oss 100 kroner!
Tendensen har vært der en stund og tallenes tale sier det samme: de pågår en stille av-dollarisering av verdensøkonomien. I øyeblikket ser dollaren riktignok veldig sterk ut, særlig målt mot den stadig svakere euroen. Men la dere ikke lure, skriver, Ruchir Sharma i Financial Times: «So don’t be fooled by the strong dollar. The post-dollar world is coming.» En spesiell grunn til å merke seg det han skriver er at han er leder av Rockefeller International, så det kan kalles stalltips fra hestens egen munn.
Sharma skriver:
Denne måneden, da dollaren steg til nivåer sist sett for nesten 20 år siden, påkalte analytikere det gamle Tina-argumentet (det er ikke noe alternativ) for å forutsi flere gevinster framover for den mektige dollaren.
Det som skjedde for to tiår siden antyder at dollaren er nærmere å nå toppen enn å øke ytterligere. Selv da amerikanske aksjer falt i dotcom-busten, fortsatte dollaren å stige, før den gikk inn i en nedgang som startet i 2002 og varte i seks år. Et liknende vendepunkt kan være nær. Og denne gangen kan den amerikanske valutaens nedgang vare enda lenger.
Langvarig underskudd
Når et land har et vedvarende underskudd på driftsbalansen som overstiger 5 prosent av bruttonasjonalproduktet, er det et pålitelig signal om økonomiske problemer som kommer. Det er mest sant i utviklede land, hvor disse episodene er sjeldne, og konsentrert i kriseutsatte nasjoner som Spania, Portugal og Irland. Det amerikanske underskuddet på driftsbalansen er nå nær den 5 prosent-terskelen, som den bare har brutt én gang siden 1960. Det var under dollarens nedgang etter 2001.
Nasjoner ser valutaene sine svekkes når resten av verden ikke lenger stoler på at de kan betale regningene sine. USA skylder for tida verden en netto $18tn, eller 73 prosent av USAs BNP, langt over grensa på 50 prosent som ofte har varslet tidligere valutakriser.
Valutaimperier varer ikke evig
Siden 1400-tallet har de siste fem globale imperiene utstedt verdens reservevaluta – den som oftest brukes av andre land – i gjennomsnittlig 94 år. Dollaren har hatt reservestatus i mer enn 100 år, så dens regjeringstid er allerede eldre enn de fleste.
Økt handel i andre valutaer
Sørøst-Asias største økonomier betaler i økende grad direkte til hverandre, og unngår dollaren. Malaysia og Singapore er blant landene som gjør lignende ordninger med Kina, som også utvider tilbud om renminbi-støtte til nasjoner i økonomisk nød. Sentralbanker fra Asia til Midtøsten setter opp bilaterale valutabyttelinjer, også med den hensikt å redusere avhengigheten av dollaren.
I krisetider brukes en sterk dollar som nødhavn
Dette er ikke en tillitserklæring til den amerikanske økonomien, og det er verdt å minne om at bullish analytikere ga den samme grunnen til å kjøpe teknologiaksjer ved sine siste toppvurderinger: det er ikke noe alternativ. Det endte dårlig. Tina er aldri en levedyktig investeringsstrategi, spesielt ikke når det grunnleggende blir dårligere.
Så ikke la deg lure av den sterke dollaren. Post-dollar-verdenen kommer.
Kinas fremste avis: USAs uansvarlige pengepolitikk driver fram av-dollarisering
Den offisielle kinesiske avisa Global Times er av samme oppfatning, og mener at USA sjøl bidrar sterkt til å framskynde dollarens fall.
Etter etableringen av Bretton Woods-avtalen i 1944 har den amerikanske dollaren dominert verdenshandelen og de globale finansmarkedene. Selv om investeringer i dollar fortsatt er attraktive i finansmarkedene ettersom investorer ser etter en trygg havn, kan en de-dollariseringsbevegelse allerede ha begynt i verden. På jakt etter en løsning for svingninger i valutakurser, vil sannsynligvis flere virksomheter søke av-dollarisert handelsoppgjør og skifte til lokale valutaer for oppgjør.
Statistikken viste at Kina overgikk USA og ble den største handelsnasjonen i verden fra 2013. USA har mistet sin lederrolle i internasjonal handel, og nå er motivasjonen for å unngå risikoen for valutakurssvingninger sannsynligvis katalysatoren for de-dollarisering i verden. I lys av USAs uansvarlige pengepolitikk, vil en de-dollarisering sannsynligvis være begynnelsen på oppløsningen av Washingtons dollarhegemoni.
Kommentatoren Wen Sheng skriver i GT at USA sjøl er ansvarlig for at tendensen til av-dollarisering forsterker seg: Washington has only itself to blame for growing de-dollarization trend.
