oss 100 kroner!
Av Ove Bengt Berg.
Er det en medieskandale at TV2 ikke ville gjøre kjent et forhold mellom en av sine ledende journalister og Arfan Bhatti, og at TV2 heller ikke ville opplyse at denne tidligere kjæresten blei arrestert med kniv sammen med terroristen kort tid før? Eller er det normalen? TV2-sjefen fastholder til og med at denne journalisten på TV2s-vegne kan behandle alle saker som Bhatti er en aktør i.
Heldigvis finnes det «illojale» medier som ødelegger samholdet i medieflokken. NRK-skandalen med den dømte minoritetsmora som sendte dattera i prostitusjon er vel fortsatt det groveste utslaget av bevisst ideologisk fordreining av fakta.
TV2 får norsk statsstøtte, men er fullstendig eid av danske Egmont, en av Nordens rikeste mediekonserner. Redaktøren for Egmonts norske filial støtter at journalister som er part i ei sak kan behandle saker de er en part i. Hvordan er det mulig at han kan beholde jobben?
Trond Blindheim, dosent ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania, skreiv på Facebook, sitert i Kampanje, om den bevisste handlinga om at TV2 ikke opplyste at Bhatti i juni i år blei tatt med kniv i bil sammen med masseskyteren som drepte og skada 21 mennesker i Oslo. Han mener det kan forklares med at TV2s nyhetsredaktør for 16 år sia hadde et forhold til den straffedømte islamisten Arfan Bhatti, noe som TV2 holdt hemmelig. «I 2006 var hun ifølge Kampanje å se på skjermen som TV 2s mest profilerte krimreporter», skriver han. Hemmeligholdet blir mer alvorlig for TV2s troverdighet når det har kommi fram at arrestasjonen av Bhatti i juni i år blei skjult av TV2, hevder Blindheim. Var det et troverdig grunnlag for at nyhetsredaktøren ikke ville at dette skulle komme fram? «Dessverre» publiserte andre enn TV2 Bhattis knivopptreden med han som kort tid seinere drepte og skada 21, før han blei overmanna. Det er all grunn til å spørre: Har TV2s manglende omtale av Bhatti noe å gjøre med nyhetsredaktørens tidligere forhold til Bhatti å gjøre? Svaret gir seg vel sjøl?
Blindheim hevder videre «at all journalistikk de har hatt omkring islamisme og ekstremisme nå kan trekkes i tvil».
TV2-sjefen: Nyhetsredaktøren er ikke inhabil, partisk, i saker der Bhatti er involvert
Olav Terjeson Sandnes, administrerende redaktør og sjefredaktør i TV2, uttalte til Aftenposten 4. juli i år at han mener nyhetsredaktøren ikke er inhabil. Det betyr at han må mene at det er i samsvar med denne vurderinga at nyhetsredaktøren vurderte at dette ikke skulle omtales. Vurdert opp mot habilitetsreglene for offentlige tilsatte i forvaltningsloven, kan nyhetsredaktøren vanskelig ansees som habil. Pressen har imidlertid egne regler som heller neppe er fulgt. Pressens Vær varsom-plakat oppfordrer til åpenhet om mulige bindinger. Professor Svein Brurås er professor i journalistikk ved Høgskolen i Volda og omtales som ekspert på presseetikk. Han sier til Aftenposten at for å vurdere habilitet må det være åpenhet om faktiske forhold. Nyhetsredaktørens forhold til Bhatti blei heller ikke problematisert offentlig da hun blei tilsatt som redaktør, sier Brurås til Aftenposten.
Regler for offentlig tilsatte om at de skal være upartiske og nøytrale overfor partene i ei sak
Når den som skal handle på vegne av det offentlige, gjelder en rekke konkrete nære relasjoner for habilitetsvurderinga. Og i tillegg følgende generelle regel i forvaltningslovens § 6:
«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebærer særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»
Denne loven gjelder ikke for journalister, men er likevel en generell god rettesnor for vurderinger av om en må regnes som partisk til å behandle ei sak. I en avisartikkel å forsvare en underslager som er ens egen bror, gjør at ingen kan tro at journalisten er til å stole på i den saka. Som i Bhatti-saka, kan en holde det hemmelig at den underslageren en forsvarer er sin egen bror.
TV2-sjefen fastholder at å være partisk og ikke nøytral er helt ok
Å trekke Bhatti inn i masseskytinga i Oslo sentrum betyr også at nyhetsredaktøren trekkes inn i saka. Åpenbart en ulempe for nyhetsredaktøren og dermed TV2.
Pensjonert jusprofessor og ekspert på forvaltningsrett, Jan Fridtjof Bernt, sier til Aftenposten at «svært mye taler for at … [nyhetsredaktøren] i TV2 må ansees inhabil i saker som omhandler Arfan Bhatti».
Det er danske Egmont som eier TV2. TV2 tredobla driftsresultatet til 329 millioner kroner i 2017. Likevel får TV2 135 millioner kroner i året innvilga av Solberg-regjeringa. 4. juli i år sa TV2-sjef Sandnes at nyhetsredaktøren var habil, upartisk, ikke har noen spesielle interesse som gjorde henne til ikke nøytral i alle saker om Bhatti. To dager seinere opplyser den omtalte tidligere Bhatti-kjæresten, nyhetsredaktøren, til Nettavisa M24 at «Jeg har sagt til sjefredaktør Olav T. Sandnes at jeg ikke skal være den som tar redaktøravgjørelser i saker der Bhatti er involvert.» Sjefredaktøren godtar det, men mener nyhetsredaktøren «har vært i stand til å ha — og ta — det redaksjonelle ansvaret i saker om Bhatti. Hun har hele tiden hatt min fulle tillit og den har hun fortsatt» (Utheva av politikus). Det er av hensyn til at det «nå stilles spørsmål ved vår dekning av saker som har med Bhatti å gjøre», sier han nå. Det kan vanskelig forståes på annen måte enn at TV2-sjefen fastholder at det er TV2s redaksjonelle prinsipp at slike bindinger ikke betyr noe som helst. Han er klar på at TV2 vil skjule bindinger som åpenbart svekker det som rapporteres og at han i praksis ikke forstår noe som helst av inhabilitet, partiskhet — før det eventuelt blir avslørt.
