oss 100 kroner!
Dette var nødvendig for å opprettholde illusjonen om ikke-innblanding
National Endowment for Democracy (NED) er en propagandaoperasjon opprettet i 1983. Den er rettet mot å sabotere utenlandske regjeringer som ikke er på linje med USA, og som ifølge sine egne grunnleggere var opprettet for å gjøre i all offentlighet hva CIA pleide å gjøre i det skjulte.
Se artikkelen: National Endowment for Democracy Deletes Records of Funding Projects in Ukraine
De hadde en omfattende offentlig database over hvilke prosjekter og grupper de har støttet i Ukraina. Denne basen har de nå slettet. Og det er ikke så rart. Den basen viste nemlig at NED, det vil si CIA, var tungt involvert i å bygge opp anti-russiske grupper der.
Heldigvis finnes sida fortsatt i internettarkivet.
Den arkiverte nettsida som ble registrert 25. februar 2022 fra 14:53 viser at NED bevilget 22.394.281 dollar i form av 334 priser til Ukraina mellom 2014 og frem til i dag. Fangsten klokken 23:10 samme dag viser «Ingen resultater funnet» for Ukraina. Per nå er det fortsatt «Ingen resultater funnet» når det gjelder Ukraina.
Søking med «Ukraina» som søkeord (i motsetning til et «Prosjektland» i de originale opptakene) gir «Ingen resultater funnet». Søking etter titlene på de finansierte prosjektene som er oppført i den siste «intakte» nettfangsten, gir ingen resultater.
I tillegg har gjeldende databasesøkekriterier blitt begrenset, tidligere finansiering fra 2014 til i dag kunne søkes, for øyeblikket er kun 2017 til nå søkbar i rullegardinmenyene. Det er flere nyhetsrapporter før 25. februar som bekrefter dette beløpet på $22.394.281.
Slettingen av NEDs poster er nødvendig for å bygge opp under Biden-administrasjonens store løgn – som gjentas i mediene – om at den russiske invasjonen av Ukraina var «uprovosert».
I en solidaritetserklæring med Ukraina erkjente NED nylig at organisasjonen hadde vært en «stolt partner for Ukrainas sivilsamfunnsgrupper, medier og menneskerettighetsforkjempere siden 1989 – før det ukrainske folket erklærte uavhengighet i 1991 – ettersom de har konfrontert enorme utfordringer med å bygge et uavhengig og fritt land.»
NED-president Duane Wilson innrømmet på et NED-forum i Ukraina 4. mars at Ukraina var NEDs fjerde største tilskuddsprogram rundt om i verden. Wilson sa at NED «er stolt over at vi har hatt Ukraina som en viktig partner siden 1989, før uavhengigheten, og støttet ukrainske sivilsamfunnsorganisasjoner.»
Fargerevolusjoner
NED spilte en sentral rolle i å hjelpe til med å utløse konflikten med Russland ved å støtte to fargerevolusjoner rettet mot Ukrainas pro-russiske leder Viktor Janukovitsj – en potensiell etterfølger til Volodymyr Zelensky hvis Russland vinner.
Fargerevolusjonen i 2004 erstattet Janukovitsj med Viktor Jusjtsjenko, som favoriserte opptak av Ukraina til NATO og vedtok et strukturtilpasningsprogram for Det internasjonale pengefondet (IMF) som kom amerikanske investorer til gode mens de kuttet sosiale programmer.
NED-aktivister brukte en brei PR-strategi som inkluderte: a) bussing av betalte demonstranter utenfor byen inn til Kiev; b) opprette en online TV-proteststasjon og agitasjonsutstyr; og c) gi offshore opplæring til anti-janukovitsj studentledelse. Strategien var basert på skriftene til Gene Sharp og en mal som NED hadde brukt i Serbia med en ungdomsgruppe kalt «Otpor», som bidro til å sikre nederlaget til sosialisten Slobodan Milosovic i valget i september 2000.
En parallell tilnærming ble brukt under Maidan-opprøret i 2014 som resulterte i i kuppet mot Janukovitsj 22. februar samme år – han var blitt gjenvalgt i 2010 – og opprettelsen av et pro-vestlig regime i Kiev.
Som et tegn på NEDs innflytelse tildelte den ukrainske presidenten Petro Poroshenko (2014-2020) – en hovedmottaker av Maidan-kuppet som for tiden venter på rettssak på anklager om forræderi – Prinsesse Olgas orden, en av Ukrainas høyeste utmerkelser, til Dr. Nadia Diuk ,[42] en tidligere visepresident og seniorrådgiver for NED for Europa og Eurasia.
Les også How the British Invented Color Revolutions.
Såkorninvesteringer
NEDs bevilgninger og priser utgjør ikke noen helhet i eterretningsorganisasjonenes støtte til det såkalte «sivilsamfunnet». Det er mer å regne som «såkornpenger» som brukes for å utløse stadig flere bevilgninger, priser, prosjektmidler osv fra et helt nippe av offentlige og private institusjoner;
Blant disse er Freedom House, tyske Konrad Adenauer Stiftung og naturligvis George Soros og hans Open Society Foundation. Han gjør ingen hemmelighet av at han har vært tungt inne i finansiering og tilrettelegging av «fargerevolusjonene» og han er stolt av at han gjør dette for å skape et Europa uten grenser med fri flyt av varer, arbeidskraft og kapital.
Blant de mest kjente fargerevolusjonene som Soros har finansiert og støttet er roserevolusjonen i Georgia (2003) og oransjerevolusjonen i Ukraina (2004). Begge hadde til hensikt å redusere Russlands makt.
Og når en fargerevolusjon er i gang kommer NGOene til Soros med sine nye mobiltelefoner og sine opprørsmanualer som stort sett er opptrykk av heftet til Gene Sharp, From Dictatorship to Democracy.
I Ukraina har Soros etablert en avlegger til Open Society Foundation, som kalles The International Renaissance Foundation, med hovedkvarter i Kiev. Det er denne stiftelsen som har finansiert Spilna Sprava og en lang rekke andre såkalte NGOs (non-governmental organisations) i Ukraina. De samarbeider med med CIA, USAID, National Endowment for Democracy, the International Republican Institute, the National Democratic Institute for International Affairs og Freedom House, som alle er CIA-organisasjoner. Ifølge Victoria Nuland, USAs viseutenriksminister, har USA brukt 5 milliarder på å finansiere opposisjonen i Ukraina.
