oss 100 kroner!
Av Kit Klarenberg, The Grayzone, 3. november 2022
Dokumenter innhentet av The Grayzone avslører planer om en gruppe fra britisk militæretterretning til å organisere og trene en skjult ukrainsk ‘partisan-hær’ med direkte instruksjoner om å angripe russiske mål på Krim.
Den 28. oktober skadet et ukrainsk droneangrep den russiske Svartehavsflåtens flaggskip i havnen Sevastopol på Krim. Moskva beskyldte umiddelbart Storbritannia for å ha hjulpet og orkestrert angrepet, i tillegg til å sprenge Nord Stream-rørledningene – de verste industrielle sabotasjehandlingene i nyere tid.
Det britiske forsvarsdepartementet utstedte en voldsom benektelse på anklagene, og stemplet de som «falske påstander av episke proporsjoner». Hvem enn som sto bak disse spesifikke angrepene, er mistanker om en britisk delaktighet i ødeleggelsen ikke ubegrunnet. Grayzone har innhentet lekkede dokumenter som beskriver operatører fra britisk militæretterretning som insisterer på en avtale med sikkerhetstjenesten til Ukrainas Odessa-avdeling om å opprette og trene en hemmelig ukrainsk partisan-terrorhær.
Planene deres ba den hemmelige hæren gjennomføre sabotasje- og rekognoseringsoperasjoner rettet mot Krim på vegne av den ukrainske sikkerhetstjenesten (SSU) – akkurat den typen angrep som man har sett de siste ukene.
Som The Grazyone tidligere rapporterte, var den samme gruppen av militære etterretningsoperatører ansvarlige for å utarbeide planer for å sprenge Krims Kerch-bro. Dette målet ble oppfylt 8. oktober i form av et selvmordsbombeangrep, som midlertidig deaktiverte det eneste forbindelsespunktet mellom Russland og Krim, og utløste en stor eskalering i Moskvas angrep på ukrainsk infrastruktur.
Disse planene ble produsert av en militærveteran ved navn Hugh Ward på forespørsel fra Chris Donnelly, en britisk operatør fra militæretterretningen mest kjent for å klekke ut det skjulte, utenriksdepartementet-finansierte informasjonskrigføringsprogrammet Integrity Initiative.
Les på steigan.no om Integrity Initiative
Planene ble sirkulert gjennom Donnellys private transnasjonale nettverk av militære tjenestemenn, lovgivere og etterretningstjenestemenn. Slike forbindelser på høyt nivå understreker at han langt fra er en passiv observatør i denne konflikten. Han har brukt sin stilling og sine kontakter til å sikre de nødvendige ressursene for å trene opp den hemmelige sabotørbataljonen for å angripe russiske mål på Krim. Denne raseringsstrategien vil garantert eskalere krigen, og undergrave ethvert momentum mot forhandlinger.
Det planlagte angrepet på Krim, merket som «støtte til maritime raidoperasjoner», hadde som mål å «degradere» Russlands evne til å blokkere Kiev, «uthule» Moskvas «krigsevne» og isolere russiske land- og maritime styrker på Krim ved å «nekte gjenforsyning til sjøs og over land via Kertsj».
Dokumentene innhentet av The Grayzone viser at disse planene er utført i nært samarbeid med Odessa-SSU, mens en politisk innflytelsesrik ukrainsk oligark ble benyttet for å finansiere ugjerningen.
Siden et vestlig støttet kupp styrtet Ukrainas valgte regjering i 2014, har Donnelly jobbet utrettelig for å oppildne stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina. Private notater skrevet av Donnelly og innhentet av The Grayzone i oktober avslører at hans begjær etter eskalering bare har blitt intensivert siden det russiske militæret invaderte Ukraina i februar.
I et brev 21. september til sin indre krets, uttykte Donnelly bekymring for at Biden-administrasjonen ikke hadde fullstendig forpliktet seg til full krig med Russland. Med henvisning til offentlige uttalelser fra tjenestemenn i Washington i håp om et forhandlet oppgjør mellom Ukraina og Russland, erklærte Donnelly (se nedenfor): «Denne amerikanske posisjonen må utfordres, sterkt og umiddelbart».
I en separat kommunikasjon, skjelte Donnelly Biden ut som «så uklok at det ikke var til å tro» for å advare om at Ukraina-konflikten kan føre til «dommedag».
Mens The Grayzone ikke kan bekrefte at de ukrainske angrepene på Krim er verket til Donnellys gruppe, gjenspeiler nylige hendelser strategiene og taktikkene som er skissert i dokumentene vi har fått tak i. Dessuten har angrepene bidratt til å oppnå de målene for eskalering som både Donnelly og den britiske regjeringen ønsker, og som gjorde at forhandlingene mellom Kiev og Moskva ble avbrutt i april.
Ukrainske «partisaner» opplært til å «skyte, bevege, kommunisere, overleve»
I følge dokumentene som er gjennomgått av The Grayzone, har et privat britisk militærselskap ved navn Prevail Partners fått kontrakt til å rekruttere og trene de hemmelige ukrainske partisankrigerne. Prevail ble grunnlagt av spesialstyrkeveteraner, inkludert tidligere Royal Marine Brigadier og Special Boat Service-sjef Justin Hedges.
Selskapet har hovedkontor ikke langt fra RM Hamworthy, et britisk elitetreningssenter, fylt med eiendommer som ligner bygater og en «improvisert område for bruk av eksplosiver» til å teste ut kampscenarier.
Programmets opprinnelse var et produkt av skjult lobbyvirksomhet utført i løpet av flere måneder av Donnelly, en MI6-veteran ved navn Guy Spindler, og Audrius Butkevičius, en tidligere litauisk forsvarsminister med langvarige bånd til det ukrainske sikkerhets-, militær- og etterretningsapparatet.
Flere hindringer dukket opp da Prevail-teamet startet sin innsats for å danne den hemmelige hæren. For det første uttrykte ukrainske tjenestemenn motvilje mot å skaffe til veie de betydelige summene som krevdes av Donnellys gruppe, spesielt mens vestlige stater pumpet milliarder inn i krigsinnsatsen. Britiske tjenestemenn var også vare på å sette bort opplæringstjenester til private entreprenører, kanskje av frykt for at de ville bli tatt på fersk gjerning eller til og med tiltalt for å ha engasjert seg i en slik provoserende aktivitet.
Innenfor Donnellys klikk ble det også reist bekymringer om Prevails første forslag. Alex Finnen, et medlem av den britiske hærens spioncelle Specialist Military Intelligence og utenrikskontorets mørke Russland-enhet, kommenterte i en e-post fra slutten av mars at Prevails tilbud var «veldig dyrt for hva det er,» med en anslått kostnad på $600 000 per partisan kriger per år – en indikasjon på at selskapet var «i selgers marked».
«Jeg mistenker at de har tatt det første tallet de tenkte på og deretter doblet det. Det må være mer diskusjon om hvordan og hva disse menneskene skal gjøre, advarte Finnen. «Partisaner bor i og blant folket. Det tyder på at du trenger folk fra hele Ukraina, i små grupper for å delta slik Prevail foreslår ‘provins for provins’. Hvordan skal de oppnå dette?»
Etter litt manøvrering ble det utarbeidet en foreløpig avtale 18. april mellom Prevail og dets implementeringspartner, et selverklært «London-basert krisehåndteringsselskap» ved navn Thomas i Winslow. I henhold til kontrakten skulle Prevail gjennomføre en gratis «kapasitetsvurdering» av Odessa-SSUs operasjoner, «deretter av andre store regionale SSUer og til slutt av sikkerhetstjenestene i hele Ukraina».
Selv om den første runden ikke ville bli fakturert, ville vurderingen til slutt bli utnyttet til å rettferdiggjøre en stor investering i partisanprogrammet.
Dette målet ble tydelig fremhevet i en Prevail-vurdering av en bataljon av den ukrainske hærens 24. brigade «som ble mobilisert for utplassering til frontlinjen». Notatet ble skrevet av Justin Hedges etter han besøkte en militær treningsbase i den vestlige byen Yavoriv, nær den polske grensen, i slutten av mai. Hedges ble ledsaget til basen av den britiske militæretterretningsveteranen Darren Liddle og to fra ukrainske spesialstyrker.
