Energikrisen mellom EU og Russland

0
Tianjin gassterminal i Kina er klar til å ta imot russisk LNG

«Lag høy mens solen skinner»: indiske og kinesiske talemåter

Av MK Bhadrakumar

Europa og Russland går inn i en skjebnesvanger konkurranse om energihandel. Europa tar sine energikilder bort fra Russland. Russland er i kappløp med Europa for å redusere sin egen avhengighet av det europeiske markedet og erstatte den med en «Se-mot-Østen»-politikk som utnytter det enorme potensialet til det asiatiske energimarkedet.

Washington håper å bli den som tjener på det. De kan erstatte russisk gass og olje med egen eksport til det europeiske markedet; russisk økonomi kan få juling hvis inntektene fra Europas energimarked tørker opp, og et svekket Russland ville være en suboptimal partner for Kina. 

Russland har et forsprang i den grad det er lettere sagt enn gjort for Europa å avvise russisk olje og gass, på grunn av de lave prisene på gassen som Russland leverer via rørledninger på langsiktige kontrakter.

Russland planlegger å bruke dette mellomspillet til å utvikle nye markeder.  India og Kina kommer til å tjene mest på Russlands søken etter nye markeder. Russland har tilbudt rabatterte priser til dem og betalingssystemer i lokal valuta. 

Imidlertid presenterer India og Kinas svar en studie i kontrast. India inntar en defensiv holdning om at energiimporten fra Russland er minimal. Men under det samordnede vestlige presset, håper Delhi på en slags quid pro quo (motytelse, red.) fra Vesten. Indias europeiske diplomati går på høygir.

Alt i det indiske regnestykket har uunngåelig en «Kina-vinkling». India håper å dra fordel av en eventuell erosjon i båndene mellom EU og Kina som følge av Ukraina-krisen. Forventningene er høye, men Ukraina-krisen har satt store spørsmålstegn ved fremtiden til selve Europa.

I en kommentar bemerker Xinhua :

«På bakteppe av økonomisk nedgang, forstyrrelser i forsyningskjeden og svak forbrukermoral etter mer enn to år med COVID-19, skaper Russland/Ukraina-konflikten og påfølgende sanksjoner mot Russland mer kaos i Europa, og forårsaker utbredt panikk over regional sikkerhet, skyhøye mat- og energipriser og et truende fall i levestandarden.» 

En innflytelsesrik del av den indiske opinionen går inn for at India bør holde seg på den «riktige siden av historien» – nemlig på linje med Vesten. Den tidligere statsministeren Manmohan Singh har tatt til orde mot å kjøpe rabattert russisk olje eller råvarer.

«I det lange løp vil India vinne mer på uhindret tilgang til vestblokkmarkedene for indisk eksport under den etablerte handelsordenen enn på rabatterte varer kjøpt under nye bilaterale valutaordninger som søker å skape en ny og parallell global handelsstruktur,» skrev han . 

Det elitistiske synspunktet antar gladelig at «the US West» har en strategisk interesse av å bygge opp India som en motvekt til Kina. Det rådende narrativet i India er også at «det frie vesten» vinner krigen mot den autokratiske aksen Russland–Kina. 

Inn kommer Kina. Kort sagt, den kinesiske tilnærmingen støtter sterkt Russland samtidig som man varsomt unngår unødvendig sammenfiltring med det vestlige sanksjonsregimet. Høytstående amerikanske tjenestemenn er fortsatt på vakt mot Kinas langvarige støtte til Russland, men de sier at de ikke har oppdaget åpen kinesisk militær og økonomisk støtte til Russland eller systematiske forsøk på å hjelpe Russland med å unngå sanksjonene våre – i hvert fall foreløpig. Det beste resultatet for Vesten vil være å få Beijing inn i en tvungen balansegang mellom Russland og Vesten. 

President Biden, som er hyperaktiv i Ukraina-spørsmålet, har ikke snakket om at Kina skal hjelpe Russland. I forrige uke uttalte utenriksminister Antony Blinken foran det amerikanske Senatets utenrikskomité at Kina har en «betydelig omdømmerisiko» ved å være Russlands allierte, og at «foreløpig ser vi ikke betydelig støtte fra Kina for Russlands militære handlinger.» Bidens kommende Asia-turné til Japan og Sør-Korea, hans første som president, vil bli en sentral begivenhet. 

