oss 100 kroner!
Fristen for å legge innhøringssvar på «forslag til endringer i fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet» er mandag 22. august.
Alle som er engasjert i kampen mot de naturødeleggende vindkraftprosjekter bør sende inn høringssvar hit.
Som inspirasjon for skriving av høringssvar legger vi ved svaret fra Motvind Salten:
Svar på høring vedrørende forslag til endring av fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet:
1. Først og fremst ønsker vi å protestere mot måten denne høringen er fremlagt på. Høringen er lagt til midt i fellesferien med svarfrist 8. august (utsatt til 22 august etter påtrykk fra blant annet Motvind Norge), og med samtlige dokumenter på byråkrati-engelsk. Departementet har ikke hatt «tid» til å oversette dokumentene til norsk, er visst nok forklaringen. Dette forhindrer store grupper av den norske befolkningen til å kunne ta stilling til direktivendringene som her foreslås, noe som i seg selv er et stort demokratisk problem. Videre synes vi det er interessant at den norske innledningen til denne høringen ikke nevner ordet «vindkraft» en eneste gang. Høringen gjelder jo i høyeste grad vindkraftutbygging. For øvrig finner vi det merkelig at Motvind Norge (med sine 20000 medlemmer) ikke står som mottaker for denne høringen. Motvind Norge er utvilsomt interessent i saken. Nok en forglemmelse? Samlet sett kan ikke dette sees på som annet enn en provokasjon, og vil følgelig bidra til å svekke tilliten til våre politikere. Dette er en utvikling som ingen er tjent med.
2. EU’s forslag til direktivendringer er fullstendig i utakt med de siste års demokratiprosesser innen vindkraftutbygging. Fremleggingen av Nasjonal ramme for vindkraft i 2019, førte til massive protester fra folket. Norske politikere innså at vindkraftutbyggingen i Norge ikke kunne gjennomføres uten lokal forankring og demokratiske prosesser. Dette bidro til at kommunene fikk økt medbestemmelse, og kunne velge selv hvorvidt de ønsket vindkraftprosjekter i kommunen. NVE utarbeidet også en rekke anbefalinger, om nye krav og prinsipper innenfor konsesjonsbehandlingen. Dette skulle bidra til å sikre medvirkning fra interessenter og styrke kvaliteten i konsesjonsprosessen. Sentrale norske politikere gikk ut offentlig og uttalte at de «hadde lært» av tidligere gjennomførte konsesjonssaker for vindkraft. Nå skulle vi få ryddighet i prosessene. Det er ingen tvil om at EU’s nye forslag til direktiver vil «slå bein under» denne politiske utviklingen, dersom dette blir godkjent av myndighetene. Det er tydelig at formålet med endringene er å få gjennomført flest mulig vindkraftprosjekter på kortest mulig tid, og til lavest mulig kostnad. I denne sammenheng er EU villig til å forenkle og forkorte konsesjonsprosedyrene. Dette gjelder både kravene til behandlingstid og kravene til konsekvensutredninger (ikke minst på miljøsiden). Dette vil i mange tilfeller kunne medføre hastevedtak av prosjekt, uten grundig konsekvensutredning på natur, fiskeri, fugle- og dyreliv. Det vil også høyst trolig gå ut over muligheten for lokal medvirkning i prosessene. Motvind Salten protesterer derfor kraftig på disse direktivendringene, da dette vil medføre avgivelse av nasjonal kontroll over norsk vindkraftpolitikk, herunder også svekke norsk lokaldemokrati, som står sterkt i det norske samfunn. EU legger her i alt for stor grad føringer på hvordan Norge skal gjennomføre sin vindkraftpolitikk. Vi mener bestemt at norske myndigheter er bedre skikket til å avgjøre hva som er «tilstrekkelig» bra miljøutredning, og hvorvidt lokaldemokrati, naboer og andre interessenter i nærområdet har hatt tilstrekkelig muligheter for å belyse saken fra flere sider. Innføring av dette direktivet, vil utvilsomt heve konfliktnivået til nye høyder. Det norske folk forventer «selvbestemmelse» over våre egne naturområder, og kommer ikke til å akseptere en overkjøring fra EU på dette området.
