Den omvendte klassereisa

0

Bokanmeldelse

Av Rune Bjørnson.

Ingjald Gaare, født 1942, ga i 2019 ut boka «Stein på Stein. Murerliv». Boka er utgitt på Rødt Forlag, og er på 214 sider.

Gaare har delt boka i fem logiske deler, med ei innledning om muring som fag som er svært bra. Det gir boka et anslag av grundighet, kunnskap og systematikk som forteller noe om hva vi kan vente oss. Et lite minus til forlaget som kunne kosta på seg en innholdsfortegnelse, for dette er ei bok man gjerne tar fram og slår opp i etter å ha lest ferdig. Men et stort pluss for å ha utgitt boka. Slike er det alt for få av og den bør få mange lesere.

Del 1. Fra arkitekt til murarbeider
Del 2. 10 år som murarbeider. Arbeidskamerater og arbeidsplasser
 Del 3. Faglig tillitsvalg
 Del 4. Svennebrev og basansvar. Nye byggplasser og nye kamerater
 Del 5. Avslutning i arbeidslivet Bygningsarbeid i nåtida og framtida .
 
Gaare meldte seg til tjeneste, da AKP (m-l) satte i gang sitt proletariseringsprosjekt i 1976. Han var da reguleringsarkitekt i Alta kommune. Formålet med partiets kampanje var å få medlemmene inn i arbeiderklassen, gjerne med verv i fagbevegelsen.
 
Gaare var, i likhet med sikkert mange andre, litt spørrende til dette «direktivet», men han kasta seg ut i det. Her er hans egne ord:

«Det er ikke så lett i dag å forklare hvor innlysende proletariseringa framstod den gangen. Vi følte at vi deltok i en bevegelse, ikke bare i Norge, men internasjonalt, som skulle forandre verden. Hva spilte vel personlig karriere i en slik sammenheng? For mange falt valget lett. Mange hadde også familiebakgrunn fra arbeidere, bønder og fiskere».

Forfatteren slutta som arkitekt, men utsiktene til arbeid i Alta-området var nok ikke lyse, kjent AKP-er som han var. Han satte derfor kursen mot Trondheim, der mulighetene var bedre. Men ryktet gikk ofte foran arbeidssøkeren. Arbeidskjøperne opererte med svartelister, og fikk nok informasjon fra tjenestevillige tillitsvalgte i Arbeiderpartiet og LO.

Geir Sundet/Steppeulven, har bidratt til å sette søkelyset på dette gjennom sine historier på steigan.no. Mange AKP-ere ble ansatt under sterk tvil, eller ble ansatt fordi arbeidskjøperne ikke kjent til arbeidssøkernes bakgrunn.

Les: Steppeulven.

Les: Geir Sundet
 
Gaare fikk etter hvert ansettelse som murarbeider hos et kjent murmesterfirma i Trondheim.
Mureryrket er, og var, et fysisk tungt yrke, men det var nok murarbeiderne som bar den tyngste børa. De hadde ansvar for rigging av stillaser, blanding av mørtel, de forsynte murerne med mørtel, teglstein osv.

De jobba tett sammen, men var organiserte i hver sin fagforening, i Murersvennenes fagforening og Murarbeidernes fagforing. Begge var tilslutta Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, som seinere ble til en del av Fellesforbundet. Murerne hadde høyest status, og tjente en god del mer enn murarbeiderne.
 
Forfatteren forteller livlig om en serie konflikter med de tre arbeidskjøperne han var ansatt hos. Arbeiderne ble forsøkt snytt for reisegodtgjørelse, etterbetalt lønn fra feil dato og diskusjoner om akkordavtaler.

Men det var ikke bare arbeidskjøperne som bød på kamp, fagbevegelsen var dominert av sosialdemokratene. Dette førte til konflikter mellom de som stod for kamplinja, og de som forfekta samarbeid og uendelige runder med forhandlinger.
 
Mureryrket har alltid vært veldig mannsdominert, men noen kvinner var det, og noen av dem ble svært dyktige flisleggere. Disse får en svært positiv omtale i boka.
Veldig dyktige, og med bein i nesa! Det var i det hele tatt mange fargerike personligheter i bygningsbransjer, på begge sider av bordet.
 
Gaare legger ikke fingra mellom når han beskriver sine arbeidsgivere.  Han beskriver både gode og dårlige egenskaper.
Han tegner også små portretter av flere av sine arbeidskamerater. Her trekker han fram både positive og negative egenskaper. Noen vil kanskje mene han går litt for langt, når han beskriver de dårlige sidene.

Boka gir et godt bilde av endringene i byggebransjen. Mye er forandra til det bedre, men ikke alt er positivt. Murarbeiderne har blitt færre. Innleie fra bemanningsbyråer har blitt mer vanlig.
 
EØS med arbeidsinnvandring fra Øst-Europa har satt sitt preg på byggebransjen. Mange dyktige arbeidere, men det har ikke vært lett å få disse organisert i Fellesforbundet.
Dette har nok bidratt til en svakere lønnsvekst.
 
Gaare er en svært god forteller, og jeg likte boka veldig godt!  For en som har fuska litt i faget, var det mye jeg kjente meg igjen i. Boka er sjelden vare, og det er imponerende hva forfatteren har fått med i ei bok som både er lettlest og som rommer bare drøyt 200 sider.
 
Det jeg sitter igjen med, er Gaares syn på arbeiderklassen. Respektfull og solidarisk viser han nærmest et kjærlighetsforhold til sitt yrke og til arbeiderklassen. Videre, at han kjempa konsekvent mot sosialdemokratenes linje i fagbevegelsen og stod i yrket som aktiv murer til han var 68 og et halvt år.

Etter at han la bort murerverktøyet, jobba han som organisasjonsarbeider.

Og til for mange tross mange fighter med arbeidskjøperne, endte forfatteren opp med utmerkelse for lang og tro tjeneste hos den siste arbeidskjøperen!

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.