Når det er sagt,så taler fakta for seg selv. Russlands naturgasseksport til Kina økte med 60 prosent i årets fire første måneder i forhold til samme periode i 2021. Gazprom sa i en uttalelse søndag at russiske gassforsendelser til Kina via de kommende rutene i Fjernøsten kan nå 48 milliarder kubikkmeter per år innen 2026, opp fra rundt 10 milliarder kubikkmeter i 2021. 

Feasibility Analysis for Gazprom's Soyuz Vostok Gas Pipeline Project  Approved | Pipeline and Gas Journal

I mellomtiden jobber Gazprom også med planer for en annen rørledning – Soyuz Vostok – som skal gå fra Russland til Kina via Mongolia, noe som vil bety at ytterligere 50 milliarder kubikkmeter gass kan føres til Kina hvert år. 

Det er klart at Kina, verdens største energiforbruker, holder fast ved at de er imot sanksjoner og at handelen med Russland, inkludert samarbeid om olje og gass, vil fortsette. Den globale etterspørselen er fortsatt høy, og prisene har siden i fjor steget kraftig for naturgass og olje samt kull, og russisk energis vanskeligheter med å nå verdensmarkedene kan bare drive dem enda høyere. 

Derfor er Vestens hensikter egentlig ikke å redusere eller oppheve russisk eksport, men heller å redusere de russiske olje- og gassinntektene. De kinesiske politikerne har forstått dette viktige skillet. 

Interessant nok gjør også Japan det. De har kunngjort at de har til hensikt å holde fast ved sin eierandel på 27,5 prosent i Sakhalin-2 i Russlands fjerne Østen, til tross for at de har sluttet seg til tøffe G7-sanksjoner mot Moskva. Statsminister Fumio Kishida sa at prosjektet bidrar til å gi «langsiktige, rimelige og stabile LNG-forsyninger» til Japan og er «et ekstremt viktig prosjekt når det gjelder energisikkerheten vår.»

Det er her mulighetene ligger også for India, som har omfattende raffineriindustri som typisk er interessert i russisk råolje. (Naturgass kommer til å bli vanskeligere for India å hente fra Russland.) 

Det kinesiske konsulentselskapet Fenwei Energy Information Service sa tidligere denne måneden at russisk kull og olje betalt i yuan er i ferd med å begynne å strømme inn i Kina og de første lastene vil ankomme denne måneden. Dette vil være de første vareforsendelsene betalt i yuan siden USA og Europa avskar flere russiske banker fra det internasjonale finanssystemet. 

Faktisk ser Kina på paradigmet med vestlige sanksjoner fra et helt annet perspektiv enn Manmohan Singh – hvordan man kan utnytte sanksjonene optimalt samtidig som man forbedrer partnerskapet med Russland ved å legge til mer innhold til det. Indias rekord, derimot, har vært at under ledelse av den forrige regjeringen (2004-2014), forble Indias forhold til Russland stillestående.

Indias sentralbank, Reserve Bank of India, estimerte nylig at India forventes å overvinne Covid-19-tap i 2034-35. Men det er basert på den store antakelsen om en vedvarende 7,5 prosent årlig vekst av BNP. Konsensusoppfatningen til internasjonale økonomer legger Indias BNP-vekst neste år, og muligens utover det, nærmere 6 prosent. 

Det er klart at India må finne ut av algoritmen for EUs og USAs sanksjoner mot Russland for å dra full nytte av forretningsmuligheter på et kritisk tidspunkt når landets økonomiske oppgang burde være den høyeste nasjonale prioritet. Overdrevne geopolitiske svingninger gir en berusende følelse av å være smart.

Da hun nylig var i Delhi, lovet EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen oss månen. Men vi må være realistiske. EU har absolutt ingen historie med å bygge opp makter i verdensklasse. Ledende amerikanske tankesmiervar skeptiske til EUs egen fremtid  allerede før vrakrestene fra Ukraina overbelastet unionen. 

MK Bhadrakumar

Indian Punchline 4. mai 2022

Oversettelse: Monica Sortland for Derimot.no.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.