oss 100 kroner!
Av M. K. Bhadrakumar.
Statsminister Narendra Modis korte besøk i Tyskland knyttet til møtet i den indisk-tyske mellomstatlige kommisjonen i Berlin mandag, kom uunngåelig til å fokusere på Ukraina-krisen. Vestlige medier ville elsket å grille Modi for Indias motvilje mot å kritisere Russlands spesielle militæroperasjon i Ukraina. Men det tyske vertskapet hoppet omsorgsfullt over den vanlige runden med spørsmål og svar i møte med pressa etter den felles opptredenen til Modi og kansler Olaf Scholz.
Indias tilbakeholdenhet er like innlysende som Tysklands iver etter å vise frem sin fordømmelse av Russland. Modi og Scholz seiler i forskjellige båter. Modi trekker til seg skyts for å være en «sterk mann» som ser på Ukraina-krisa gjennom Indias briller, samtidig som han inntar en prinsipiell holdning, mens Scholz bærer byrden av tom moralisering.
Scholz må hele tiden bevise at han virkelig er en lojal alliert av president Biden og på ingen måte er en «pasifist». (For å få et grep om Scholz’ knipe, les Spiegels forrykende intervju med ham her – avvekslende plagsom, irriterende, hånende, fornærmende og irriterende.)
Modi har råd til å være nonchalant fordi han er klar over hvor de indiske interessene ligger – landets strategiske autonomi i et svært uforutsigbart internasjonalt miljø. Men Scholz er nervøs som en mus fordi tyske interesser er fanget opp i kryssilden mellom europeisk politikk og NATOs utrettelige kamp for å få Russland ned på kne.
Modi er godt forankret i sin maktposisjon mens Scholz leder en usikker koalisjon av ulike partnere. Modi kunne være vitne til at Scholz og hans utenriksminister Annalena Baerbock snakket med to forskjellige stemmer om Russland. Baerbock insisterte på at russiske styrker skulle forlate ukrainsk jord før vestlige sanksjoner kan oppheves, men Scholz tonet dette ned og sa at opphevelsen av vestlige sanksjoner er knyttet til at Russland og Ukraina har oppnådd en avtale.
Tyskland er et hus i splittelse med seg sjøl når det gjelder båndene til Russland. På den andre sida, bortsett støyende amerikanske lobbyister som opererer i India, anerkjenner den indiske offentligheten for øvrig betydningen av Indias vennskaplige forhold til Russland.
India skaffer seg manøvreringsrom, ettersom Russland er overbærende overfor Delhis holdning, som i hovedsak verken er å støtte eller motsette seg Moskvas intervensjon – noe som professor Godbole i EM Forster-romanen A Passage to India, en brahmanhindu som er veldig åndelig og motvillig til å bli involvert i menneskelige anliggender.
Scholz, som er ny innen internasjonalt diplomati, kunne ha lært en ting eller to fra Storbritannias statsminister Boris Johnsons nylige besøk i India. Johnson plasserte Ukraina på bakrommet og fokuserte på agendaen til «Global Britain» for å legge til rette for landets post-Brexit-vei inn i Indias enorme marked.
Når det er sagt, har Scholz gjort det bemerkelsesverdig godt med å få USA fra nakken når det gjelder sanksjoner mot gassforsyninger fra Russland. Tysklands avhengighet av russiske forsyninger av olje og gass (og kull) har vært stor og amerikanerne aksepterer det som en realitet. Poenget er at Tyskland og Russland har hatt et tett forhold, og Ukraina-krisa er et nyttig redskap for Washington for å prøve å omdefinere rammene for tysk-russiske forhold i framtida.
I Indias tilfelle, hvis Washington våget å mobbe Modi-regjeringa, var det i stor grad fordi i tiden etter den kalde krigen svant Indias forhold til Russland inn i en slik grad at amerikanerne overbeviste seg sjøl om at det var en bevisst retning i indisk politikk diktert av tvangen til det som kalles «Washington Consensus». Dette har vært et fyrtårn for Indias tidligere ledelse. Ikke overraskende feilbedømte Biden-administrasjonen og trodde at Modi også ville være lett match.
