oss 100 kroner!
Av Jan Christensen.
Regjeringa har vedtatt å forlenge midlertidig strømstøtte til husstandene i Sør-Norge til og med mars 2023. I mangel av varige ordninger er sånt selvsagt bra. Selv om det fortsatt betyr at staten tar mye med den ene hånda og gir mindre tilbake med den andre.
I forrige måned nådde spotprisen på strøm i Østlandsområdet nye rekorder. Omtrent fem ganger høyere enn i august i fjor, eller i gjennomsnitt kr 4,30 for hver kilowatt-time.
Om ditt strømforbruk var jevnt på alle døgnets timer, gjennom hele august, ville det betydd at du betalte kr 1,60 for kilowattt-timen – altså dobbelt så mye som på samme tid i fjor – mens staten dekket de resterende kr 2,70. Men – siden du høyst sannsynlig brukte mest strøm da døgnprisen var høyest, i morgenrushet og rundt middagstider, ble statens tilskudds-andel mindre og det du sjøl betalte mer.
Minst 2 kr?
I så fall betalte du over 15 ganger mer for strømmen enn det den kostet å produsere, og det attpåtil for en strøm som egentlig er «din». Fordi våre kraftverk er offentlig eid.
Det offentlige tjener mer på dagens strømpriser enn det som gis tilbake i form av støtte. For hver ekstra krone som tjenes, gis under halvparten tilbake.
Med i regnestykket om dyr strøm, hører også nettleie. Som kommer i tillegg til selve strømprisen. For vanlige husstander kan denne være nærmere 1000 kroner i måneden, avhengig av forbruk. Her gis ingen strømstøtte. Mens fokuset har vært på spotprisene, har mange nettleieselskaper nå doblet sine avgifter.
Hva skjer når strømstøtten faller bort?
Om strømprisene holder seg på samme nivå som i dag, vil de fleste få store problemer.
En husholdning som for august får en total strømregning på 2.500 kroner, vil minst få doblet sin regning.
Ekstra årlige strømutgifter på 30-40.000 kroner vil ikke være usannsynlig.
Selv om mange husstander kan klare dette, gjennom omprioriteringer, vil det for andre ødelegge hele økonomien. For disse kan økt bostøtte, det vil si at strømstøtten blir en del av bostøtten, bli nødløsningen. Fra å være en almen støtteordning, vil strømstøtten da kun bli for de aller fattigste.
For nordmenn flest vil fortsatt høye strømpriser bety ytterligere innstramming i levestandarden. Dette er da også i tråd med råd som gis av ledende «internasjonale» økonomer: Folk har det for godt i Norge. Vanlige folk har fått for stor del av samfunnskaka. Nordmenn må ned på europeisk nivå.
Europeiske priser på energi er en del av denne «kuren». I neste omgang kan vanlige arbeidsfolk måtte tåle lønnsnedslag – om vi skal klare å konkurrere «på like vilkår» med Europa. Lave strømpriser blir ikke lenger næringslivets konkurransefordel.
Sånt vil være i strid med EØS-regelverket.
På sikt går vi da mot en slags samling i bånn.
Den norske velferdsstaten demonteres.
Våre lønninger, pensjoner og tjenester harmoniseres med EU-landenes. For noen kan det kanskje bli en trøst med billigere matvarepriser, selv om også det vil ha sin pris: Mindre sjølberging, større importavhengighet, avfolking av utkantstrøk, sentralisering.
Sett i et sånt perspektiv blir dette med strømpriser en slags spydspiss. Tapes denne kampen, må vi være forberedt på stadig flere forverringstiltak.
På dagsorden nå står nasjonal kontroll over egen vannkraft. Dette er også et viktig krav i forbindelse med den kommende strømdemonstrasjonen, i Oslo mandag 19. september.
Stortinget må avvise ytterligere tilslutning til ACER, EUs energibyrå, og allerede inngåtte avtaler må endres eller sies opp. Det er vi her i Norge som skal bestemme en eventuell strømeksport til Europa. Ikke EU – som for lengst har spilt fallitt med sin energipolitikk.
På sikt må strømmen igjen bli en del av vår infrastruktur. Det betyr en strømpris uten urimelig fortjeneste, bestemt av våre folkevalgte og frakoblet Nordpool, useriøse strømselskaper, ACER og alskens markedsmekanismer.
Det er blåøyd å tro at vi kan få til dette uten samtidig å si opp EØS-avtalen – som bør erstattes med et likeverdig handels-samarbeid med EU.
Fram til en sånn erkjennelse vinner flertall, må vi jobbe for allmenne og varige støtteordninger som både ivaretar husholdningenes og næringslivets behov, og som samtidig har mekanismer for strømsparing og fornuftig energibruk.
Jan Christensen
