Flest i Oslo og Bærum som vil ha vindturbiner – i Nordmarka?

0
Montasje: Jan Ove Sporstøl

Av Ove Bengt Berg

Meningsmålinger kan være både et riktig og viktig tiltak i en politisk strid. Til å underbygge støtten til eget standpunkt. Da er det viktig med spørsmål som enkeltvis og som en del av helheten, er formulert sånn at en i størst mulig grad får de svara en ønsker.
Odd Handegård har tatt for seg en ny rapport fra senter for klimaforskning, Cicero. Der kommer det fram at folk i Oslo og Bærum er mest positive til vindkraft — andre steder i landet. Hvorfor spurte ikke Cicero om folks holdning til 500 til 1 000 nye vindturbiner i Nordmarka og på Kolsåstoppen?

I en meningsmåling for Klimarealistene i 2020, også omtalt på Politikus, kommer det fram at de som sier de mest merker klimaendringene i Norge, er unge kvinner på Grünerløkka. «Slår det villere, varmere og våtere været virkelig hardere til i Sofienbergparken» enn ellers i landet? Eller er det bare et uttrykk for at flere rundt Sofienbergparken veit hva de skal mene?
Begge disse undersøkelsene bekrefter at kjennskap til diskusjoner om problemet, og hva som føles som riktig å svare, «politisk korrekt», er svært viktig, kanskje avgjørende, for hva som en velger å svare. Den subjektive oppfatninga av værskiftingene på Grünerløkka kan ikke være i samsvar med realiteten. Mange Oslo- og Bærums-folk er sneversynte, men at de vil ha vindmøller alle andre steder enn i sitt naboskap, er mindre viktig enn at de kjenner godt til hva som er det «riktige» svaret.
Ciceros siste rapport skriver Odd Handegård nærmere om her, gjengitt fra hans Facebook-side med hans tillatelse og med Politikus sine mellomtitler:

Odd Handegård:

De siste par ukene har det sirkulert påstander i media om at det norske folk er i ferd med å endre oppfatning av vindkraftutbygging i Norge. Grunnlaget er en ny rapport utarbeidet av klimastiftelsen Cicero ved UiO. Som kjent er det slik at de svarene man får i en meningsmåling, vanligvis avhenger av hvordan spørsmålene stilles, som igjen avhenger av hvem som er oppdragsgiver og av hvem det er som betaler for rapporten.

Å spørre om «stemmer med» eller «stemmer ikke» med egen mening, gir automatisk flere «stemmer med»
Nå er det vanskelig å se at Cicero har formulert spørsmålene «galt». Cicero innrømmer riktignok at – ikke spørsmålene – men de aktuelle svaralternativene kan ha påvirket svarfordelingen: I stedet for den tradisjonelle løsningen å spørre om folk er enige eller uenige i utsagn i spørreskjemaet (ja/nei), har man spurt om et utsagn «stemmer» eller «ikke stemmer» med egen oppfatning. I sosiologisk forskning er det dokumentert at en slik endring vil tendere til at svargiverne støtter utsagnet. Når Ciceros undersøkelse ber om svar på: «Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land», betyr det en tendens til flere positive svar når et «ja/nei»-svar erstattes med svarmuligheten «utsagnet stemmer/utsagnet stemmer ikke».

Helheten og formålet med undersøkelsen viktig for hva vi svarer
Kanskje litt finurlig sosiologi, men det interessante er at svarfordelingen i den aktuelle analysen fra Cicero i tillegg (og i enda større grad) påvirkes av andre trekk ved undersøkelsen. For det første dreier Ciceros undersøkelse om klimaspørsmål – dataene skal være «nyttig kunnskap i omstillingen til et lavutslippssamfunn». Alle spørsmål i undersøkelsen handler derfor om klimapolitikk: Altså om menneskeskapt klimautvikling (som tas som gitt), om fossilbiler, bompenger, CO2-utslipp, rødt kjøtt, matsvinn, fritidsreiser, CO2-avgifter etc. Når spørsmålet om vindkraft stilles i en slik sammenheng, er det liten tvil om at svarene påvirkes av de øvrige spørsmål.

For det andre:

De som spørres, påvirkes ikke bare av andre spørsmål i undersøkelsen,
men også av den generelle samfunnsdebatten i Norge.
Også den handler som kjent i stor grad om den globale klimasituasjonen.
Alle aviser og TV-stasjoner skriver daglig at klimaproblemet er klodens alvorligste problem
og at vindkraft i Norge kan bidra til å kloden består, også om 100 år.

Motstanden mot vindkraft i Norge er flerdoblet i perioden 2018-2021
De fleste som er interessert i energipolitikk, gjennomskuer naturligvis slikt tøv. Men «vanlige folk», uten spesiell interesse for energipolitikk, påvirkes uten tvil av dette vrøvlet. – Ut fra alt dette, er det faktisk ganske oppsiktsvekkende at motstanden mot vindkraft i Norge er flerdoblet i perioden 2018-2021, selv om Cicero nå har funnet at det skal ha blitt noen få flere tilhengere av vindkraft fra 2021 til 2022 (side 16 i vedlagte rapport).

En mediestorm for at menneskene bestemmer været
Tenk om motstanderne av vindkraft hadde disponert et tilsvarende propaganda-apparat som energibransjene ekkokammer disponerer. Det lille vi har, nemlig et lite antall Facebook-sider, gjør selvfølgelig en utmerket jobb. Virkningen av FB-sidene og alle de leserinnleggene vi skriver, vil i tida framover vokse, når vindkraftutbygging lokalt vil bli prioritert av myndigheter og bransje utover høsten og vinteren. Det er i de norske kommunene utbyggingen av vindkraft i Norge vil bli avgjort, og der har vindkraftmotstanderne betydelige strategiske fordeler fordi debatten må bli lokal – og relevant.

Spørsmålet Cicero ikke vil stille
En ting til fra Ciceros undersøkelse – den viser at Oslo/Bærum skiller seg ut både ved i stor grad å slutte seg både til ordinære klimatiltak, og trolig til vindkraftutbygging i Norge.
Altså: Det området i Norge der det er opplest og vedtatt at vindturbiner ikke skal bygges (Nordmarka, Kolsås etc.), synes holdningen til vindkraft mest positiv til vindkraft – andre steder i landet. Et naturlig spørsmål til Cicero er derfor å be instituttet neste år om å føye til et spørsmål om holdningen til utbygging av 500-1000 vindturbiner i Nordmarka/Kolsås. Det ville få dramatiske konsekvenser for Ciceros statistikk.


Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.