Invitasjonen til å delta «kom ikke fra» den ukrainske generalstaben, men «på regionalt nivå» – en referanse til Odessa-SSU. I løpet av 36 timer på Yavoriv-basen observerte Hedges og kompani en del av det han beskrev som en «utilstrekkelig» 12-dagers treningsøkt gitt til vernepliktige i alderen 20 – 58 år, hvor ingen av dem hadde tidligere militær erfaring, og som til slutt ville bli sendt til Popasna, «hvor russerne for tiden bryter gjennom [ukrainske] linjer».
Hedges bemerket et «veldig lavt antall instruktører; ingen fast pensum og doktrine; ingen enhetserfaring; ingen planleggingstrening» på kurset, med «uforsvarlig taktikk som blir undervist av uerfarne utenlandske trenere», noe som gjør at bataljonen «ikke er forberedt på det de møter».
Han vurderte at mange av de tilstedeværende «vet at når de blir sendt til frontlinjen… vil det være blodbad», spesielt gitt at den forrige bataljonen som fikk den samme 12-dagers treningen «led 60 drepte i løpet av de første 3 dagene».
«[Dette fører] uten tvil til uholdbare ulykkestall. Etter mitt syn er det uholdbart fra et menneskelig ressurs- og derfor politisk perspektiv på lang sikt», klaget Hedges. «Dette problemet kan ikke lenger løses; Treningsgapet må lukkes nå, ellers kan uholdbare antall ofre på grunn av utilstrekkelig trening bli politisk avgjørende til å tvinge Zelensky til å gi etter for Putin».
Derimot beskrev han Prevail-instruktører som «kvalifiserte og erfarne» med «kamperfaring», og posisjonerte Yavoriv som «egnet og sikker med passende disiplin og håndverk». Vi kan med andre ord hjelpe, og du trenger oss raskt.
Som en tidligere e-post i mai fra Spindler til Donnelly avslørte, var planene allerede i gang for å bruke basen til å undervise 40-manns grupper av partisaner hver fjerde uke over seks måneder om hvordan de kan «skyte, flytte, kommunisere, overleve,» sammen med å bo i skogen og «overleve». Praktikanter «med egnethet» skulle identifiseres og veiledes i «spesialistmoduler».
Etter hvert som planen utviklet seg, ble treningsplassen i Yavoriv flyttet til hemmelige steder i Hellas og Polen.
Til nå har det hemmelige britiske partisanprogrammet aldri blitt omtalt av den kommersielle pressen. Og som denne rapporten tydeliggjør, ble det gjort en betydelig innsats fra alle involverte aktører for å holde initiativet skjult for offentligheten.
Spesialstyrkeveteran Hedges anså statlig finansiering som «nødvendig for å sette dette programmet på veldig fast grunn». Han så for seg at sponsing kunne komme fra Storbritannia, USA, Ukraina, «eller til og med fra Baltikum / nordiske land». Hvis «separasjon av statlig finansiering fra aktiviteten» var nødvendig, kunne finansiering «skaffes ved flytende ‘donasjoner’ gjennom Prevails etablerte NGO, Rhizome Insights Ltd, en front som fungerer som selskapets «nåværende måte for finansiering av utstyr og opplæring», og lar den derfor forbli skjult for offentligheten.
«Dette er hvordan Prevail mottar donasjoner fra frivillige organisasjoner / privatpersoner for å finansiere utstyr og annen støtte på dette tidspunktet», forklarte Hedges, og bemerket at Prevail også diskuterte finansiering med kontoret til Lviv-ordfører Andriy Sadovyi, en av de rikeste oligarker i Ukraina og eieren av landets nyhetsnettverk Channel 24.
Donnelly tar sikte på Biden for å advare mot kjernefysisk «dommedag»
Chris Donnellys innsats for å eskalere Russland-Ukraina-konflikten har ikke gått ubemerket hen av britiske tjenestemenn. Så sent som 8. oktober i år ble han entusiastisk invitert av brigader Julian Buczacki fra den britiske hærens 1st Intelligence, Surveillance and Reconnaissance Brigade til å tjene som nøkkelrådgiver for Londons forsvarssjef, general Nick Carter og David Williams, Londons øverste sivile veileder i forsvarsspørsmål.
