oss 100 kroner!
Av Glenn Diesen, professor ved Universitetet i Sørøst Norge.
Russland burde erkjenne at de har startet en krig, og ikke en «militær operasjon». Språk skal formidle mening, men propaganda forvrenger mening. Hensikten med å propagandere språket er å forhindre mulighet til å uttrykke dissens. Vi burde fordømme slik forvrenging av språket som et prinsipp ettersom det blir brukt for å mobilisere offentligheten til kamp, og undergraver ærlig diskurs og fred.
Men istedenfor å ukritisk hevder moralsk autoritet over våre motparter, så må vi ha nok selvinnsikt til å erkjenne at vi gjør akkurat det samme. Da Norge og NATO brøt folkeretten ved å invadere Jugoslavia i 1999, insisterte statsminister Bondevik på at dette ikke var en krig, men en «militæroperasjon». Det er ikke greit da Russland gjør det, og det er ikke greit da vi gjør det.
I boken 1984, skriver Orwell at språket blir manipulert for å forsvare det uforsvarlige og for å forhindre muligheten til å uttrykke dissens: «Krig er fred, frihet er slaveri og uvitenhet er styrke». Vi har også utviklet det Orwell kalte «newspeak»: Statskupp er «demokratiske revolusjoner», invasjoner er «humanitære intervensjoner», ekspansjon av en eksklusiv militærallianse er «europeisk integrasjon», amerikansk tortur er «avanserte avhørsteknikker» og amerikanske militærbaser i Norge er «omforente områder». Istedenfor å argumentere for vår politikk, endrer vi på språket. Dette nye språket har hensikten å gi legitimitet og det er forbeholdt kun «vår» side.
Hva er propaganda?
Folk flest assosierer propaganda med statlige medier i autoritære stater som bruker løgn, villedende informasjon, desinformasjon, selektiv historie og andre metoder for å gi falsk informasjon for å påvirke individers rasjonelle evner. Dette er en feil definisjon, og viser til at konseptet propaganda har blitt manipulert over tid.
Propaganda er vitenskapen om hvordan mennesker kan overtales uten å appellere til fornuften og det rasjonelle, og i kontrast brukes løgn for å villede overveielsene til det rasjonelle individet. Statlige medier er ikke effektive formidlere av propaganda ettersom deres eierskap og agenda er kjent, og folk avviser propaganda når de er klar over at de blir manipulert. Kildetroverdighet er derfor et sentralt aspekt ved propaganda som innebærer å skjule propaganda ved å bruke tilsynelatende uavhengige og nøytrale kilder. Under den kalde krigen hadde Vesten mer effektiv propaganda enn Sovjetunionen nettopp fordi USA og Storbritannia kunne samarbeide med private bedrifter og organisasjoner.
Den grunnleggende litteraturen om propaganda ble utviklet av tenkere som Edward Bernays og Walter Lippmann på 1920-tallet, som mente at propaganda var nødvendig for at demokratiet skulle fungere, og at demokratier er mer avhengig av propaganda ettersom det er større behov for å forme meningene til folket da det er folkestyre. Propaganda hadde da en nøytral mening, og om det var godt eller ondt var avhengig av hva det ble brukt til. Propaganda ble ansett som et legitimt instrument for å mobilisere befolkningen og skape solidaritet. Men innen 1930-tallet hadde Tyskland gitt propaganda så negative assosiasjoner at Bernays ga propaganda et nytt navn – «public relations» for å skille mellom den legitime propagandaen «vår» og den illegitime «propagandaen til motstanderen.
I nyere tid har liberale demokratier vært eksepsjonelt vellykkede med å fremstille propaganda som et instrument kun brukt av autoritære stater, og det blir antatt at liberale demokratier ikke benytter seg av propaganda. Men propaganda er noe alle stater benytter seg av til forskjellige grader.
På 1980-tallet utviklet President Reagan en propaganda strategi der staten finansierte «demokratiske og humanitære» organisasjoner som skulle brukes strategisk mot motstandere. Disse organisasjonene skulle finansieres fullstendig av staten, bemannes av folk fra amerikanske sikkerhetstjenester, og ta over funksjoner til CIA. Men disse organisasjonene kan operere i det åpne og all kritikk avfeies som et angrep på demokrati og menneskerettigheter. Slike menneskerettighetsorganisasjoner, som vi også har i Norge, gjør akkurat det de ble skapt for da de hyller Alexey Navalny og fordømmer Julian Assange.
Stereotyper som et filter: De gode mot de onde
Mye av interessen og kunnskapen om propaganda kom fra første verdenskrig på grunn av fenomenet der millioner av mennesker innordnet seg i sin måte å tenke i henhold til deres politiske lederes ønske. Propaganda assosieres fortsatt med gamle plakater som mobiliserte folket til krig ved å kontrastere «vår» godhet mot fiendens ondskap. Mye har forandret seg de siste 100 årene, men dette fundamentet om «oss» mot «dem» er fortsatt det mest sentrale i propaganda.
Propaganda manipulerer overbevisningene og meningene til mennesker uten å appellere til fornuften og det rasjonelle. Individet er rasjonelt, men gruppepsykologien er irrasjonell. I tusenvis av år har mennesker organisert seg i grupper for å overleve, og instinktivt deler vi mennesker in i «oss» (in-gruppen) og «dem» (ut-gruppen). Da vi oppfatter en trussel fra «dem» så søker vi instinktivt gruppe-lojalitet og solidaritet i respons for sikkerhet. Det er derfor ikke vanskelig å forstå hvorfor denne tilbøyeligheten for å organisere og polarisere verden som «oss» mot «dem» blir utnyttet i internasjonal politikk.
Propaganda består i stor grad av å manipulere stereotypene av «oss» og «dem». «Vi» representerer det gode: sivilisasjon, rettferdighet, likeverd og frihet, og våre motstandere er det eksakt motsatte: barbariske, tyranniske, imperialistiske og aggressive. Verden er komplisert, og mennesker er i stor grad avhengige av å filtrere virkeligheten gjennom slike stereotyper. Om slike stereotyper blir akseptert så har den objektive virkeligheten veldig liten påvirkning på vår forståelse og meninger om verden. Om våre intensjoner er fundamentalt gode og våre motstanderes hensikter er i kontrast onde, så kan identiske handlinger ikke lenger sammenlignes. For eksempel, «våre» invasjoner bli sett på som å fremme frihet og rettferdighet, og motstanderens invasjoner er imperialistiske.
Vesten har gjennom flere århundre presentert Russland som sin motpart: vestlig mot østlig, sivilisert mot barbarisk, moderne mot tilbakestående, fri mot slave, europeisk mot asiatisk. Under den kalde krigen ble det etniske erstattet med ideologi: kapitalisme mot kommunisme, demokrati mot totalitarisme og kristendom mot ateisme. Etter den kalde krigen har relasjoner igjen blitt re-ideologisert som det liberale mot det autoritære. Så lenge alle hendelser blir filtrert gjennom dette prismet vil ikke rasjonaliteten kunne påvirke meninger. Ekspansjonisme av en fiendtlig militærallianse mot russiske grenser vil kun være en trussel for de som frykter demokratiet.
Markedsføring av politikk
Markedsføring og propaganda benytter seg av like teknikker. Biler og moteklær selges vanligvis som et statussymboler eller sex, og propaganda selger maktinteresser som overlegne og uunnværlige gode verdier. Stormakter utformer sin politikk ut ifra maktinteresser og selger den som en kamp for verdier.
Propaganda var nødvendig for å overbevise den amerikanske befolkningen som vegret seg for at USA skulle involveres i den første verdenskrig. Walter Lippmann og Edward Bernays solgte krigen til den amerikanske offentligheten med slagord som formidlet en større betydning, slik som «krigen for å avslutte alle kriger» og krigen som skulle «gjøre verden trygg for demokrati». Etter første verdenskrig brukte Bernays sin ekspertise til å manipulere opinionen til kommersielle formål. For eksempel, Bernays overbeviste kvinner om at det var feminint å røyke og markedsførte sigaretter som «fakler av frihet».
Bernays ble også ansatt av United Fruit Company da regjeringen i Guatemala introduserte nye arbeidslover for å beskytte arbeidere, noe som reduserte lønnsomheten til det amerikanske selskapet. Bernays manipulerte det amerikanske folket uunnværlig til å tro at Jacobo Árbenz, presidenten i Guatemala og en liberal kapitalist, var faktisk en kommunist. Etter å ha endret den amerikanske opinionen med bedrag, grep president Eisenhower inn og gjennomførte et statskupp for å «bekjempe kommunismen» og gi Guatemala tilbake sin «frihet».
Språket tilpasses propagandaen ettersom «vi» representerer det «internasjonale samfunnet» og den «frie verden», og kjemper for menneskets frihet i en kamp mot illegitime «autoritære regimer». Offentligheten skal ikke informeres at det «internasjonale samfunnet» egentlig er begrenset til NATO og at resten av verden ikke er med. Vi er ellers så gode at vi ikke går til krig med land, men kun med deres ledere. USA generøst tilbyr Europa amerikansk «frihetsgass» og «frihetsmolekyler» for å frigjøre Europa fra det russiske «energivåpenet».
Repetisjon er et sentralt trekk ved propaganda ettersom mennesker forveksler det som er kjent med det som er virkelig. Om mennesker kan bli lært til å snakke i klisjeer de også tenke i klisjeer.
Fordeler og ulemper med propaganda
Propaganda er et godt instrument for å mobilisere folket til en konflikt, men ulempen er at propaganda gjør det vanskelig å etablere fred. Om folket kan overbevises om at fienden er ond så kan vi mobilisere til konfrontasjon, men konsekvensen blir da at kompromiss og fred med en ond motpart blir sidestilt med svik og nederlag.
Lippmann erkjente britisk propaganda under den russiske borgerkrigen var effektivt for å mobilisere det britiske folket og ressurser for å seire of Bolsjevikene, men ulempen var at det ble vanskelig for Storbritannia å etablere dialog og fred med de nye styresmaktene i Moskva.
Amerikansk propaganda under den første verdenskrig presenterte konflikten med Tyskland som en kamp mellom gode og onde krefter, en strategi som fikk overbevist det Amerikanske folket. Men USA kunne ikke avslutte krigen tidlig med en fredsavtale, ettersom fullstendig seier over onde tyskerne var det eneste akseptable resultatet. Selv da Tyskland var beseiret, førte den anti-tyske propagandaen til den ydmykende Versailles-traktaten som la grunnlaget for en ny verdenskrig.
Etter den kalde krigen har USA i veldig klare ord basert sine sikkerhetsstrategier på globalt hegemoni (eller verdensherredømme) ettersom dette kan forhindre rivalisering mellom stormaktene. Men NATO ekspansjonismen og den uhemmede bruken av militærmakt for å opprettholde sin dominerende posisjon blir ukritisk uttrykt som å tjene liberale verdier. Hvordan blir USAs motstandere fremstilt i media, slik som Kina, Russland og Iran? Diskuteres de motstridene sikkerhetsinteressene og perspektivene, eller blir alle konflikter fremstilt som en kamp mellom gode og onde verdier?
Om vi erkjenner konkurrerende sikkerhetsinteresser kan fred bli fremmet med forståelse og kompromiss, men om konflikter blir tolket som en kamp mellom gode mot onde verdier så blir forståelse og kompromiss likestilt med nederlag og forræderi. Varende fred krever istedenfor at det gode seirer over det onde.
Denne artikkelen er publisert med forfatterens velvillige godkjenning
Professor Diesens nye bok «Russophobia: Propaganda in International Politics» blir utgitt sommeren 2022
