Slagmark Myanmar

0
Ancient temple archeology in Bagan after sunset, Myanmar temples in the Bagan Archaeological Zone Pagodas and temples of Bagan world heritage site, Myanmar, Burmar.

Støtter hjelpeorganisasjoner opprørsgrupper under dekke av “humanitær hjelp”

 Av Einar Magnus Ødegård.

Om et statskupp

1. februar 2021 gjennomførte militære styrker i Myanmar et kupp ved å ta kontroll over statsstyret og arrestere de facto statsminister Ang San Sun Kyi, regjeringen hennes og andre politikere. 

De anglosaksiske land med USA i spissen satte etter kuppet øyeblikkelig i gang en storm av kritikk mot den fredelige maktovertakelsen. Vestmaktenes reaksjon kom for hurtig til å være tilfeldig. Den umiddelbare negative reaksjonen peker på at de hadde hatt noe i gjære der i landet, og som ble forpurret ved de militæres maktovertakelse. 

3. februar meddelte utenriksdepartementet i USA at 47 millioner US$ som var bevilget som direkte bistand til Myanmar var sperret.  

Kinesiske myndigheter har som prinsipp ikke å hverken kommentere eller blande seg inn i andre staters indre anliggender, men gjorde i dette tilfelle et unntak ved å erklære full støtte til de militære makthaverne. 

Forklaringen på maktovertakelsen skulle komme:  

5. april 2021 uttalte den filippinske utenriksminister Theodore Locsin om militærkuppet i Myanmar: 

‘Vesten ødela Ang San Sun Kyi ved å kritisere henne for å være hard mot Rohingyafolket. Innflytelse fra Vestmaktene var blitt for stor, militærkuppet var nødvendig for å ivareta Myanmars naturressurser, kultur og asiatiske verdier.’

Aung San Suu Kyi – Wikipedia
Ang San Sun Kyi

Utsagnet fra utenriksminister Locsin var uvanlig skarp og klinkende klart: Hjulpet av Ang San Sun Kyi hadde Vestmaktene vært i ferd med å gjøre Myanmar til et lydrike, slik Burma var for Storbritannia da britene herjet verden som verst med alle sine kolonier. 

Fakta

Myanmar har 55 millioner innbyggere og størst flateinnhold av de indokinesiske land med 670 000 kvkm. Til sammenligning dekker den skandinaviske halvøy 750 000 kvkm. Myanmar har kyst mot Indiahavet og Andamansjøen i vest og sør, og 1 600 km landegrense i nord og øst mot Bangla Desh, India, Kina, Laos og Thailand.    

Myanmars frodige jord og tropiske klima gir hjem til 135 folkegrupper med de forskjelligste opprinnelser, hvor de har funnet ny boplass etter større og mindre kriger andre steder i Asia. Befolkningen i byene er av blandet opprinnelse. Landet som helhet har ikke fødselsoveskudd.    

I det midtre Myanmar som grenser til Thailand bor fire folkegrupper som ikke vil la seg underordne statsstyret, og med sine egne fungerende samfunn og tradisjoner. Av disse er Shan- og Karenifolkene med tilsammen 6 millioner relativt fredelige mennesker, og Monfolkene med 300 000 i et fredelig strengt buddhistisk samfunn lojale til landets styresmakter.     

Annerledet er Karenfolket med sine to millioner innbyggere som lever innenfor et 30 000 kvkm landområde. Til sammenligning er Oppland Fylke 25 000 kvkm.

I lange tider har Karenfolket avvist å samarbeide med Myanmars myndigheter, men arbeider for å opprette en selvstendig føderal stat. 

Nettstedet Radio Free Asia som drives av CIA meldte 12. januar at i Karenbefolkede områder kjemper nå regjeringsstyrker mot de væpnede gruppene Karen National Liberation Army, Karen Defence Force og den pro-demokratiske People’s Defence Force. Resultatet er 62 000 mennesker som er blitt drevet på flukt til andre områder av Myanmar i desember 2021-januar 2022.

Den presise meldingen viser at CIA er tungt inne blant Karenfolket. Radio Free Asia opplyser i artikkelen at også en fjerde væpnet Karengruppe finnes, som forteller at folkeslaget preges av indre uenighet.      

