oss 100 kroner!
Tidligere leder av SPD og grunnlegger av det tyske partiet Linke tar et hardt oppgjør med tysk utenrikspolitikk. Oscar Lafontaine skriver at «Videreføringa av dagens politikk fører derimot til utarming av store deler av befolkningen, ødelegger hele deler av tysk industri og utsetter Tyskland for risikoen for å bli involvert i en atomkrig.»
Tyskland fungerer som en vasall av USA i Ukraina-krigen
Av Oscar Lafontaine, Berliner Zeitung.
For de aller fleste tyske politikere og journalister begynte krigen i Ukraina 24. februar 2022. Med dette synet, som utelukker den komplette forhistorien til den russiske hærens invasjon av Ukraina, kan Tyskland ikke bidra til fred.
Dikteren Aeschylus er kreditert med setningen: I krig er sannheten det første offeret. Det følger at for å finne fred, må man vende tilbake til sannheten, eller rettere sagt, til sannferdighet. Og dette inkluderer det faktum at hver krig har sin forhistorie. Og forhistorien til Ukraina-krigen begynner med selvbildet til USA om at det er en utvalgt nasjon med rett til å være og fortsatt forbli den eneste supermakta.
Derfor må USA gjøre alt for å forhindre fremveksten av en annen verdensmakt. Dette gjelder ikke bare Kina og Russland, men også for EU eller i fremtiden kanskje for India eller andre stater. Hvis du godtar denne påstanden og samtidig vet at USA har det desidert største militærapparatet i verden, kan du komme til den konklusjonen at det er best å søke tilflukt under vingen til denne ene verdensmakten.
«Tyskland er ikke et suverent land»
Dette hensynet er imidlertid bare riktig hvis beskyttelsesmakta forfølger en fredelig utenrikspolitikk og ikke militært omringer framvoksende rivaler, stadig provoserer dem og dermed aksepterer risikoen for krig. Hvis den beskyttende makta har militære anlegg på territoriet til sine allierte som den fører sine kriger fra, så truer den ikke bare seg sjøl, men også dens allierte med en aggressiv geopolitikk.
Ramstein flyplass, for eksempel, var og er uunnværlig for amerikansk krigføring i Midtøsten, Afrika og Ukraina. Derfor, når amerikanerne fører kriger, er Tyskland alltid et parti for krig, enten det liker det eller ikke. Fordi han hadde sett denne forbindelsen, ønsket for eksempel ikke Charles de Gaulle at NATO, det vil si USA, skulle ha militære anlegg på fransk jord. Et land, sa han, må kunne bestemme sjøl om krig eller fred.
Det faktum at Tyskland ikke er et suverent land ble klart igjen da USAs krigsminister Lloyd Austin inviterte til en konferanse i Ramstein der vasallstatene måtte bidra til Ukraina-krigen. USA hevder selvfølgelig å ha bestemmelsesrett over hvorvidt et land som Tyskland kan sette i gang en energiforsyningslinje som Nord Stream 2 i drift.
Krig med lang historie
Forhistorien til Ukraina-krigen inkluderer også vurderinger fra amerikanske strateger om at Ukraina er en nøkkelstat når det gjelder dominans på det eurasiske kontinentet. Av denne grunn, ifølge president Carters tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver, Brzezinski, i en bok fra 1997 med tittelen «Den eneste verdensmakten», må Ukraina gjøres til en vasallstat av USA.
Mens kunnskapsrike amerikanske politikere som George Kennan advarte mot å gjøre Ukraina til en militær utpost på Russlands grense, fortsatte presidenter Clinton, Bush, Obama, Trump og Biden å presse NATOs østlige ekspansjon og gjenopprustning av Ukraina, sjøl om Russland hadde påpekt i mer enn 20 år at de ikke ville akseptere amerikanske tropper og raketter på sin ukrainske grense.
Senest med kuppet på Maidan i 2014 viste USA at de ikke var innstilt på å ta hensyn til Russlands sikkerhetsinteresser. De installerte en amerikansk marionettregjering og gjorde alt de kunne for å integrere Ukrainas væpnede styrker i NATO-strukturer. Felles manøvrer ble holdt og den russiske regjeringens konstante innvendinger ble overhørt.
Ingen stat bør sette opp raketter fra en rivaliserende makt på grensa til en atommakt uten varslingstider og rettferdiggjøre dette naivt med det frie valget av allianse.
I denne sammenhengen brukes det ondskapsfulle argumentet om at hver stat har rett til fritt å velge sin allianse. Men ingen stat bør sette opp raketter av en rivaliserende makt på grensen til en atommakt uten varslingstider og rettferdiggjøre dette naivt med det frie valget av allianse. Tenk om Canada, Mexico eller Cuba tillot kinesiske eller russiske tropper på sitt territorium mens de tillot missilbaser som Washington kunne nås uten forvarsel.
