oss 100 kroner!
Av Sanya Osha – 5. juli 2022
Patrice Lumumba er helten i Den demokratiske republikken Kongos avkortede forsøk på fullstendig uavhengighet. Han ble myrdet av lokale kontrarevolusjonære styrker ved hjelp av CIA og belgiske myndigheter i 1961. Siden den gang har Lumumbas navn kommet til å stå for motstand mot kolonialisme og imperialisme over hele den tredje verden.
Måten han døde på var spesielt opprørende. Han ble ydmyket og torturert før han ble myrdet. Kroppen hans ble deretter dynket med syre for å lette nedbrytningen. En belgisk tjenestemann skal ha beholdt tennene hans som et minne for liksom å legge til enda en grusom og makaber dimensjon til hele misæren.
Tilbakeleveringen av Lumumbas tann etter 61 år etterlater mange ubesvarte spørsmål og truer med å åpne et ormebol. Denne uforholdsmessig forsinkede gesten kom uten en formell unnskyldning for skaden forårsaket av belgisk kolonialisme eller et løfte om omfattende erstatninger.
Helt siden hans død ser det ut til at Lumumbas spøkelse har herjet hans forurettede land, først med den kronglete og bisarre regjeringen til Mobutu Sese Seko og deretter med Laurent Kabila.
Men det var under belgisk kolonistyre at plyndringen av Kongo begynte for alvor. Kong Leopold II, høy på kolonial selvgodhet, innførte et destruktivt regime som etterlot anslagsvis 10 millioner mennesker døde. Gummiplantasjer ble forvandlet til et helvete der de slaver som ikke oppfylte produksjonskvotene, fikk sine lemmer hugget av. Siden den gang har Kongo vært grepet av et delirium av tette, ugjennomtrengelige, ekvatoriale traumer.
Spøkelset til Lumumba
Innfødte i landet har alltid blitt brukt som brikker i deres eksternt påførte tragedier. Og disse tragediene har kommet over dem like tett som deres berømte tropiske skoger.
Hva skal vi si om prøvelsen til for eksempel Ota Benga, den kongolesiske tenåringen som på grunn av sine uvanlige tenner ble fanget og nådeløst utstilt i de antropologiske dyreparkene i Amerika? Behandlet som en opptredende ape, opplevde han den mest hjerteløse formen for visuell kannibalisme, fysisk ydmykelse og psykologisk tortur. Ville tennene hans også bli returnert til hjemlandet?
Faktisk representerer overrekkelsen av Lumumbas tann en gest for oppreisning; tilbakelevering av stjålne kolonigods til de rettmessige eierne. Men hva med torturen som ligger bak tannen? Denne mye forsinkede politiske gesten tar opp vanskelige spørsmål rundt Afrikas søken etter ekte oppreisning fra tidligere koloniale overherrer.
Verdens rikeste land
Den nåværende situasjonen til Kongo – nærmest en mislykket stat – får oss til å gråte over dets varige tilstand av nedverdigelse. Et enormt land velsignet med utallige naturressurser som bl.a. noen av de sjeldneste og viktigste mineralene på jorden, forblir lammet av konflikt og plyndring av sine enorme naturressurser.
Det er sikkert at hvis Lumumba hadde fått lov til å forfølge sitt dristige prosjekt med frigjøring og utvikling, ville historien til landet vært helt annerledes.
Det er nesten umulig å forstå hvorfor det potensielt rikeste landet i verden fortsatt er et av de fattigste.
Og likevel fortsetter Kongos rikdom å skinne gjennom prestasjonene til dets talentfulle folk. På tross av utarmet og smuldrende infrastruktur, statlig emaskulering og kroniske innbyrdes stridigheter, fortsetter det på mirakuløst vis å dukke opp kreativ fortreffelighet.
Hvordan kan man noen gang glemme den tidløse musikken til gitaristen Franco Luamabo, vokalistene Tabu Ley og M’bilia Bel, Fally Ipupa og så mange andre kongolesiske musikalske genier?
Eller prestasjonene til fenomenale intellektuelle som den kongolesiske filosofen VY Mudimbe, hvems enestående arbeid omdefinerte måten vesten kom til å forstå Afrika på? Mudimbe rekonfigurerer tankene dine hver gang du møter ham. Likevel holder Kongos ugjestmildhet ham tilbaketrukket i USA. Resten av verden fortsetter å dra nytte av kongolesiske talenter og mineraler mens landet selv går tilbake.
Den eklektiske og støyende urbane kulturen som produserte kongolesisk rumba og soukous ut av de hullete gatene i Kinshasa fødte også billedkunstnere som Monsengwo Kejwamfi «Moke», Cheri Cherin, Chéri Samba, Patrick Mutombo, Marthe Ngandu og mange andre.
Til sammen fanger og reflekterer verkene deres livet og energien som finnes i Kongos frenetiske og myldrende postkoloniale metropoler. Men det er en hake. Disse i stor grad selvlærte kunstnere har blitt avskåret fra sin prekoloniale kunstneriske arv på grunn av volden fra det koloniale møtet.
Tannen
Som i mange andre deler av Afrika forblir over 2000 kunstverk stjålet fra det som nå er Kongo på museumer i Europa. Disse verkene er ikke bare estetiske og symbolske. De er også sentrale for fortsettelsen av integrert kulturell evolusjon. I tillegg omfatter de deler av historie og tradisjon som strekker seg over årtusener. Tilbakeleveringen av de stjålne kulturarvene og en bevissthet om hva de virkelig representerer, ville være et utgangspunkt for meningsfulle erstatninger for fortiden.
Til syvende og sist, utover dens kosmetiske eller til og med symbolske verdi, burde gesten med å returnere Lumumbas krenkede tann føre til en betydelig grad av helbredelse som Den demokratiske republikken Kongo så desperat trenger på organisk og dypt vis. Dette betyr at erstatningshandlinger ikke bare må ha betydning, men også i hovedsak være transformative. De må med andre ord inkludere sosioøkonomiske og kulturelle leveranser.
Originalens tittel: Patrice Lumumba’s tooth represents plunder, resilience and reparation
Oversatt for steigan.no av Runar B.
