Det blir ikke noe tilsyn av fastlege Axel Heienberg

Fylkeslegen i Vestland dropper tanken om å opprette tilsynssak mot fastlege Axel Heienberg. Det melder Bergens Tidende.

Dermed var den ballen lagt død før den ble satt i spill.

Vi meldte tidligere at Heienberg har rådet pasientene fra å ta vaksiner, og at FHI har reagert. Det var tale om å opprette tilsyn med fastlegen.

Artikkelen er bak betalingsmur, men vi tar med noen sitater fra det fastlege Axel Heienberg sier til avisa:

Viser til steigan.no, og Faktisk reagerer som vanlig som vaksineindustriens bolde ridder:

BT skriver: Fylkeslegen vurderer tilsyn med fastlegen som rår pasientane frå koronavaksine

Fylkeslegen planla tilsyn. Det bla sagt at Heienberg kommer til å få beskjed om å innrette seg eller miste legelisensen og inntekt.

Det at Fylkeslegen nå har gitt opp tilsynssaka er ganske enkelt en stor seier for legeetikken og for vanlige folks rett til å nekte å ta vaksinen.

Fastlegen har Nürnberg-koden på sin side

Etter andre verdenskrig var det mange tyske leger og statstjenestemenn som påberopte seg at de «bare utførte ordre» da de for eksempel gjennomførte medisinske eksperimenter på pasienter.

Nürnbergdomstolen slo fast at dette ikke fritar den enkelte fra ansvar, og i Nürnbergkoden er det slått fast i klartekst at frivillig opplyst samtykke er en forutsetning for at mennesker skal kunne bes om å delta i medisinske eksperimenter.

1. Menneskets frivillige samtykke er helt avgjørende. Dette betyr at den involverte skal ha rettslig handleevne til å gi samtykke; bør være slik plassert at de er i stand til å utøve fri valgfrihet, uten innblanding av noe element av makt, svindel, bedrag, tvang, overgrep eller annen skjult form for tvang eller tvang; og bør ha tilstrekkelig kunnskap og forståelse av elementene i emnet som er involvert til å gjøre ham i stand til å ta en forståelse og opplyst beslutning. Dette siste elementet krever at før forsøkspersonen aksepterer en bekreftende avgjørelse, må det gjøres kjent for ham eksperimentets art, varighet og formål; metoden og midlene som den skal utføres på; alle ulemper og farer som med rimelighet kan forventes; og virkningene på hans helse eller person som muligens kan komme fra hans deltakelse i eksperimentet. Plikten og ansvaret for å fastslå kvaliteten på samtykket hviler på hver enkelt som initierer, leder eller deltar i eksperimentet. Det er en personlig plikt og ansvar som ikke kan delegeres til en annen ustraffet.
2. Eksperimentet skal være slik at det gir fruktbare resultater til samfunnets beste, uanskaffelige med andre metoder eller studiemidler, og ikke tilfeldig og unødvendig av natur.
3. Eksperimentet bør være slik utformet og basert på resultatene av dyreforsøk og kunnskap om den naturlige historien til sykdommen eller andre problemer som studeres at de forventede resultatene vil rettferdiggjøre utførelse av eksperimentet.
4. Eksperimentet bør utføres slik at all unødvendig fysisk og psykisk lidelse og skade unngås.
5. Ingen eksperimenter bør utføres der det er en a priori grunn til å tro at død eller invalidiserende skade vil oppstå; unntatt kanskje i de eksperimentene der forsøkslegene også fungerer som forsøkspersoner.
6. Graden av risiko som skal tas bør aldri overstige den som bestemmes av den humanitære betydningen av problemet som skal løses av eksperimentet.
7. Riktige forberedelser bør gjøres og tilstrekkelige fasiliteter tilbys for å beskytte forsøkspersonen mot selv fjerntliggende muligheter for skade, funksjonshemming eller død.
8. Eksperimentet bør kun utføres av vitenskapelig kvalifiserte personer. Den høyeste grad av dyktighet og omsorg bør kreves gjennom alle stadier av eksperimentet av de som utfører eller deltar i eksperimentet.
9. I løpet av eksperimentet bør den menneskelige personen stå fritt til å avslutte eksperimentet hvis han har nådd den fysiske eller mentale tilstanden hvor fortsettelse av eksperimentet synes å være umulig.
10. I løpet av eksperimentet må den ansvarlige vitenskapsmannen være forberedt på å avslutte eksperimentet på ethvert stadium, hvis han har sannsynlig grunn til å tro, i utøvelse av den gode tro, overlegen dyktighet og forsiktig dømmekraft som kreves av ham at en fortsettelse av eksperimentet vil sannsynligvis føre til skade, funksjonshemming eller død for forsøkspersonen.

Det er helt opplagt at de eksperimentelle genterapiene, også kalt vaksiner, faller helt og fullt inn under intensjonen i Nürnbergkoden. For at samtykke skal være gyldig, må det være opplyst. Pasienten må være gjort kjent med «eksperimentets art, varighet og formål; metoden og midlene som den skal utføres på; alle ulemper og farer som med rimelighet kan forventes; og virkningene på hans helse eller person som muligens kan komme fra hans deltakelse i eksperimentet.»

Det er godt å se en lege som tør å stå fast ved legeeden sin og med de prinsippene som ligger i Nürnberg-koden. Det vil også styrke andre som slåss mot mer eller mindre tvungen injisering med eksperimentell genterapi.