Siden den cubanske missilkrisa i 1962 har vi visst at USA aldri ville akseptere dette og, i tvilstilfeller, risikere en atomkrig. Det følger av dette at en aggressiv supermakt ikke kan lede en «defensiv allianse». Etter alle erfaringene de siste tiårene, hvor lang tid vil det ta for Tyskland endelig å forstå at det må ta sin sikkerhet i egne hender og gjøre seg uavhengig av USA?
Det var tyske politikere som så faren ved amerikansk politikk og forsøkte å etablere en uavhengig tysk utenrikspolitikk. Willy Brandt visste for eksempel at etter andre verdenskrig måtte fred bli funnet med Russland og dets østeuropeiske naboer. Han oppfordret til nedrustning og avspenning og var overbevist om at sikkerhet ikke kan oppnås i konflikt med hverandre, men bare sammen. Helmut Kohl forhandlet frem tysk enhet med Gorbatsjov og erkjente at fred og samarbeid med Russland var en forutsetning for en europeisk fredsorden.
Hans-Dietrich Genscher mistet til tider amerikanske politikeres gunst fordi han fryktet en begrenset atomkrig i Europa og derfor gjorde alt for å forby kortdistansemissiler og taktiske atomvåpen fra tysk og europeisk territorium. «Genscherisme» ble et skittent ord i Washington. Klaus von Dohnanyi påpekte nylig i sin utmerkede bok «National Interests» igjen holdningen til noen amerikanske strateger om at man godt kunne føre en atomkrig begrenset til Europa .
Slik forhindrer man eskalering
For tida er en utenrikspolitikk som setter Tysklands interesser i forgrunnen ikke engang å få øye på. De ledende politikerne i «trafikklyset», Scholz, Baerbock, Habeck og Lindner, er lojale amerikanske vasaller. Scholz er for gjenopprustning og er stolt over å kunne kunngjøre våpenleveranser til Ukraina med stadig kortere intervaller. Han oppfører seg som om han aldri hadde hørt om Willy Brandts politikk for Øst-Europa og avspenning. FDP’s utenrikspolitikk domineres av våpenlobbyisten Strack-Zimmermann, som etterlyser nye våpen til Ukraina annenhver dag.
De Grønne har endret seg fra et parti som kom fra den tyske fredsbevegelsen til det verste krigspartiet i den tyske Forbundsdagen. Annalena Baerbocks uttalelser om at vi skal «ødelegge Russland» må kalles fascistiske. Det største opposisjonspartiet er også fraværende. Som tidligere ansatt i den amerikanske finansgiganten Blackrock er CDU-styreleder Friedrich Merz en lojal atlantisk, krever enda flere våpenleveranser og ønsket til og med å stenge Nord Stream 1.
Tysk utenrikspolitikk skader vårt lands interesser og er ikke et bidrag til fred i Europa. Den trenger en fullstendig reorientering. Hvis det er fare for krig mellom atommakter på grunn av USAs geopolitikk, er det tysk og europeisk politikks oppgave å gjøre alt som er mulig for å holde vårt territorium utenfor denne konflikten.
Europa må koble seg fra USA og spille en meglende rolle mellom de rivaliserende verdensmaktene. Sammen har Tyskland og Frankrike potensial til å bygge en uavhengig europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Det er på tide å komme i gang. Vi kan ikke alltid stole på forsvarlig militært personell for å forhindre en kjernefysisk katastrofe i tilfelle en krigersk eskalering. Positive eksempler er den sovjetiske marineoffiseren Archipov, som forhindret nedskytingen av en atomtorpedo i den cubanske missilkrisa, eller den sovjetiske oberst Petrov, som i 1984 bestemte seg for å hindre atomangrepet som faktisk var beordret for denne saken.
Det er på tide å slutte å overlate fredsinitiativer til den tyrkiske presidenten Erdogan alene. Hvis USA ved egen innrømmelse ikke er forberedt på å arbeide mot våpenhvile og en rask slutt på krigen i Ukraina, er dette europeernes eksistensielle interesse.
Grunnleggeren av Pink Floyd, Roger Waters, har rett når han påpeker at fred fortsatt kan oppnås på grunnlag av Minsk-avtalene. Hvis USA derimot erklærer at målet er å svekke Russland slik at det aldri igjen kan starte en lignende krig, er det ren kynisme. Hvor mange flere ukrainere og russere skal dø til USA har kommet tilstrekkelig nær sitt geopolitiske mål om å svekke Russland avgjørende?
Europa har nå de høyeste energiprisene
Europeiske industribedrifter er i ferd med å migrere og etablere nye filialer i USA. De enorme ordrene for den amerikanske våpenindustrien og den ublu fortjenesten fra den miljøskadelige amerikanske fracking-industrien gjør det også rikelig klart hvem som drar nytte av denne krigen og sanksjonene.
I lys av denne situasjonen bør selv trafikklyspolitikere som er uerfarne i utenrikspolitikken forstå at det ikke er noen vei utenom. Et første skritt ville være å presse på for våpenhvile, presentere en fredsplan og sette Nord Stream 2 i drift.
