Samtalene mellom Russland og USA mislyktes – USA nekter å gi sikkerhetsgarantier

0
Illustrasjon: Shutterstock

Som ventet kom det ingen resultater ut av samtalene mellom USA og Russland etter at Russland hadde stilt ufravikelige krav om sikkerhetsgarantier fra USAs og NATOs side.

Den russiske viseutenriksministeren Sergei Ryabkov sa at han ikke så «ingen grunn» til å fortsette samtalene, etter at det ikke var kommet noe fra amerikansk side som kunne tilfredsstille Russland sikkerhetsbehov. Hans kommentarer kom da Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa møttes i Wien i det siste forsøket på å avverge en stor europeisk krise.

Ryabkov talte på russisk fjernsyn og sa at USA og dets allierte har avvist Russlands hovedkrav – inkludert dets krav om en slutt på NATOs åpne dør-politikk for nye medlemmer – og tilbyr å bare forhandle om temaer av sekundær interesse for Moskva.

«Det er til en viss grad en blindvei eller en forskjell i tilnærminger,» sa han. Uten noen tegn på fleksibilitet fra USA, «ser jeg ingen grunn til å sette meg ned i de kommende dagene, for å samles igjen og starte de samme diskusjonene.»

Andre russiske ledere kom med tilsvarende poenger: Russlands utenriksminister Sergei Lavrov beskrev den vestlige posisjonen som «arrogant, ubøyelig og kompromissløs», sa at president Vladimir Putin ville bestemme seg for ytterligere handling etter å ha mottatt skriftlige svar på Moskvas krav neste uke.

I tillegg til å kalle samtalene mislykket, fremhevet Kreml-talsmann Dmitrij Peskov torsdag et lovforslag som ble annonsert dagen før av amerikanske demokratiske senatorer for tøffe nye sanksjoner mot russere, inkludert Putin, hvis det blir militær aksjon mot Ukraina.

Peskov kalte det «ekstremt negativt, spesielt på bakgrunn av den pågående serien med forhandlinger, om enn mislykket, men forhandlinger.» Å sanksjonere et statsoverhode «er et opprørende tiltak som kan sammenlignes med å bryte forholdet,» sa han. Peskov anklaget også USA og NATO for å eskalere konflikten med forsøk på å «lokke» nye land til å slutte seg til NATO.

Russland står fritt

Etter at USA og NATO har avvist Russlands hovedkrav mener Russland at de står fritt til å følge sin egen vei. Vladimir Putin har signalisert at det kommer til å bli tiltak som Vesten kommer til å merke, men han har ikke sagt hva de kommer til å gå ut på.

Det antydes at det kan bli aktuelt for Russland å utplassere våpen på Cuba og/eller Venezuela. Men med russiske undervannsdroner som kan plassere nær amerikanske kyster, er ikke slike baser nødvendige for å holde USA i trådkorset.

Russland sier at de kan komme til å utplassere kjernefysiske mellomdistanseraketter rettet mot mål i Europa.

Et helt unødvendig kaos

Moon of Alabama kommenterer dette slik:

Russland vil sannsynligvis utplassere noen av sine 9M729 kryssermissiler (NATO-kode SSC-8 Screwdriver), som for tida er stasjonert bak Ural-fjellkjeden, ved sin vestlige grense, i Hviterussland og i Kaliningrad. Disse kan være atomvåpen og vil dekke de fleste europeiske hovedsteder og NATOs hovedkvarter.

Hele situasjonen er et helt unødvendig rot. NATO har lenge mistet sine evner til den kalde krigen. De europeiske hærene er bare en skygge av deres tidligere jeg, og det amerikanske militæret har igjen og igjen demonstrert sin manglende evne til å kjempe. Å avvise Russlands krav under disse omstendighetene er ikke bare ren arroganse, men også idiotisk.

Anatol Lieven skriver i Responsible Statecraft:

Den 12. januar 2022 – en dato som vil leve i hykleri – erklærte NATOs medlemsland sin heroiske vilje til å kjempe til siste ukrainer. De gjorde dette ved å i realiteten avvise Russlands betingelser for enighet med alliansen, sentrert om kravet om at NATO skal utelukke ytterligere utvidelse til Ukraina, Georgia og andre tidligere sovjetrepublikker.

Hykleriet og idiotiet – som framtidas historikere sannsynligvis vil riste på hodet over i forvirring – ligger i det faktum at NATO ikke har noen reell intensjon om å slippe Ukraina inn, og heller ikke å kjempe mot Russland i Ukraina. Både Washington og Brussel har åpent utelukket dette. NATO kunne faktisk ikke gjøre det sjøl om det ville. Amerikanske styrker i Europa er helt utilstrekkelige til formålet, det samme er det som er igjen av de britiske og franske hærene.

Og han fortsetter:

USA må imidlertid nå gå veldig raskt fram for å tilby disse kompromissene. Hvis de ikke gjør det, ser en ny krig stadig mer mulig ut. Denne krigen ville være en katastrofe for alle berørte parter: for NATO, hvis militære impotens ville bli grusomt understreket; for Russland, som ville lide alvorlig økonomisk skade og bli tvunget inn i en posisjon av avhengighet av Kina med alvorlige implikasjoner for Russlands framtid; og fremfor alt for de tusenvis av ukrainske soldater og sivile som ville miste livet. Faktisk ville det eneste landet som ville dra utvetydig nytte av en slik krig være Kina – og jeg var ikke klar over at USAs og NATOs politikk er utformet for å fremme de geopolitiske målene til Beijing.

Forrige artikkelChris Reddys intervju med redaktør Pål Steigan
Neste artikkelHvor går norsk kapitalisme?