Karenområdet har i vår tid hatt et utall av væpnede opprør som protester mot hva statsstyret har pålagt befolkningen. Godt utstyrt med våpen og ammunisjon som de fire motstandsgruppene er, har sammenstøtene med regjeringsstyrkene vært krigføring med betydelige styrker. Etter at regjeringsstyrkene har fått kontroll over et stridsområde er ofte bebyggelse til de uregjerlige stammene blitt brent ned som straff, som har medført at innbyggerne har flyktet til andre steder i Myanmar eller til nabolandet Thailand. Når regjeringsstyrkene har forlatt stridsområdet har de som flyktet gjerne kommet tilbake for å fortsette livet der som før opprøret. 

Spredt i det store landet finnes den lange rekken av de mindre tallrike folkeslagene. Enkelte av dem prøver som Karenfolket bli akseptert i en føderasjon, men de fleste av dem  lager ikke problemer for nasjonalstaten. Selvhjulpne og selvforsynte som de er har statsstyret liten eller ingen betydning for dem. 

Etnisk rensing i Myanmar - HHD Artikkel | NUPI
Foto: NUPI

Hva informasjon om narkotikahandel forteller, men hva oppslagsverk ikke nevner er at de nordøstlige områdene av Myanmar inngår i Det Gyldne Triangel. Produksjon og transport av de narkotiske stoffene er lukrativ virksomhet for flere av stammesamfunnene, og som stimulerer til kriminalitet og motstand mot statsstyret.

Selv om styresmaktene i landet prøver å begrense narkotikahandelen blir anstrengelsene svekket at to dominerende og uadskillelige faktorer: En fattig befolkning og korrupte øvrighetspersoner.          

Av dette ser vi lett at et statsstyre i Myanmar ikke gir rom for demokrati i vestlig forståelse av ordet. Statens oppgaver blir å verne landet mot ytre fiender, holde orden, gi helsetjenester, skoleundervisning og bygge infrastruktur. Annet kan ikke forventes. 

Storbritannias kriger og erobring av Myanmar

Arkeologer har i Myanmar funnet skrevne beretninger fra13 000 år tilbake. Senere har samfunn oppstått og fungert der en tid, for å bli erstattet av andre folkegrupper i en lang rekke kriger gjennom de tusener av år. Historien preger dagens Myanmar i betydelig grad.

Britiske oppdagelsesreisende fant på 1700-tallet olje som sivet opp fra grunnen i Myanmar, og de så at regnskogene hadde verdifulle treslag som var etterspurt i England. Kvinnene bar smykker av edle metaller med juveler som fortalte om rike naturressurser av flere sorter.

I 1784 sendte britene inn små militære styrker i landet, og erklærte Burma styrt som en del av storkolonien India uten innblanding i lokale høvdingers styresett.

Tonen ble en annen i 1824 da britene startet en erobringskrig som varte til 1836 da nordvestre del av landet var noenlunde under deres kontroll. Hele Burma ble okkupert ved nye kriger mot sør og øst i1852 og 1885, for å bli styrt som en del av kolonien India kalt juvelen i imperiets krone.     

Etter utallige oppreisninger og væpnede opprør fikk Burma lokalt selvstyre i 1937, og ble et uavhengig land i 1948.    

Rohingyafolket

Med opprinnelse i Midt-Østen hadde rohingyaene spredt seg til mange land herunder India hvor de hadde dårlig omdømme. Som en vennlig handling overfor de etniske inderne flyttet britene de fleste rohingyaer til den tynt befolkede Rakhineregionen i Burma som grenser til Bangla Desh.  

Ved frigjøringen av Myanmar i 1948 hadde en del Rohingyaer fått statssborgerskap av kolonimakten, noe som også den unge staten Myanmar ga fram til et militærkupp i 1962. Da ble alle rohingyarske statsborgerskap annulert, med begrunnelse at de nektet å gå på skoler, var muslimer med stort fødselsoverskudd, kriminelle og ikke fulgte alminnnelig skikk og bruk i landet.

Rohingya-flyktninger i Bangladesh

I årene som fulgte skjedde mange store og små sammenstøt mellom Myanmars ordensmakt og rohingyane, en situasjon som ble dramatisk endret natten 25. august 2017. På et bestemt tidspunkt angrep geriljastyrker fra rohingyaene politistasjoner i Rakhine, drepte 81 politisoldater og satte fyr på stasjonene. Hæren ble satt inn, som startet den store utvandringen av rohingyaer til Bangla Desh som er godt kjent. Etter at mange har valgt å flykte teller de gjenværende av folkegruppen omlag 500 000 i Myanmar.

I Rakhine finnes også den politiske organisasjon Arakans Forende Liga med den væpnede styrken Buddhist Arakan Army, dannet av den etniske gruppe gruppe på 500 000 som hører til der. Gruppen har full militær kontroll over Rakhine og federal stilling som mål, men samarbeider med det sentrale statstyret om å hindre rohingyaer fra å bli bofaste der.  

Buddhismen, Myanmars kulturbærer

Den største religion i Myanmar er buddhismen med sine pagoder. Der lever munkene, noen lenge tid og mange andre et år eller mer. De buddhistiske munkene kommer fra byene og de 135 forskjellige folkegruppene unntatt Karen. Slik ser vi at buddhistmunkene er en samlende faktor i statsdannelsen med stor påvirkningskraft i befolkningen.  

Munkene kan være voldelige som mot rohingyaene, og arbeider for å beholde buddhistisk religion og tilhørende kultur i landet. Ethvert statsstyre i Myanmar er avhengig av buddhistmunkenes samarbeid for å kunne fungere, så stor innflytelse har de. 

Det antas at omlag nitti prosent av folket i Myanmar er buddhister, de andre ti prosent er spedt på de store religionene og andre kalt hedenske. 

Økonomi

Myanmar regnes som ett av de fattigste land i verden, men har overskudd av Asias viktigste næringsmiddel ris som eksporteres. Frukt er et annet betydelig eksportprodukt.

En stor bekledningsindustri gir arbeid til mange og eksportinntekter til landet.

Briter startet utvinning av jordolje allerede i 1885, men til vestlige operatørers irritasjon har asiatiske selskaper de senere år fått konsesjon på utvinning av olje og naturgass både på land og til havs. Eksporten av produktene går mest til Thailand og Kina. Andre operatører enn de asiatiske er franske Total, amerikanske Chevron og australske Woodside.

71 nasjonale og internasjonale selskap har konsesjon på utvinning av mineraler og edelstener. Registrerte gruver utvinner gull, kopper, tinn, bly, sølv, nikkel, rubiner, saffirer og jade. Selv om gruvedriften er regulert finnes i tillegg et utall små og større uregistrerte gruver, noen med groteske arbeidsforhold.

Ved kysten av Rakhine har kinesiske selskap bygd dypvannshavn og terminaler for både olje og gass fra den Arabiske Gulf med rørledninger til Kina. Det store anlegget forsyner Kina med energi uten at tankskipene må gå gjennom Malakkastredet som lett kan blokkeres. 

USA og Myanmar

Etter maktovertakelsen 1. februar 2021 reagerte USA med fordømmelse av militærstyret i Myanmar, og regjeringene i Thailand og Indonesia pådro seg USAs umiddelbare vrede med utenriksminister Blinkens ord: 

‘Vi er ikke fornøyd med landenes holdning til militærstyret i Burma’. 

Vestmaktene bruker fortsatt britenes navn på kolonien. 

Det store spørsmålet blir: Har de to naboland avvist USAs krav om å være vertskap for en skyggeregjering for Myanmar? En slik er blitt dannet uten at oppholdsstedet er kjent, mest sannsynlig i Australia der den amerikanske viseutenriksminister Sherman har vært for samtaler med skyggeregjeringen.

Myanmar: NUG launches “people's defensive war” against the military junta -  TruthUnfold
Myanmars skyggeregjering har også militære styrker.

Etter et møte i Kina sendte ASEAN-landene 2. juni følgende pressemelding: 

‘Skyggeregjeringen for Myanmar har ikke ASEANs tillit’. 

Som forventet utløste pressemeldingen fornyet kritikk mot ASEAN fra vestlige land med USA, UK og EU i spissen

3. juni 2021 skrev det amerikanske utenriksdepartement på sin internetside om Myanmar: 

‘USA støtter et fredelig, blomstrende og demokratisk Burma som respekterer menneskenes rettigheter. USA vil gi humanitær bistand i grenseområdene mot Thailand, og støtte de frivillige hjelpeorganisasjonenes arbeid for flyktninger på begge sider av grensen. USA vil støtte helsearbeid og demokrati, matvaresikkerhet, uavhengige media, og fremme fred i områder med vold.’  

Metoden for å skape borgerkrig og destabilisere landet avsløres av det amerikanske utenriksdepartement med ordene: Ved hjelp av ‘humanitær bistand’ i grenseområdene osv osv. til  Karenfolket med sine fire væpnede motstandgrupper, vil vestmaktenes agenter hisse til kamp for rettigheter og selvstyre. Det egentlig mål er at karenkrigerne skal kjempe så hardt at sentralregjeringen blir svekket og at opprør skal bre seg til andre grupper i folket. Da kan Vestmaktene komme inn med skygggeregjeringen som lystrer deres pipe. Det fattige og uopplyste folket er ment å være vestmaktenes våpen nykoloniseringen.

For å utføre sine skitne gjerninger mot Myanmars befolkning har regjeringene i Vesten erobret kristne hjelpeorganisasjoner som arbeider i Thailand:

The Border Consortium, Vestmaktenes våpen mot staten Myanmar

På 1980-tallet ba regjeringen i Thailand om bistand fra hjelpeorganisasjoner i flyktningarbeidet. Reaksjonen var at kristne og ideelle organisasjoner i anglosaksiske land i 1984 dannet en overbygning for å samordne innsatsene fra de forskjellige hjelpeorganisasjonene med tittel Consortium of Cristian Agencies.

I 1994 ble organisasjonens navn endret til The Border Consortium (TBC), og ble  registrert som forretningsselskap i England med hensikt å drive sosialt arbeid og annet med hovedkontor i Bangkok. 

I 1998 ga thailandske myndigheter FNs flyktningorganisasjon UNHCR ‘operativ rolle’ overfor flyktningene, men nå foregår også FN-innsatsen innen rammen av TBC.  

Bistanden som TBC yter til de for tiden 150 000 flyktningene som har rømt til Thailand fra Myanmar er matvarer, helsetjenester, undervisning, yrkesopplæring og landbruk. I følge informasjon fra TBC ble i 2017 innkjøpt og fordelt 12 000 tonn ris, 700 tonn kokosolje og mye annet. Antall ansatte i TBC oppgis som 54, med samlede driftsutgifter omlag 300 millioner US$.

TBCs formål oppgis som humanitært arbeid for konfliktutsatte folk sør-øst i Myanmar (les Karenfolket), og støtte arbeid for menneskeretter, fred og utvikling. Den årvåkne leser ser at TBCs sekundærhensikt samsvarer nøyaktig med de planer USAs utenriksdepartement har for Myanmar.  

Vedtektene for TBC sier at humanitær bistand er en forutsetning for plass i styret for organisasjonen, som har den uavhengige Alexis Chapman som formann. I 2022 er representanten fra Kirkens Nødhjelp en av de 8 styremedlemmene. Et annet styremedlem er oppnevnt av International Rescue Committe (IRC). 

Kayin State (Hpapun), Myanmar. Karen-geriljaen.

Den tidligere utenriksminister for Storbritannia David Milliband er leder for IRC, med Bill Gates og Clintonstiftelsen blant bidragsyterne. Støttemedlemmer er bl. a. Madeleine Albright, Henry Kissinger og den tidligere amerikanske finansminister Timothy Geithgens. 

IRC driver humanitært arbeid og ‘post conflict activities’ i 40 land, og er et utførende redskap for Vesten. Det mest tydelige bevis for påstanden er at den tidligere Sovjetrepublikken Georgia er ett av operasjonsområdene. 

At IRC med styrerepresentanten og den uavhengige styreformannen har tatt full kontroll over TBC kan ikke bevises men er sannsynlig. 

Pengene til TBC oppgis å komme fra USA med 53% der regjeringen er største bidragsyter. Fra Australia kommer 9%, UK8%, Canada 4%, tilsammen 74% fra anglosaksiake land. Et opparbeidet fond dekker 12% av inntektene, resten oppgis å komme fra en lang rekke bidragsytere uten at pengesummer blir angitt! I og med at summene på innteksiden ikke er synlige, bevises at undergravingsvirksomheten i Myanmar skal holdes hemmelig.  

Kirkens Nødhjelp: Langsiktig utviklingsarbeid og politisk påvirkning

Avsnittsoverskriften siterer de hensikter Kirkens Nødhjelp har for arbeidet i utlandet ved siden av ren nødhjelp. Slik glir virksomheten med styreformann Dagfinn Høybråten i spissen inn som ett av de mange Vestens våpen mot styret i Myanmar, hvor organisasjonen ifølge regnskap for 2020 brukte 13,8 millioner kroner innen rammen av TBC. En godt kjent hemmelighet er at offiserer i Forsvaret tidvis arbeider for Kirkens Nødhjelp.

Er Kirkens Nødhjelp involvert i undergravingsvirksomhet i Myanmar?

Innen rammen av UNHCR driver Norsk Flyktningråd bistand til flyktninger i Myanmar uten å ha politisk arbeid som den annen hensikt. Informasjon om organisasjonens forhold til TBC er ikke tilgjengelig.   

International Crisis Group

Et selskap som i 1995 ble registrert i Washington DC har som tittel International Crisis Group (ICG). Den består av 47 medlemmer fra 31 land, heriblant ex direktør i Statoil Helge Lund som nå er styreformann i British Petroleum, Georg Soros, Carl Bildt og Tzipi Livni. De andre er tidligere politikere, velstående forretningsfolk og akademikere med gruppens sekretariat basert i USAs hovedstad. Omsetning i 2020 oppgis til 30 millioner US$ der pengene kommer fra statlige og private donorer, dvs samme opplegg som for TBC og IRC.

ICG har laget en rapport om Myanmar datert 12. januar 2022. Den sier at alt hjelpearbeid der er stanset etter 1. februar 2021 fordi landet er lukket for innreise. 

Rapporten fra ICG er bygd opp som en standard militær etterrettningsrapport, og beviser at innen organisasjonen er offiserer som foretar vurderinger av folkegrupper i grenseområdene, deres ledere, støtte i gruppen og de opprørske kapasiter som der finnes. Rapporten er en grundig studie av eksisterende samfunnsstruktur, med hensikt å  finne svakheter som kan utnyttes til å destabilisere Myanmar. Det kalles ‘utviklingsarbeid og politisk påvirkning’, og som apellerer til bistand fra statlige kilder i Vesten. 

Rapportens sammendrag sier i utdrag: ‘ICG tilrår at internasjonale aktører ikke arbeider for å oppnå våpenhviler mellom statsstyret og lokale grupper, men i stedet oppfordre de forskjellige gruppene til å samarbeide med skyggeregjeringen…….., for å samle de forskjellige etniske gruppene til kamp mot militærstyret.’

Av dette ser vi TBC, IRC og ICG i et uoversiktelig samarbeid er godt i gang med å destabilisere Myanmar for at Vestmaktene med den såkalte skyggeregjeringen skal få kontroll over ressursrike og strategisk viktige Myanmar.     

Nøytrale Thailand under press fra Vestmaktene

Som Myanmars vennlige naboland er Thailand blitt mottaker av flyktninger fra det opprørske Karenfolket. 

I og med at Thailand mottar denne internasjonale bistanden i flyktningearbeidet kommer Vestens onde hensikt med arbeidet til syne med ordene til det amerikanske utenriksdepartement: 

‘Vi arbeider for et fredelig, blomstrende og demokratisk Burma etc. etc’.

Under den glattpolerte overflaten til TBC må det regnes som sikkert at også IRC og ICG har sine kommandoplasser der for å lede undergrunnsarbeidet i Myanmar. Den nevnte etterrettningsrapport er et sikkert bevis for påstanden.  

TBC, IRC og ICG er alle registrerte selskaper som kan drive internasjonal handel. Med narkotika fra Det Gyldne Triangel, hvitvasking av pengene og Asias tradisjonelle liberale syn på import og eksport er handlingsromet deres stort.

Grunnet innsats for flyktningene kan vestmaktene øve press på Thailand for å drive undergravningsarbeidet mot Myanmar. På den annen side kan Kina presse Thaimyndighetene til å begrense Vestmaktenes aggresjon.

Håp?

Etter at Myanmar i styretiden til Ang San Sun Kyi ble oversvømt av vestlige ‘rådgivere’ og frivillige ‘hjelpeorganisasjoner’ har militærstyret fått nye tilleggsoppgaver: 

   Sikre grensene mot ulovlige inntrengere, deportere vestlige påvirkningsagenter, lokalisere og uskadeliggjøre egne innbyggere som har gått i vestens tjeneste, bekjempe opprørsgruppenes evne til strid og påvirke dem til en forsoning med sentralstyret.   

   Gjenreisningsarbeidet blir krevende. Støttet av Kina er å håpe at Myanmar kan bygges opp til å bli et velfungerende asiatisk land.              

Kilder til artikkelen er en tekstet reportasje på japanske TV-kanal NHK 28. desember 2021, nyhetsmeldinger notert over tid, informasjon fra organisasjoner og opplysninger på Internet.  


Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

Forrige artikkelBløffen om Norge som det grønne batteriet for Europa
Neste artikkelMinst 8000 demonstrerte mot koronapass og tvangsvaksinering i Stockholm