Men den grunnleggende mellom den tyske og den indiske situasjonen er at mens tysk industri er en interessent i forholdet til Russland, omgår Indias dominerende korporasjoner, av grunner som kjenner best sjøl, den russiske grasmatta i respekt for USAs ønsker. Dermed har Washington mektige indiske lobbyister, og derfor blir Modi-regjeringens dristighet når det gjelder å føre en uavhengig politikk overfor Russland prisverdig.
Sjansen er stor for at Tyskland kan ta opp trådene i forholdet til Russland når Ukraina-konflikten tar slutt. I føljetongen om «det tyske spørsmålet» i europeisk historie hadde Russland for det meste rollen som en balansekunstner. Men det er ei djup økonomisk og politisk krise som venter på å bryte ut i Tyskland, og hvordan den forløper er helt avgjørende.
Den økende inflasjonen og det dramatiske fallet i levestandarden forringer stemninga i Tyskland, ettersom de møter konsekvensene av Ukraina-krigen. Så langt har anslagsvis 5 millioner ukrainske flyktninger tatt seg inn i Europa. Dette tallet forventes å bli fordoblet i nær framtid.
I mellomtida vil den truende matkrisa også drive titalls millioner mennesker i Afrika eller Midt-Østen til randen av sult som igjen gir næring til en storskala migrasjon til Europa. Slik migrasjon vil uunngåelig bringe noen av de verste elementene i det ukrainske samfunnet inn i Tyskland, noe som betyr at organisert kriminalitet, menneskehandel, distribusjon av ulovlig narkotika og transnasjonal kriminalitet osv. vil øke. Vær ikke i tvil om at den ukrainske mafiaen vil innføre en ny ond kriminalitetskultur når den begynner å dominere de europeiske gatene.
Alt i alt ble det funnet en fin balanse under Modis besøk. Felleserklæringa innrømmet vertslandets privilegium til å gjenta sin «sterke fordømmelse av den ulovlige og uprovoserte aggresjonen mot Ukraina fra russiske styrker.» Men det kom som en enkeltstående karakteristikk fra den ene parten, noe som bidrar til å signalisere Indias distansering fra den. Tyskland sluttet seg til Indias oppfordring om en «umiddelbar stans av fiendtlighetene», selv om Berlin nettopp kunngjorde en større overføring av offensive våpen til Ukraina som en del av den USA-ledede «koalisjonen av de villige» og implisitt samtykker i Biden-administrasjonens aggressive agenda om «svekkelse» av Russland» militært.
Betydningsfullt nok ble den dystre stemninga i Tyskland reflektert i den felles uttalelsen. De indo-tyske økonomiske forbindelsene er langt under hva de kunne ha vært og vil forbli det. CNN kom med en dyster rapport i helga om at ikke bare er tysk økonomi på vei inn i en resesjon, men at den kan bli påført «strukturell skade», noe som vil gjøre gjenopprettinga til en langvarig prosess.
Bak den tyske retorikken i dag står det tydeligvis fast at Berlins etterretningsapparat spilte en tvilsom rolle i Ukraina ved å navigere de nynazistiske styrkene og deres kamp for å tilrane seg makta i Kiev gjennom kuppet i februar 2014. Denne kontroversielle fortida er nå ytterligere komplisert ved at Berlin fyrte opp konflikten gjennom å sende stridsvogner inn i Ukraina, som tross alt var Nazi-Tysklands invasjonsrute.
Når det gjelder Ukraina, er ikke Tyskland noe godt selskap for India. Vi i India har en transparent historie, og med stor ærlighet og integritet kunne Modi advare, mens Scholz lyttet, om at «det vil ikke være noen vinnende part i denne krigen, alle vil lide».
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M.K. Bhadrakumar.
