dominans over sin tidligere koloniale «innflytelsessfære», mens president Putin forklarte under sin Valdai Club-tale sent i forrige måned at Russland ønsker å hjelpe alle afrikanske land med å styrke sin suverenitet. Deres stadig mer anspente konkurranse i Mali har allerede alle tegn på at en proxy-krig i gang, spesielt siden denne geostrategisk plasserte staten er en regional trendsetter.
Et eventuelt sammenbrudd for landets antiimperialistiske og patriotiske overgangsregjering i møte med Frankrikes begynnende hybride terrorkrig mot dem, kan dømme resten av Vest-Afrika til slaveri i uoverskuelig fremtid. Derimot ville dens russisk-assisterte motstand være et sterkt eksempel for nabolandene, det kunne inspirere de likesinnede elementene i deres væpnede styrker til å følge dens ledelse i å frigjøre folket fra Paris’ åk slik Burkina Fasos ser ut til å gjøre.
Fremtiden til Mali har derfor uforholdsmessig stor betydning for å bestemme konturene av den nye kalde krigens stedfortrederkamp mellom Den Gylne Milliardens Frankrike og det Globale Sørs Russland i Afrika. Landets banebrytende lederskap verdsetter sin rolle i dette gedigne strategiske spillet og har derfor klokelig tatt tiltak for å forsvare sitt demokrati ytterligere ved å forby alle franskfinansierte frivillige organisasjoner. Selv om det vil redusere sannsynligheten for latente trusler om fargerevolusjon, kan det også provosere Paris til å intensivere terrorisme.
Dette tatt i betraktning, er det for tidlig å erklære at Mali lyktes i å frigjøre seg fra Frankrikes nykoloniale åk med bare dette ene grepet, selv om det ikke er tvil om at landet har tatt et stort sprang i den retningen. Det forventes at fransktilknyttede fysiske trusler snart vil vise seg ettersom Paris forsøker å straffe Bamoko for å skape et regionalt forbilde der andre vestafrikanske stater kan bli inspirert til å følge etter ved også de å forby den fallerte kolonimaktens NGO-agenter.
Når vi ser fremover, vil disse forutsigbare terrordrevne truslene trolig tjene til å ytterligere forsterke den utvidelsen av strategiske relasjoner med Russland med fokus på «demokratisk sikkerhet»-samarbeid på alle områder. Det vil igjen få Frankrike til å prioritere sine informasjonskrigføringsoperasjoner mot disse to og samtidig fordoble treningen av flere terrorister, og dermed sannsynligvis heller før enn siden sette scenen for en stor kamp via stedfortredere i den nye kalde krigen i Vest-Afrika.
Originalen ble publisert på Substack-kontoen til Andrew Korybko:
