Vi lar oss lede til storkrig – vi må vende om.
Av Truls Olufsen-Mehus.
For med de siste politiske vedtak er stormakten USA tungt forpliktet militært og økonomisk. Riktignok på trygg avstand, men med så mye penger og utstyr at det er vanskelig å ikke si at de driver en aktiv tredjepartskrig. Alt ligger derfor til rette for at krigen i Ukraina eskalerer til nivåer ingen ønsker.
Vi kjenner på det av å se at politisk ledelse i Ukraina beordrer sine menn til å kjempe heroisk til siste mann. Forsynt med våre egne våpen i en krig som trolig ikke kan vinnes militært. Med mindre Vesten aktivt deltar. Er det det Pentagon mener, når de sier til Reuters “- Absolutt kan Ukraina vinne krigen”?
Grensen mellom «militær bistand» og «militær motstand» er nesten utvisket på grunn av den enorme mengden av det. President Joe Biden ba torsdag kongressen om kr 310.000.000.000,- for å styrke Ukrainas kamp mot Russland, og signaliserte et voksende og langsiktig amerikansk engasjement.
«Pakken» vil estimert vare i fem måneder. Biden har for øvrig foreslått 800 milliarder dollar til Pentagon for neste år. USA har til nå gått inn med kr 440.000.000.000,- i krigen i Ukraina. Bidens plan videre nevner artilleri, pansrede kjøretøy og luft- og panservåpen og ammunisjon.
Det som blir sagt om krigen involverer oss alle
«Verden må og vil holde Russland ansvarlig,» sa Biden i sin tale 28. april. «Og så lenge overgrepene og grusomhetene fortsetter, kommer vi til å fortsette å yte militær bistand.»
Leser man setningen igjen, vil presidenten i USA at “vi” i hele verden skal yte militær bistand mot Russland.
Zelenskij takket USA for militærbistanden. «President Biden sa med rette i dag at dette ikke er billig,» sa han. «Men de negative konsekvensene for hele verden fra Russlands aggresjon mot Ukraina og mot demokratiet er så massive at til sammenligning er USAs støtte nødvendig.»
Zelenskij holder stadig taler med den vestlige media som mikronstativ, om hvordan Russlands angrep på Ukraina er et angrep mot hele verden, et angrep på «demokratiet». Jeg tror presidenten kan være villig til å si hva som helst for å få hjelp til sin forsvarskrig, forståelig nok, men utsagnet bør under lupen før man gjør noe overilt. Hvor mye mer enn Ukrainsk selvstendighet som står på spill er egentlig ren spekulasjon. Og det spekuleres veldig i akkurat hva mer som står på spill, men til hvilken hensikt?
– Hvis dette står seg, hvis det ikke er noe motsvar og Russland slipper unna med dette (angrepet), så er det over og ut for den såkalte «internasjonale orden», sa USAs forsvarssjef Mark Milley til CNN.
Da er spørsmålene, hva vil USA gjøre som «motsvar» mot Russland? Hvor mye er den «internasjonale orden» verdt for USA, for oss alle? Det kan se ut som at det ikke lenger handler om Russlands krigføring mot Ukraina, men en krig mot «demokratiet» og «den internasjonale orden».
Så hvor langt er vi i Vesten villig til å gå for å beskytte disse to prinsippene vi holder så høyt. Enten det er reelt eller ikke at mer enn Ukrainas uavhengighet står på spill, så blir alt dette i spill om vi velger feil: krig.
Det vi står overfor er to utfall
Vi står ansikt til ansikt med et ikke urealistisk potensial for en tredje verdenskrig. Det er våre handlinger politisk som vil avgjøre om dette eskalerer.
Hvor mye død og lidelse og knuste byer er vi i Vesten villig til å stå å se på at ukrainsk befolkning som kjemper til siste mann, bevæpnet med våre våpen; hvor store tap skal de måtte lide «for verdensdemokratiet» eller «for den internasjonale orden» – for vår skyld? For det er det vi blir overbevist om at ødeleggelsene handler om, de sloss for vår skyld. Før eller siden når vi grensen vår, det vil bli et rungende krav i vestlige land som har et av to utfall:
Enten – Vi sier at nok er nok, dette er gått alt for langt, nå må det bli fred gjennom forhandlinger! Og alle er ansvarlig for å delta!
Eller – Vi sier at nok er nok, dette er gått alt for lang, nå går vi til krig mot Russland! Og alle er ansvarlig for å delta!
Dessverre er retorikken lagt opp til det siste. Vi forplikter oss mer og mer til dette utfallet i våre politiske vedtak og handlinger. Vi har sett og hørt folks ytringer om at løsningen er enkel, medias eksperter har også vurdert om ikke det beste er at: Putin må dø.
Vesten er rigget og innstillingen ligger klar, men går vi til krig taper alle. Vi må snu på hele retorikken: Vi må slutte å la oss lede til at om ikke å gi våpen til Ukraina er nok, er veien å gå til angrep for å “beskytte verdensdemokratiet” og for å “bevare den internasjonale orden”. Men vi må ha sterkere tro på og jobbe langt mer aktivt for å oppnå fred gjennom forhandlinger. Folk må sette politisk krav til egne politikere om å involvere seg. Først når det er fred kan vi jobbe med diplomati for demokrati.
Starter vi en storkrig aner vi ikke hvor mange demokratier som vil falle. Eller hvor mange helt vanlige menn, kvinner og barn som vil bli drept på krigsalteret vi bygger opp nå. Vend om, det er ikke for sent!
«Ikke-vold er den største kraften menneskeheten har til rådighet. Det er mektigere enn det mektigste ødeleggelsesvåpenet utviklet av menneskets oppfinnsomhet.» Mahatma Ghandi.
Denne artikkelen ble først publisert som leserinnlegg i Klassekampen og gjengis her med forfatterens velvillige godkjenning.