3. Kort om «særlig egnede områder for fornybar energi». I forslaget lanseres et «to-spor» system hvor man skiller mellom prosjekter i områder som er spesielt egnet for spredning av fornybare prosjekter, og prosjekter som ligger utenfor disse områdene. Prosjekter som blir gruppert innenfor «særlige egnede områder for fornybar energi», vil kunne gjennomføres uten en spesifikk miljøkonsekvensvurdering på prosjektnivå, da det her forutsettes at disse prosjektene ikke vil ha vesentlig innvirkning på miljøet). Myndighetene skal her kun gjøre en rask screening av søknaden for å avgjøre om det er stor sannsynlighet for at prosjektet vil kunne gi «betydelige uforutsette skadevirkninger». Etter at denne screeningsprosessen er gjennomført, vil prosjektet kunne godkjennes uten videre. Vi stiller oss også undrende til hvilke områder i Norge som vil kunne egne seg til behandling innenfor dette sporet. Ifølge direktivforslaget (15C) skal det utpekes områder som ikke forventes å ha vesentlige effekter på miljøet. For dette formålet skal prioriteres kunstige og bebygde overflater som tak, transportinfrastrukturområder, parkeringsområder, avfallsanlegg industriområder med mer. Et vesentlig moment i denne sammenheng må være at Norge ligger i et arktisk strøk med stort snøfall og frost store deler av året. Det vil følgelig, pga fare for is-kast, være direkte uansvarlig å anlegge vindkraft i områder hvor folk ferdes (f.eks i boligfelt, næringsområder eller langs transportårer). Vindkraft i tettbygd strøk vil i stor grad begrense folks alminnelige ferdselsfrihet og således også påvirke folkehelsen. Ved utredning av miljøkonsekvenser, må selvsagt også ta høyde for lydforurensning/infralyd, samt lysforurensning (herunder skyggekast), som i høyeste grad påvirker folkehelsen. Vi frykter at EU vil påtvinge Norge å kjøre flere prosjekter inn i sporet «spesielt egnet område for fornybar energi». Lokalbefolkning og berørte av denne utbyggingen vil i så fall være sjanseløse, i et system rigget for hurtig godkjenning. Motvind Salten protesterer derfor kraftig på saksbehandlingsrutinene knyttet til prosjekter under kategorien «spesielt egnet for fornybar energi». Dette er en direkte uansvarlig og udemokratisk politikk som norske myndigheter umulig kan gå god for.
4. Endringene i direktivene er ikke i samsvar med EU’s proposjonalitets-prinsipp. Endringene i disse direktivene er svært omfattende. De vil gripe direkte inn i medlemslandenes muligheter for en grundig og demokratisk prosess. Inngripen begrunnes i all hovedsak med den geopolitiske situasjonen som følge av Russlands invasjon av Ukraina, samt høye energipriser. La det først være klart at dette dokumentet i all hovedsak ble forberedt i 2021, og følgelig lenge før krigen i Ukraina. Det virker særdeles merkelig å bruke den sikkerhetspolitiske situasjonen som argument for utvidede krav til fornybar kraft. Det naturlige for å sikre EU i en eventuelt eskalert konflikt vil være å reversere en del av energipolitiske grepene de gjorde før krigen startet. Det vil i praksis bety åpning av atomkraftverk, kullkraftverk og sikre forsyninger av olje og gass. Ut ifra et sikkerhetspolitisk perspektiv er ikke økt elektrisering en god strategi. Hva gjør vi når hele bilparken og maskinparken er elektrifisert, og Putin trekker ut «støpselet». Det er ingen tvil om at elektriske anlegg vil være sårbare mot sabotasje, og følgelig vil det være enkelt for Russland å lamme EU ytterligere. Motvind Salten protesterer følgelig på EU sin begrunnelse om at dette er en nødvendig prosess som følge av krigen i Ukraina. Dette er kun et godt forsøk på å lure politikerne til å ta forhastede beslutninger på vegne av sitt folk.
5. Avsluttende kommentar Det er mange flere av utsagnene i denne direktivteksten, som burde vært omtalt. Mye av argumentasjonen fra disse EU-byråkratene er kort og godt hårreisende. Hele direktivet er gjennomsyret med forakt for naturvern og naturtap, og forakt for lokaldemokratiet og de interessenter som berøres direkte av disse alvorlige inngrepene. Fokus i direktivendringen er kostnadseffektivitet og økt rettsikkerhet og bistand for utbyggerne. Er det virkelig utbyggerne med sine milliardformuer som er «den svake part», og som trenger beskyttelse?
Motvind Salten forventer nå at våre politikere setter foten ned, og sier «Nok er nok»!
Med hilsen
På vegne av Motvind Salten
Amund Aunsmo
