Eventyrfortelling om nordnorsk industri- og kraftutbygging

0
Eventyrfortelling om det lovede land - bare vi gjør som kraftspekulantene ønsker / Shutterstock

Av Odd Handegård.

Den 7. oktober sto det en artikkel i Nordlys av adm.dir. i Bodøregionens utviklingsselskap (BRUS), Elnar Holmen: «Et krafttak for industrien». Innholdet var omtrent identisk med hva den store bataljonen av direktører, redaktører og kraftpolitikere stort sett skriver, inkludert adm.dir. i Troms Kraft, men budskapet var enda mer ekstremt:

Holmen hevdet at «det er over 100 industrietableringer i planlegging» i Nord-Norge, og at behovet for vindkraft i nord er enormt. Dette, skrev han, framgår av «en analyse vi har utarbeidet i BRUS». Jeg spurte straks på Nordnorsk debatt om Holmen kunne legge ut rapporten slik at påstandene kunne sjekkes, men ettersom rapporten ikke dukket opp, sendte jeg en mail til Holmen. Etter en liten pause, fikk jeg disse opplysningene den 10. oktober:

«Den samlede analysen er p.t. ikke offentlig tilgjengelig, slik du ber om». Analysen er utarbeidet på vegne av våre eiere og Statnett. De «etableringsselskapene vi nevner har søkt om reservasjon (av kraft) hos nettselskapene, og slike reservasjoner er unntatt offentlighet». I en ny mail den 11. oktober skrev Holmen at kraftbehovet i Nord-Norge er på i alt 8000 MW, altså i underkant av 70 TWh. – Litt av en opplysning. Nord-Norges faktiske kraftoverskudd varierer årlig mellom 5 og 8 TWh, noe som viser at behovet for ny vindkraft i praksis ikke kan skaffes. Navnet på eventuelle bedrifter vil, ifølge Holmen, angivelig bli publisert seinere, i en rapport fra Sintef.

Det er altså slik energi- og konsulentselskapene jobber. De refererer til at det er i gang en voldsom planlegging av industri og vindkraft både i nord og sør – men konkret informasjon om faktiske forhold er det vanskelig å få. Det er umulig å sjekke hva som er realiteter, og hva som er eventyr. Eventyrene om industriutbygging skal bidra til å få i gang en enorm utbygging av vindkraft vi i utgangspunktet ikke trenger.

Hulheten i argumentasjonen er åpenbar: Mest mulig norsk vannkraft skal eksporteres til EU, og norske husstander skal – i stedet for vannkraft – etter hvert basere seg på ustabil vindkraft og en kraftforsyning der man risikerer perioder med kraftpauser og utkoplinger. Den vanvittige strømprisen skal vedlikeholdes i sør, og kopieres i nord.

Ps. I mailen til meg, legger Holmen ved en utredning fra Telemark om kraftbehovet der. Det burde kanskje være et argument for vindkraft i Oslofjorden og Holmenkollen, ikke i Nord-Norge.

Montasje: Jan Ove Sporstøl

Forrige artikkelSvar til noen som er uenige med meg om det som skjer i Ukraina
Neste artikkelLeserinnlegg: – La det ikke være noen tvil: Russland vinner