oss 100 kroner!
De allierte venter seg en utmattelseskrig som «kanskje vil vare i flere år» fordi begge sider «raskt vil bruke opp våpenforsyningene sine».
Etter at Washington og de andre NATO-medlemmene i åtte måneder brukt milliarder av dollar på å øse våpen og annet militært utstyr inn i Ukraina, så ser det ut som om ukrainernes krig for NATO begynner å mangle våpen, de alliertes våpenlagre er i ferd med å tømmes, ifølge Associated Press (AP)
«De allierte forventer at krigen vil fortsette flere måneder, kanskje år, Og da vil begge sider raskt bruke opp våpenforsyningene sine. Den som holder ut lengst vil seire», skriver reporteren.
Pentagonsjefen Lloyd Austin har sagt at Vestens politikk er «å svekke» Russland.
Denne ukrainske stedfortrederkrigen har for det meste tømt våpenlagrene hos både små og store NATO-medlemmer.
Dette har igjen ført til rop om å øke produksjonen hos nasjonenes militær-industrielle komplekser.
Noen land har sendt alle våpen fra Sovjet-tiden til Kiev. Og nå venter de på erstatning fra den amerikanske våpenindustrien, noe disse europeiske landene har stolt på i lang tid.
Tallin har brukt bortimot en tredel av forsvarsbudsjettet på Ukraina. Presset på våpenlagrene dukker fram «hele tiden» sier Estlands forsvarsminister Hanno Pevkur,.
Denne baltiske staten, har en nesten 300 km lang grense med Russland. Nylig vedtok de en økning i forsvarsbudsjettet på 42,5 % for å fylle opp lagrene.
Å holde vedlike krigen i Ukraina med våpen «fører til at vi fyrer av all reserve-ammunisjon. Det bare svies av», sier Dovilè Sakaliene, et medlem av Litauens parlament til AP.
«I visse situasjoner sitter vi igjen med et lite minimum», legger hun til.
Berlins forsvarsminister sier at «Forbundstatens lagre er begrenset, slik det også er i de andre europeiske landene».
AP-rapporten er blitt analysert av det tyske Kiel Institute, som avsløre: «Norge har sendt mer enn 45 % av sitt lager med howitzers.
Slovenia har sendt neste 40 % av sine tanks, og Den Tsjekkiske Republikken har sendt rundt 33 % av sine rakettsystemer».
På NATOs nylige forsvarsministermøtet i Brüssel bønnfalt Austin allianse-medlemmene å «grave dypt» for å skaffe Ukraina tilleggs-kapasitet for å kunne .sørge for «strategisk tap» for Russland.
Washington har lovet Kiev mer enn 67 milliarder dollar til krigsinnsatsen. Det tallet er større enn Moskvas totale militærbudsjett.
Medlemmer fra begge partier i kongressen planlegger nå nok en massiv hjelpepakke til Ukraina. Den vil koste minst 50 milliarder. Det vil bety at USA totalt bruker mer enn 115 milliarder dollar i Ukraina.
Så langt har USAs militære hjelp til Ukraina kommet opp i 17,5 milliarder dollar. En nylig redigert CBS-rapport, som inkluderer bakkestyrkene, forteller at bortimot 60 – 70 % av våpnene som blir sendt aldri når frontlinjene.
Washingtons massive finansiering av stedforstrederkrigen blir rapportert til å tømme USAs våpenlagre som nå er «ukomfortable små».
Men Pentagon vil ikke komme med data om sine lagre.
«Det Washington-baserte Stimsom Center research group antar at Ukraina-krigen har redusert USAs lagre med Javelin anti-tank-våpen med så mye som en tredel, og lagrene med Stinger-missilene med 25 %.
Den har også ført til press på artilleri-lagrene, fordi den USA-produserte M777 Howitzer ikke lenger produseres», sier AP-rapporten.
Før han ble forsvarsminister satt Austin i styret for Raytheon. Stringer-rakettene blir produsert av Raytheon. Også Javelins blir produsert hos Raytheon og Lockheed Martin.
I forrige måned godkjente det tyske parlamentets budsjettkomité en kontrakt på 560 millioner euro til 600 marine-styrte missiler, produsert av Raytheon
Berlin har også inngått langsiktige kontrakter om høyaktiv ammunisjon, inkludert Stingers.
Oversatt og bearbeidet av redaksjonen i Derimot.no.