Det framstår som medierutine
I 2013 valgte en av NRKs krimjournalister bevisst å fordreie ei sak der ei minoritetsmor blei dømt for mishandling av sitt eget barn. I tråd med den herskende ideologi om at alle minoriteter er diskriminert av norske myndigheter og alle andre, framstilte journalisten saka som om mora var uriktig dømt som diskriminert. Han underslo at mora blei dømt for mishandling og ikke mindre enn hadde tvingi dattera si til prostitusjon. Dette dagsrevyinnslaget fikk journalisten ros av Dagsrevyens ledelse for. Det barnet mora misbrukte og blei dømt for, forsvant for det hegemoniske standpunktet om at minoriteter alltid er konsekvent og prinsipielt diskriminert.
Det var Nina Hjerpset-Østlie på document.no som var den første til å skrive om saka. Så snappa Jon Hustad det opp og skreiv om det i Dag og Tid. Elin Ørjasæter fulgte opp (i Nettavisen?) med artikkel om dette og deretter omtalt i journalistenes fagblad Journalisten. Så raste hele NRKs korthus. NRKs motstand var nyttesløs — heldigvis.
Journalisten innrømte feilen og sa «jeg gikk meg blind. …Vi gikk i sympatifella og ble sittende fast der». Sjelden bra at journalisten kom med en begrunna innrømmelse — det var ideologien han valgte å la seg styre av som var feil. Men kan vi virkelig stole på en sånn journalist etter det? Er det alltid et mål å få høy stjerne hos Antirasistisk Senter?
Det alvorligste er at journalisten hadde hele Dagsrevyledelsen og kringkastingssjefens støtte inntil NRK blei pressa til å innrømme sannheten, og det blei umulig for kringkastingssjefen og de statsstøtta mediene å unnlate å følge opp kritikken. Akkurat sånn som for TV2-sjefen i den siste Bhatti-saka.
Politisk aktivist Fredrik Græsvik
Journalist i TV2, Fredrik Græsvik, sendte Messenger-meldinger til en som kom med uttalelser han ikke likte, og ville ha intervju med han for å henge han ut til spott og spe på TV2. Græsvik ringte også til arbeidsgiveren hans for å intervjue han om hva arbeidsgiveren offentlig synes om sin ansattes meninger. Græsvik trua med negativ omtale. Det blei ikke noe av den sendinga. Den Græsvik ville henge ut i TV2 blei omtalt i en artikkel i Nettavisen, og så stoppa TV2-sjefen Græsviks tiltak. Hvor ofte har Græsvik drivi med sånne truende kveldsstunt? Eller andre? Får vi vite om det? Virka det i alle andre saker enn den som blei kjent?
Saka kommer opp i Pressens Faglige Utvalg etter at han som blei trua har bedt om at saka blir behandla der. Både Redaktørforeningen og Norsk Presseforbund har reagert negativt på Græsviks kveldsstunt.
Er dette «bare» en skandale, eller er det en rutine fra Græsviks side — og fra andre som vi ikke hører noe om? Wikipedia omtaler Græsvik ikke bare som journalist, men også som «aktivist». Det er åpenbart treffende. Men er ikke journalister i økende grad «aktivister» for «det eneste mulige standpunkt»?
I Græsviks tilfelle er det ikke bare å komme med ikke uvanlige forklaringer for handlinger som kan skje seint på kveld i kjente situasjoner. Det som en hører fra barn, «sannheten», hører en også fra voksne i sånne situasjoner. Og var det i tillegg et sjekketriks overfor nyhetsredaktøren, etter lærdom av Bhatti?
Medierutiner: Partiske, ideologisk styrt og maktmisbruk
Disse eksemplene viser at det blant noen av mediene, om ikke flere, er arbeidsmetoder basert på aksept av partiskhet, ideologier om minoriteter heva over enhver kritikk og aktivistiske trusler om demonisering fra ledende journalister. Det er et godt tegn at det finnes mediearbeidere som ser at dette er feil. Når det kommer for en dag, er det ofte fra medier som ikke hører til de ensidige «hovedstrømsmediene».
TV2-sjefen vil skjule partiskhet, og fortsatt ha jobben?
Det mest uforståelige er at TV2-redaktør Olav Terjeson Sandnes kan fortsette i jobben når han i strid med grunnleggende presseetiske valgte å holde hemmelig kjærlighetsforholdet mellom sin nyhetsredaktør og Bhatti. Og enda verre: At redaktøren mener at nyhetsredaktøren tross sitt tidligere forhold til Bhatti kan behandle alle saker der Bhatti er involvert. Det at nyhetsredaktøren sjøl har vett til å skjønne at hun ikke kan være eller vil oppfattes som upartisk i saker der Bhatti er involvert, overbeviser ikke TV2-sjefen. Er det Egmonts mediepolitikk å holde seg med en sånn redaktør?
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