I en e-post samme ettermiddag, bare timer etter bombingen av Kertsjbroen, bemerket Buczacki at han nylig hadde vært «dypt i malstrømmen av krisearbeid» – og «at når det gjaldt det» hadde han anbefalt Donnelly å tjene som «de klokes råd» til Carter og Williams med den begrunnelse at de ville ha nytte av en ekspert på «avskrekking / eskalering og alt det der».
«Det ville ganske snart blitt gitt kontekst… jeg vil snart trappe opp som ACDS [Assisterende Chief of Defense Staff Military Strategy] (ikke offentlig ennå)», konkluderte Buczacki.
Donnelly svarte raskt at han ville være «glad» for å ta en så sentral rolle i Storbritannias rettsforfølgelse av stedfortrederkrigen. «Kort varsel» var «ikke noe problem,» skrev han, og la ved sin offisielle britiske regjerings sikkerhetsklarering, og to nylige kommentarer om konflikten i Ukraina han hadde sirkulert til nettverket sitt.
Innholdet i kommentarene hans gjør det klart at Donnelly ser på de utallige milliardene i våpenforsendelser som strømmer til Ukraina ved Bidens dekret som utilstrekkelige, og at han bekymrer seg for at Biden snart kan blidgjøre Putin ved å godkjenne forhandlinger.
President Joseph Biden skapte internasjonale overskrifter da han under en innsamlingsaksjon hjemme hos James Murdoch, sønnen til den høyreorienterte mediemogulen Rupert Murdoch, kommenterte at Putin «ikke tuller når han snakker om potensiell bruk av taktiske atomvåpen» og det var et veldig reell mulighet for at konflikten i Ukraina kunne «ende opp med dommedag».
I sin e-postutveksling med brigader Julian Buczacki den 8. oktober, klaget Donnelly over at den amerikanske presidentens «løse bemerkninger» var «så ukloke at det var ikke til å tro».
«Jeg er ikke sikker på hva det motsatte ordet av ‘avskrekking’ er, men Biden gjør det aktivt, dessverre», beklaget Donnelly. Han argumenterte for at Putins trusler om atomkrigføring burde betraktes som en bløff rettet mot å svekke Vestens vilje til å eskalere inntil total seier er oppnådd.
Tydeligvis, fra hans perspektiv, måtte noe gjøres for å hindre Washington i å godkjenne en forhandlet løsning som ville tilfredsstille noen av Russlands vilkår.
En ‘menneskelig bombe’ rammer Kertsjbroen
25. mai sendte Guy Spindler en e-post til Donnelly for å rapportere at han hadde snakket «et par ganger» med Butkevičius, den tidligere litauiske forsvarsministeren. Han kommenterte at Butkevičius hadde «gjort en utmerket jobb med å fjerne ukrainsk nøling med treningsstøtte, og har nå ført til at Prevails navn ble matet» inn i den britiske regjeringen og dens ambassade i Kiev – og derfor utenrikskontoret og MI6 – «som en potensiell leverandør».
Spindler bedømte Hedges som «positiv», ettersom britiske forsvarsministre «angivelig i prinsippet ikke lenger var i mot opplæringsløsninger i privat sektor». De eneste tingene som gjensto var å sikre offisiell godkjenning for slags gerilja-stil operasjoner, og «sikre at våre bidrag» – inkludert de fra Butkevičius – ble «riktig kompensert».
MI6-svennen la til at han hadde «veldig delt syn» på Hugh Wards «forskjellige planer» – en referanse til «støtte for maritime raidoperasjoner», og inviterte Donnelly til å «spille meg inn som du vil». Det ser ut til at planens ulike sabotasjeplaner er så hemmelighetsfulle og følsomme, at selv høytstående britiske etterretningstjenestemenn som er ansatt for å føre tilsyn med operasjonene, ikke er helt med på detaljene deres.
Grayzone avslørte tidligere Wards plan for angrep på Kertsjbroen som forbinder Krim med det russiske fastlandet. I henhold til disse planene ville kryssermissiler, spesialtrente dykkerteam eller undervannsdroner ødelegge broens betongpilarer, ettersom Ward så dem som den «svakeste delen» av strukturen.
Selv om Ukrainas SBU-sikkerhetstjenester til slutt valgte et lastebilbombeangrep, avbildet et minnefrimerke utstedt av Kiev bare timer etter bombingen to eksplosjoner på nøyaktig de punktene Ward antydet. Hastigheten frimerket ble gjort tilgjengelig tilsier sterkt at det var forberedt i god tid før angrepet.
Prevail utarbeidet også planer for alternative strategier. En presentasjon produsert av selskapet – med tittelen «Kerch Bridge information pack» – foreslo å sprenge et fartøy som fraktet ammoniumnitrat under en del av broen som ligger over et skipsleie.
Prevails modell for dette angrepet var Beirut-eksplosjonen i august 2020, der en massiv og mystisk detonert eksplosjon ødela den libanesiske hovedstadens havn, og gjorde betydelig skade i omkringliggende nabolag. Det private militærfirmaet bemerket godkjennende at de 552 tonnene ammoniumnitrat som eksploderte i Beirut «produserte et 140 meter bredt krater og et jordskjelv med en styrke på 3,3 på Richters skala», en mengde «mye mindre enn de 2754 tonnene» som angivelig ankom Krim på et russisk-leaset lasteskip i 2013.
Det er uklart hvorfor lastebilbombingsscenarioet til slutt ble valgt – kanskje fordi det ga en grad av plausibel benektelse for de som sto bak angrepet. Ukrainske tjenestemenn, etter først å ha feiret hendelsen, hevder nå at det var en russisk falsk flagg-operasjon.
I slutten av august styrket Russland dessuten beskyttelsestiltakene i og rundt Krim, som å flytte et S-300 missilforsvarssystem til halvøya, noe som kan ha nødvendiggjort en alternativ handling enn den som opprinnelig ble valgt.
Bombingen av Kertsjbroen involverte et kjøretøy fullpakket med eksplosiver og fraktet fra Odessa, Ukraina til Krim, via Bulgaria, Georgia og Armenia ved hjelp av forskjellige sjåfører på separate stadier av reisen. Den siste sjåføren var angivelig uvitende om selvmordsoppdraget.
Hvis britiske agenter faktisk hadde orkestrert angrepet på Kertsjbroen, trakk de sannsynligvis på tidligere operasjoner som hadde uhyggelig store likhetstrekk. I 2006 publiserte en NGO kjent som British Irish Rights Watch vitnesbyrd fra anonyme tidligere britiske etterretningsinformanter som avslørte at MI6 hadde ledet en terrorstrategi med falskt flagg kjent som «menneskelig bombe» i Nord-Irland.
Sivile ble festet i eksplosivpakkede kjøretøyer, deretter tvunget til å kjøre inn i militære sjekkpunkter, og påførte brannangrep på mål som drepte både soldater og sivile. Bølgen av bombeangrep økte lokale spenninger, og ga begrunnelse for drakonisk britisk statsundertrykkelse av provinsens katolske befolkning.
«Det er kjent at minst to agenter fra sikkerhetsstyrkene var involvert i disse bombingene, og det har blitt fremsatt påstander om at den menneskelige bombestrategien var ideen til britisk etterretning [uthevelse tilføyd]», uttalte britiske Irish Rights Watch i en medfølgende rapport.
Gitt innholdet i det lekkede materialet som er gjennomgått av The Grayzone, er det slående at eksplosivene som ble brukt mot Kertsjbroen har sin opprinnelse i Odessa. Denne byen ligger rett over Svartehavet fra Krim, og var vert for SSU-enheten som fungerte som grunnlaget for Donnelly og Prevails hemmelige terrorhær.
Russiske tjenestemenn har lenge uttalt at de anser Krim som russisk territorium, og at ethvert angrep på det vil krysse en knallrød linje og fremkalle en eskalerende reaksjon. Da Donnelly og teamet hans skisserte planer om å etablere en hemmelig ukrainsk «partisanhær», ser det ut til at dette var akkurat det de satte seg fore å gjøre.
Originalens tittel: Leaked documents: British spies constructing secret terror army in Ukraine
Kit Klarenberg er en gravejournalist som har spesialisert seg på å granske etterretningstjenestenes rolle når det gjelder å utforme politikk og forme opinionen.
Artikkelen er oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
