oss 100 kroner!
Av Eva Thomassen.
Så var det Støres tur til å dra på fetisj-tur til Kiev. Truffet president Zelenskij, blitt vist resultater av krigen og lover 10 milliarder kroner i bistand til det mest korrupte landet i Europa. Til en proxykrig mellom USA og Russland på ukrainsk jord. Støre sier, som de andre kollegaene, at krigen vil bli langvarig og vi lover å hjelpe «as long as it takes». Våpen sendes i tonnevis.
Aldri har vi opplevd en president i et land tigge om våpen og sanksjoner til applaus. Forslag om å avslutte krigen selv om Støre og de andre vet at Russland allerede har vunnet krigen og at kriger avsluttes ved forhandlingsbordet, så sies det fra alle NATO-land: «We will win this war». Her skal det kriges til siste ukrainer. Vi er blitt fortalt at denne krigen er «vår» krig. Ukriana kjemper for «vår» frihet. Som Støre sa etter besøket i Ukraina:
– Vi bidrar for å støtte ukrainernes kamp for frihet. De kjemper for sitt land, men også for vår felles sikkerhet i Europa og våre demokratiske verdier.
Ordet «verdier» er det nye tillegget til artikkel 5 i NATO- pakten. Kina og Russland har ikke våre verdier. De er derfor fiender. Ukraina, derimot…
Stoltenberg kom imidlertid med en innrømmelse der han sa at krigen i Ukraina har NATO forberedt seg på siden 2014.
Pengene, 1 milliard euro og altså over 10 milliarder norske kroner, skal dekke tre hovedformål – humanitær hjelp, gjenoppbygging og støtte til driften av sentrale funksjoner, og skoler og sykehus. Den siste delen er militær bistand.
Pengene skal utbetales i resten av 2022 og neste år. Statsministeren tar sikte på å fremme forslaget for Stortinget i august.
Hjelpepakken kommer i tillegg til de andre bidragene, humanitært og militært, som Norge allerede har gitt etter at Russland invaderte Ukraina i februar.
Støre lover 10 milliarder skattekroner til Ukraina. Det er allerede gitt 1,4 milliarder kroner. Pengene skal brukes blant annet til lønninger, pensjoner og sosialstøtte. Altså, vi skal finansiere lønna, pensjonene og sosialstøtten til folk. Med våre lønninger, pensjoner og sosialstøtte!
Det er ikke det at Norge først nå fikk øynene opp for at Ukraina trengte norsk bistand. I det øyeblikk det CIA-initierte statskuppet var på plass i 2014 var også norske penger på plass.
Regjeringen.no: 200 millioner kroner til reformer i Ukraina
Regjeringen.no: Norge øker støtten til Ukraina med 70 millioner kroner til 310 millioner kroner for 2015.
Regjeringen. no: Norges støttepakke til Ukraina utgjør ca 200 millioner kroner i 2016.
Ukraina har, i alle fall inntil helt nylig, ikke vært et typisk mottakerland for norsk bistand. Men etter den politiske og militære krisen i 2013/2014, som endte med at en mer «vestvennlig» regjering fikk makten, har norsk bistand til landet skutt i været.
– Jeg har kommet til Kyiv for å støtte den utviklingen det ukrainske folket ønsker for landet, og med et budskap om at Norge skal gi vårt bidrag til en fredelig og trygg vei videre, sa daværende statsminister Erna Solberg da hun besøkte Kyiv i november 2014.
Med seg i kofferten hadde hun løfter om mange hundre millioner kroner i norsk bistand. I 2013 ga Norge 34 millioner kroner i bistand til Ukraina. Året etter at Solberg var innom, i 2015, var bistanden fra Norge på hele 320 millioner kroner.
Siden da har den årlige bistanden fra Norge ligget på rundt 200 millioner kroner årlig.
Transparency International skriver i 2021 på sin rapport om korrupsjon i verden:
Ukraina fikk 32 poeng av 100 mulige i Corruption Perceptions Index (CPI) for 2021. Poengsummen vår har gått ned med ett poeng, og nå er Ukraina på 122. plass av 180 land i KPI. Den afrikanske staten Eswatini (Swaziland) ligger ved siden av Ukraina, og har også scoret 32 poeng. Zambia, Nepal, Egypt, Filippinene og Algerie er ett poeng foran – alle med 33 poeng hver.
Spørsmålet er hvorfor er denne krigen som Norge faktisk ikke deltar i, (…) viktigere enn alle de andre krigene Norge har deltatt i?
Bistand Libya
2017
Vi kan ikke bidra alle steder
Daværende statsminister Solberg avviser at bombinga gir Norge et spesielt ansvar for å hjelpe i Libya
Solberg uttalte i 2017 vedrørende gjenoppbygging av Libya at Solberg avviser at bombingen gir Norge et spesielt ansvar for å hjelpe i Libya.
— Vi kan ikke si at fordi vi deltok i noe som hadde mandat fra FN, så skal vi ha et særlig ansvar for å finne løsninger og bidra til stabiliseringsarbeid etterpå, forteller statsministeren.
Bistand Syria:
I Syria venter vesten med å gi bistand med gjenoppbygging til «Assad-regimet» er falt. Eller sagt på en annen måte- til vesten har vunnet regimeskiftekrigen.
2018
Internasjonalt er det bred enighet om å ikke bidra til langsiktig gjenoppbygging i Syria før en troverdig og inkluderende politisk overgangsprosess er i gang, bekrefter statssekretær Halvorsen.
– Vi ønsker ikke at det syriske regimet utnytter bistandsmidler til å støtte opp under sin egen legitimitet, er begrunnelsen.
2020
Norge skal gi 1,75 milliarder kroner i bistand til Syria og nabolandene i år. Men en politisk løsning, som kan åpne for bistand til gjenoppbygging av det krigsherjede landet, er trolig fortsatt langt unna, mener Jo Jakobsen, professor i internasjonal politikk.
Så hvorfor vil de store giverlandenene ikke gi penger til langsiktig bistand i Syria?
– Den manglende viljen til å bidra til en gjenoppbygging av landet skyldes at USA, EU og Norge står overfor et valg mellom pest eller kolera i Syria,
Norge er en stor bidragsyter av humanitær hjelp til Syria og nabolandene. Har man fra norsk side noe spillerom for en mer fleksibel tilnærming?
– I veldig liten grad. Fra norsk side har man nok verken ønske eller mulighet til å kjøre et eget løp. Norge følger EU tett i forhold til Syria. Og EU har også begrenset manøvreringsrom i forhold til USA.
2022:
Syrerne har aldri behøvd støtten fra dere mer enn akkurat nå, sa FNs spesialutsending, den norske diplomaten Geir O. Pedersen, under tirsdagens giverkonferanse i Brussel.
Giverkonferansen var den tiende i rekken siden 2013. Under fjorårets konferanse ble det lovet 62 milliarder kroner i humanitærhjelp til syrere på flukt i og utenfor eget land, og behovene har ikke blitt mindre siden.
EU:
– Til tross for at vi når har en krig på vår egen dørstokk, så glemmer ikke EU andre konflikter, sa EUs utenrikssjef Josep Borrell under konferansen.
Borrell understreket at støtten er øremerket humanitærhjelp, og at det ikke kommer på tale for EU å bidra til gjenoppbygging av Syria før det foreligger en klar plan for overgang til demokrati i landet.
Totalt har Norge gitt 17 milliarder kroner i såkalt bistand til Syria, men ikke fem øre er verken gått til gjenoppbygging eller til de 90% av befolkningen som bor i regjeringskontrollerte områder. Som man leser over skal ikke «regimet» få bistand.
