oss 100 kroner!
Av M. K. Bhadrakumar.
Ikke før den russiske utenriksministeren Sergeij Lavrov returnerte til Moskva etter SCO-ministermøtet i Tasjkent, ble USAs utenriksminister Antony Blinkens ventende forespørsel om en samtale planlagt sent fredag kveld 29. juli 2022. Dette var deres første samtale siden krigen startet i Ukraina i februar.
Den russiske utskriften berører Russlands spesielle militære operasjoner. Lavrov understreket det uunngåelige av at «målene og oppgavene vil bli fullt ut oppnådd.» For det andre sa Lavrov til Blinken at USAs fortsatte bevæpning av Ukraina «bare forlenger lidelsen til Kiev-regimet ved å trekke ut konflikten og øke antallet ofre».
Lavrov sa også at Russland vil fortsette sin «konsekvente innsats for å gjenopprette fredelig liv på territoriene som de frigjør». Det innebærer at integreringen av Kherson, Zoporozhia, Kharkiv, etc. er en ubønnhørlig prosess.
For det fjerde fokuserte Lavrov på globale matsikkerhetsspørsmål og kornavtalen og beklaget at USA ennå ikke har innfridd «løfter om å gi unntak for russisk matforsendelse», og Vesten «utnytter problemet for å fremme sine geopolitiske interesser, noe som er uakseptabelt.»
Til slutt, på fangeutveksling, «tilrådte» Lavrov «på det sterkeste» Blinken om å innse at dette ikke er et spørsmål for amatører og at «tvilsomme medielekkasjer» bør unngås.
Som en første samtale etter flere måneder var den iskald. Blinken tar seg god tid med å sørge for en utskrift. Men han var unnvikende i spørsmålet om utveksling av fanger, og la til: «Jeg kommer ikke til å karakterisere svaret hans (Lavrov), og jeg kan ikke gi deg en vurdering av om jeg tror ting er mer eller mindre sannsynlig.»
På samme måte, når det gjaldt kornavtalen, refererte Blinken ikke til gjensidig opphevelse av restriksjoner på Russlands eksport av korn og gjødsel. Hans interesse var bare på at Russland klarte å oppheve sin marineblokade og la kornforsendelser forlate Ukrainas havner i Svartehavet.
Det er en hump som dukker opp her, helt klart. Zelenskys tur til Svartehavshavna Tsjernomorsk nær Odessa sammen med G7-ambassadører antyder at Washington går tilbake til propagandaversjonen om at Russland hindrer Ukrainas eksport.
The New York Times har bemerket: «Selv om korneksporten kommer i gang, vil fare, usikkerhet og djup mistillit henge over innsatsen, og store hindringer for å gjennomføre avtalen gjenstår.»
Slike samtaler som gårsdagens lider av å være totalt ugjennomsiktige. Blinken kan ikke engang artikulere de materielle problemene som plager Biden – sprekkene i den vestlige enheten.
Merkelig nok står Biden overfor to krisesituasjoner med eksplosivt potensial for øyeblikket – i Ukraina og over Taiwan. Det er faktisk krystallklart at begge har blitt skapt av Washington. Likevel kunne ikke måten Biden håndterer dem på være mer ulik.
Når det gjelder Taiwan, nølte ikke Biden med å ringe Kinas president Xi Jinping for å roe ned spenningen. Men han har valgt en annen vei for å kommunisere med president Vladimir Putin.
Det er helt tydelig at i løpet av de seks månedene konflikten i Ukraina har pågått, har Biden endelig bestemt seg for å bite i kula og gjenoppta kontakten på høyt nivå med Moskva. Men han valgte å komme gjennom til Putin gjennom sin utenriksminister!
Problemet her er at sjøl om forholdet mellom USA og Kina er anspent, tok Biden det aldri til et personlig nivå. Han brukte aldri nedsettende språk for å håne Xi Jinping, slik han har gjort mot Putin gjentatte ganger.
Men også Blinken står overfor ei liknende knipe. 7.-8. juli unngikk han å håndhilse på Lavrov på G20-ministermøtet på Bali og hoppet over den offisielle banketten fordi Lavrov var der. Men etter en så frekk oppførsel, var han her i går og ba om å få snakke med Lavrov!
