oss 100 kroner!
Av professor Gerald Sussman, CovertActionMagazine, 12. September 2022.
Del 1 kan leses her: Ukraina: CIAs 75 år gamle proxy | steigan.no
Senator Harry Truman, kom i 1940 med en beryktet erklæring som svar på Operasjon Barbarossa: «Hvis vi ser at Tyskland vinner, bør vi hjelpe Russland, og hvis Russland vinner, burde vi hjelpe Tyskland og på den måten la dem drepe så mange som mulig.» Dette viste hvilken liten respekt han hadde for det russiske og andre sovjetiske folk – noe som ble tydeligere da han ble president.
I løpet av sin tid i Det hvite hus, bidro USA til å gjenoppbygge vesteuropeisk industriell kapasitet (i stor grad for å hindre kommunister og sosialister i å vinne valg), men han lanserte også en krig mot Nord-Korea, og ødela nesten alle strukturer i landet gjennom bombing, inkludert brann- og napalmvåpen.
Han initierte den kalde krigen, eskalerte massivt militærbudsjettet, organiserte NATO og brukte atomvåpen på sivile befolkninger i Hiroshima og Nagasaki, i stor grad for å blokkere de allierte sovjeterne fra å få territorium i Japan i de siste dagene av krigen.
Kanskje Trumans mest destruktive initiativ var opprettelsen av CIA, et monster som han senere hevdet kom ut av kontroll, Truman fortalte en venn «Jeg ville aldri ha gått med på utformingen og grunnleggelsen av Central Intelligence Agency tilbake i førtisju, hvis jeg hadde visst at det ville bli det amerikanske Gestapo» ,men som president støttet han dets hemmelige aktiviteter i Øst-Europa.
Det umiddelbare målet var Sovjet-Ukraina, som CIA håpet, gjennom sine hemmelige prosjekter, å «sprekke fra hverandre» med sabotører bak fiendens linjer.
CIAs oppgave var en overdragelse fra OSS, den andre verdenskrigs hemmelige aksjonsbyrå, som hadde jobbet med partisangrupper som motsatte seg nazi-okkupasjonen. I Ukraina snudde USA ganske enkelt fienden ved å støtte nazistiske opprørsorganisasjoner som kjempet mot Sovjetunionen, landet som nettopp hadde reddet Europa fra Hitlers tredje rike.
CIAs plan, en del av sin «stay behind»-virksomhet i Sentral- og Øst-Europa, var luftforsyninger til ukrainere i de ultranasjonalistiske gruppene, spesielt OUN-B, som ville innebære smugling av våpen, bruk av skjulte kommunika-sjonsoverføringer, spioner, kommandosoldater, bandittvirksomhet, snik-mordere og sabotasje.
Nedgradert, hemmelig CIA-historie viser at byrået nektet å utlevere krigsforbryteren Bandera (OUN), til Sovjet, for å holde den underjordiske bevegelsen og arbeidet med destabilisering i Ukraina intakt.
I stedet er det to grener av CIA, Office of Policy Coordination (OPC) for hemmelige operasjoner og Office of Special Operations (OSO) for hemmelige prosjekter, som den amerikanske regjeringen ga dekning for, begge beskyttet OUN og jobbet tett med den anti-sovjetiske, Ukrainas opprørshær (UPA) «for psykologisk krigføring rettet mot polske, tsjekkoslovakiske og rumenske mål som grenser til Ukraina.»
OPC og OSO «er enige om at den ukrainske organisasjonen [Ukrainian Supreme Council of Liberation], det styrende organet i OUN, tilbyr uvanlige muligheter for penetrasjon av Sovjetunionen, og bistår i utviklingen av underjordiske bevegelser bak jernteppet.»
CIA-operasjonen fikk kodenavnet PBCRUET-AERODYNAMIC, basert på et topphemmelig dokument datert 17. juni 1950.
OUN
OUN-kongressen i august 1939 krevde en «etnisk ensartet» stat, et konsept som eskalerte etter 1941 med sitt engasjement for en «rensingsoperasjon mot alle fiender av rasen». Ukrainas jøder, rundt 1,5 millioner mennesker, ble nesten utryddet av tyskerne, hjulpet av OUN’s ukrainske opprørshær, ukrainsk politi, og av vanlige ukrainske borgere. OUN består av en rekke ukrainske fascister, nazister og andre ekstreme elementer, men inkluderte også slovakiske Hlinka Guards, ukrainske SS fra 14. Grenadier Waffen-SS (Galicia) Division, og leiesoldater fra tysk SS.
Massemordet på polakker (anslått fra 100.000 til 200.000) eskalerte i 1943, igjen aktivt forbundet med UPA. OUN-UPA samarbeidet også med tyskerne om å sortere ut tusenvis av ukrainske russere for utryddelse. Dens selvutnevnte «statsminister», Yaroslav Stetsko betegnet russere som en barbarisk, ikke-europeisk rase, nedstammet fra mongoler og hunere.
Etter krigen så ikke USA noe problem med å jobbe tett med Stetsko som i sin egen biografi (1941) skrev:
«Jeg anser marxismen som et produkt av det jødiske sinnet, som har blitt brukt i Moskovitt-fengselets folk av det Moskovittisk-Asiatiske folket ved hjelp av jøder. Moskva og jødeskap er Ukrainas største fiender og bærere av korrupte bolsjevikiske internasjonale ideer…. Jeg støtter derfor jøde-ødeleggelsen og hensiktsmessigheten av å bringe tyske metoder for å utrydde jødeskap, til Ukraina, og hindre deres assimilering ….»
Hverken hans galskap, nazistiske dødsleirer eller de tre millioner russiske krigsfangene som døde i konsentrasjonsleirer eller det ytterste barbariet til de tyske og allierte invasjonene, endret retningen på amerikansk offisiell tenkning om hvordan høytstående nazister og fascister kunne være nyttige for Amerikas krig mot sovjetisk sosialisme. Stetsko fikk en varm velkomst i Washington, hvor han ble lovprist av Ronald Reagan og George H.W. Bush som en anerkjent leder av Anti-Bolshevik Bloc of Nations, som opprinnelig var en tysk, nazistisk formasjon (notert av Stephen Dorril), og permanent ABN-delegat til World Anti-Communist League.
Del 3: Tilbakeslag for CIA og ukrainske nazister, mange finner en trygg havn i Tyskland og spesielt USA (O. merknad)
Gerald Sussman er professor i internasjonale forhold og forfatter av en rekke bøker, inkludert Branding Democracy: U.S. Regime Change in Post-Soviet Eastern Europe (2010).
Prof. Sussman kan kontaktes på sussmang@pdx.edu. For mer informasjon, se hans nettside på: https://www.pdx.edu/global-studies/profile/gerald-sussman.
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell
