oss 100 kroner!
Moon of Alabama, 3. september 2022.
Den 24. august besøkte den britiske statsministeren Boris Johnson Kiev:
Sammen med den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky ved Mariyinsky-palasset, sa Johnson at Ukraina «kan og vil vinne denne krigen».
Johnsons besøk var startsignalet for den lenge annonserte ukrainske ‘motoffensiven’ mot Kherson.
I begynnelsen av april hadde Johnson oppfordret og besøkt Kiev for å stoppe velutviklede fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina:
«Russiske og ukrainske forhandlere så ut til å ha blitt foreløpig enige om rammene for en forhandlet midlertidig løsning», skrev Fiona Hill og Angela Stent. «Russland ville trekke seg tilbake til sin stilling den 23. februar, da de kontrollerte deler av Donbass-regionen og hele Krim, og i bytte ville Ukraina love å ikke søke NATO-medlemskap og i stedet motta sikkerhetsgarantier fra en rekke land.»
Nyhetene fremhever virkningen av tidligere britiske statsminister Boris Johnsons forsøk på å stoppe forhandlingene, som journalist Branko Marcetic bemerket på Twitter. Beslutningen om å bryte avtalen sammenfalt med Johnsons besøk til Kiev i april, hvor han angivelig oppfordret Ukrainas president Volodymyr Zelensky til å avbryte samtalene med Russland av to hovedårsaker: Putin kan ikke forhandles med, og vesten er ikke klar for at krigen skal ende.
I løpet av de siste månedene har Storbritannia trent flere tusen ukrainske soldater og deres offiserer. Sammen med ukrainske spesialstyrker planla Storbritannias hemmelige tjeneste MI6 en spesiell operasjon for Ukraina for å gjenvinne kontrollen over atomkraftverket Zaporizhzhia på sørsiden av reservoaret Kakhovka Dnepr. Dette ble planlagt å sammenfalle med et besøk av IAEA-inspektører til ZNPP, lenge utsatt av Ukraina.
Kherson-offensiven startet 30. august på fem fronter. Den var dømt til å mislykkes. Tre av disse forsøkene på å vinne terreng holdt av russiske tropper feilet. Den ene ble stoppet etter å ha tatt noen små landsbyer uten strategisk verdi. Det eneste «vellykkede» angrepet var over Inhulet-elven nær Andriivka i retning av demningen og elvekrysset som stenger Kakhovka Dnepr-reservoaret.
Planen var vanvittig fra start. Hele området er en flat, åpen steppe. Soldatene ville ha måttet opprette en 50 kilometer lang korridor gjennom åpent fiendtlig område. Byene langs veien er for det meste små landsbyer med enetasjes boliger som gir lite beskyttelse. De ukrainske styrkene har ikke luftforsvar eller luftangrepsevne for å gi dekke til fremrykkende tropper. Deres artillerievne er en tidel av det russiske i området. Det var tydelig fra begynnelsen at dette var et selvmordsoppdrag.
Det sies at den ukrainske militærkommandoen var imot dette oppdraget. Men Zelensky-regimet beordret det til å fortsette. Det var under politisk press fra sine utenlandske støttespillere for i det minste å vise en viss suksess.
Angrepet ble satt i gang 30. august. Det ukrainske militæret opprettet tre elveoverganger over Inhulet nær Andriivka. Dette stinket lang vei. Hvorfor ødela ikke det russiske luftvåpenet eller artilleriet umiddelbart disse overgangene?
Det var tydelig at dette var en felle.
I en CNN -artikkel, skrevet av den beryktede ‘etterretningsstenografen’ Natasha Bertrand, tok det amerikanske militæret avstand fra den kommende katastrofen:
I oppbyggingen til den nåværende ukrainske motoffensiven oppfordret USA Kyiv til å holde operasjonen begrenset både i mål og geografi for å unngå å bli strukket ut og fastlåst på flere fronter, sier flere amerikanske og vestlige tjenestemenn samt ukrainske kilder til CNN.
Disse diskusjonene involverte å engasjere seg i «krigsspill» med Kiev, sa kildene – analytiske øvelser ment å hjelpe de ukrainske styrkene til å forstå hvilke styrkenivåer de måtte mønstre for å lykkes i forskjellige scenarier.
Ukrainerne vurderte i utgangspunktet en bredere motoffensiv, men begrenset de siste ukene oppdraget sitt mot Kherson-regionen i sør, sa amerikanske og ukrainske tjenestemenn.
…
Tjenestemenn sier også at de tror det nå er økt paritet mellom de ukrainske og russiske styrkene. Men de har vært nølende med å betegne den ukrainske operasjonen – som så ut til å begynne mandag i den sørlige provinsen Kherson – som en sann «motoffensiv».Hvor vellykket Ukraina sannsynligvis vil være med å gjenvinne tapt territorium er fortsatt et åpent spørsmål, sier kilder kjent med den siste etterretningen til CNN.
I tre dager sendte det ukrainske militæret inn bataljon etter bataljon. Dette var gode profesjonelle tropper trent av Storbritannia. De var utstyrt med moderniserte polske T-72 stridsvogner og ekstra-pansrede nederlandske infanterikampvogner (YPR-765 IFV). Men mens disse styrkene var i stand til å skape en dypere front, ville den snart bli deres grav.
Som jeg skrev 1. september:
Den ukrainske Kherson-offensiven fortsetter til tross for ekstremt store tap. Rybar-kartet viser en av aksene der den ukrainske hæren fortsatt prøver å presse seg frem etter å ha blitt drevet ut fra Bruskyns’ke.
Området er flat åpen steppe uten dekning for tropper å gjemme seg. Den russiske siden er langt overlegen på artilleri og har luftherredømme. Den som beordret ukrainerne til å presse denne selvmordskampanjen under disse omstendighetene, er skyldig i drap og bør sitte i fengsel resten av livet.
Den 1. september, samme dag som IAEA-delegasjonen skulle ankomme, gjorde ukrainsk side et vågalt angrep for å ta ZNPP. Men russisk side var blitt advart. De to bølgene av ukrainske spesialstyrker, også trent av Storbritannia, ble drept mens de krysset reservoaret eller falt i bakhold så snart de hadde landet. De endte opp døde. IAEA-inspeksjonen gikk som planlagt.
Jeffrey Kaye @jeff_kaye – 21:18 UTC · 2. september 2022
FNs generalsekretærs talsperson Stephane Dujarric sa torsdag:
«Vi er glade for at den russiske føderasjonen gjorde alt for å holde våre inspektører trygge»!
Jeg forventer at den tradisjonelle pressen unnlater å rapportere dette.
Link til Interfax-rapport
På offensivens tredje dag var broene over Inhulet-elven fortsatt intakte. Den russiske taktikken var åpenbar. En ordning som tidligere hadde blitt brukt på Karkiv-fronten:
Will Schryver @imetatronink – 22:28 UTC · 2. september 2022
Sannheten om Kherson-‘offensiven’ er skrevet på kartene slik at alle kan se: AFU-angrep; Ru slår dem hardt og trekker seg så tilbake; AFU fremskritt; Ru slår dem igjen, men trekker seg mer tilbake; AFU legger til styrker til fronten; Ru flankerer dem med full kraft og kutter av bak; felle lukket; fisk i tønne.
Sent i går gjorde det russiske luftvåpenet sin første virkelige oppvisning i denne ‘motoffensiven’. Den angrep ukrainske frontstyrker i den lille landsbyen Bezimene med rundt 24 tradisjonelle bomber på 500 kilo. Dette avsluttet eksistensen av landsbyen og alle ukrainske styrker i den.
Det russiske flyvåpenet fortsatte deretter med å ødelegge alle elveoverganger over Inhulet.
De ukrainske styrkene ble fanget:
De har ett valg. Gi opp, vifte med hvite flagg eller dø.
Her er den nåværende Rybar-oversikten over den større Kherson-regionen. Alle ukrainske forsøk i denne «motoffensiven» har ikke gitt noen betydelig fremgang.
Antallet ukrainske ofre er enormt. Rapporter fra Odessa, Nikolaev og Kryvy Rih snakker om tusenvis av sårede. Mange flere har dødd. Hundrevis av ukrainske stridsvogner og infanterikampkjøretøyer ble ødelagt eller tatt av russiske tropper.
Den 128. ‘fjellangreps’-brigaden fra den ukrainske Transkarpatia-regionen var involvert i hovedangrepet og ble knust. (Hvorfor bruke spesialister i ‘fjellangrep’ på den åpne steppen?) Guvernøren i regionen beordret angivelig en sørgedag.
Den russiske siden har nå satt i gang noen egne angrep for å få tak i områder og byer ukrainerne hadde holdt på en stund. Ukrainerne kjemper for å mobilisere lokale reserver i Nikolaev for å motvirke disse.
I ‘vestlige’ medier, medskyldig i Zelensky-regimet, er det som at hverken det blodige nederlaget til ‘motoffensiven’ i Kherson eller forsøket på raid mot ZNPP noen gang har skjedd.
Den eneste omtalen av det jeg fant i New York Times er dette:
I en uttalelse hevdet det [det russiske forsvarsdepartementet] at russiske styrker hadde fanget to grupper ukrainske kommandosoldater, opptil 60 soldater til sammen, som krysset Dnipro-elven i båter for å sabotere eller ta anlegget.
Totalt sett var «motangrepet» på Kherson en fullstendig fiasko som forutsigbart endte med å ødelegge Ukrainas viktigste militære reserver og en stor del av beholdningen av tunge kjøretøyer det hadde mottatt fra ‘vesten’.
ZNPP, som var hovedmålet for hele operasjonen, er fortsatt i russiske hender og nå sikret ved tilstedeværelsen av en permanent IAEA-delegasjon.
bruno bertez @BrunoBertez – 7:27 UTC · 3. september 2022
«IAEA er der for å bli så lenge det er nødvendig. Vi drar ikke.» [IAEA-direktør] Grossi sa: «For de som kan ha intensjoner om anlegget, har det en viktig stabiliserende effekt å vite at internasjonale inspektører er der, som vitner og kan informere umiddelbart hva som skjer».
Hoder i Kiev bør og vil sannsynligvis rulle over dette. Men det er ikke nok. De i London som kom opp med denne gale ideen burde fjernes fra stillingene sine.
I mellomtiden har USAs president Joe Biden bedt om 13,7 milliarder dollar i ekstra penger til Ukraina.
Han vil kjempe mot Russland ned til den aller siste ukraineren. En kamp Russland ikke ønsker, men er sikret å vinne.
Kan Biden holdes ansvarlig for dette?
Denne artikkelen ble publisert av Moon of Alabama: The Ukrainian ‘Counteroffensive’ Was Destined To Fail – Today It Did So
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