Utenriksdepartementet i USA skal nylig ha sendt ut et rundskriv til amerikanske ambassader som påla diplomater å fraråde utenlandske ledere å bli fotografert med Lavrov, slik at Washingtons prosjekt for å «isolere» Russland skulle få gjennomslag! Lavrov fikk tydeligvis høre om det fra vertene sine!
Ikke overraskende måtte Blinken først innkalle til en pressekonferanse for å rasjonalisere offentlig behovet for å snakke med noen han hadde behandlet som en «paria» for bare tre uker siden. Blinken er en intelligent mann og føler at Biden er desperat etter å åpne en kommunikasjonskanal til Kreml. (Om en Biden-Putin-samtale var med i gårsdagens diskusjon vet vi ikke.)
Poenget er at etter fem måneder med konflikt i Ukraina har russisk økonomi ikke kollapset, men tilpasser seg til en «ny normal» i de geopolitiske forholdene. Russisk valuta gjør det strålende bra. Og det har ikke vært noe opprør i Russland. Framfor alt vinner Russland krigen i Ukraina og forbereder seg på å diktere vilkårene for fred.
Lavrov må være godt klar over de virkelige årsakene bak Blinkens oppfordring. For det første er det en katastrofal situasjon som kan ta knekken på vestlig enhet, ettersom spøkelset av stans i russisk gassforsyning truer europeiske land. Fire europeiske regjeringer har falt så langt.
Alle forstår at det er mye mer enn en energikrise. Når økonomier begynner å krasje, vil sosial og politisk uro følge. Det er gjennomgripende uro i europeiske hovedsteder. Leken med å fordele skyld har begynt.
Washington kan kanskje ikke redde jobben til EU-kommisjonens sjef Ursula von der Leyen mye lenger. De europeiske lederne innser at Ursula rundspilte dem med sitt personlige korstog for å straffe Russland.
Det er mye innestengt harme over Tyskland også. Europeere feller ingen tårer over Tysklands situasjon. Berlins innføring av et hardt spareprogram mot sine sørlige naboer er fortsatt et smertefullt minne.
Derfor møter Ursulas siste hare-hjerne-plan for å pålegge en 15 % reduksjon i gassforbruket på alle EU-land (for å redde Berlin) motstand. Det er virkelig ikke noe alternativ til russisk gass, og Washington har glemt løftet om å finne en erstatning.
Biden utløste denne katastrofen over europeernes hoder. Barack Obamas private tvil er nå offentlig visdom for europeere – “Don’t underestimate Joe’s ability to f… things up.”
Lavrov kjenner også til den andre grunnen til at Blinken ønsker å engasjere seg på nytt. De russiske «spesielle militære operasjonene» gjør gode fremskritt og alt tyder på at Zelensky-regimet er i ferd med å smuldre opp. Dermed har forberedelsene begynt for å holde folkeavstemninger i Kherson- og Zoporozhia-regionene for å fastslå folkets ønsker.
Russland har invitert til søknader om statsborgerskap også fra innbyggerne i Kharkov, og rubelen blir innført som valuta. Putin godkjente nettopp en 3-årig hovedplan for å gjenoppbygge Mariupol. Den gamle byen vil snart ha broer, veier og skoler som gjør Washington til skamme.
Viktigst, Biden må være bekymret for at sjøl om han multipliserer med hundre ganger Washingtons utskilling av Kosovo som nasjonalstat i 2008, vil det fortsatt ikke matche det som stadig utspiller seg i Ukraina. Og europeere ser på alt dette – målløse, i vantro – mens territorielle grenser trekkes opp på nytt på deres velfriserte kontinent.
Det er nye fakta på bakken siden mars da Russland og Kiev kom til en avtale i Istanbul (som det krigshissende Biden-teamet umiddelbart torpederte ved å love månen til Zelensky.) Mye vann har strømmet nedover Dnepr siden den gang. Se videoen nedenfor av Bidens epokegjørende krigstale 28. april.
Les også: Lavrov er på Blinkens liste over folk å ringe til
Denne artikkelen av den indiske diplomaten M. K. Bhadrakumar ble først publisert på bloggen hans.
