oss 100 kroner!
Av professor emeritus Jan Raa.
WHO bekymret seg for at viruset skulle spre seg til fattige land. Nå viser det seg at antall døde av covid-19 har vært betydelig høyere i rike, vestlige land enn i fattige.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Kronikken ble avvist av Aftenposten. Raa: «Aftenposten trykker ikke fagartikler om covid-19 dersom de rokker ved «den rette lære». Også andre aviser avviser ytringer fra fagfolk. Det er et samfunnsproblem. Desto mer løfterikt er det at flere og flere oppdager at det er mulig å finne annen informasjon om korona og covid-19 i andre medier.
På TV2-nyhetene 19. januar sa Espen Rostrup Nakstad:
«Det er jo ikke sånn at de kontinentene som har hatt minst vaksiner, har vært hardest rammet av pandemien. Det er kanskje motsatt, og det er det kanskje også noe å lære av. Og vi ser at Europa, for eksempel, til tross for en veldig vaksinert befolkning, er det kontinentet som har aller mest smitte.»
Det ble tatt som en selvfølge at utviklingsland uten helsetilbud av vestlig standard ville bli svært hardt rammet dersom de heller ikke hadde tilgang på vaksiner på lik linje med rike land.
Tiden er omsider moden for en kommentar i strid med «den rette lære».
For to år siden uttrykte Verdens helseorganisasjon (WHO) stor uro («greatest concern») over at covid-19-pandemien ville spre seg til fattige land med dårlig helsevesen. Det ble tatt som en selvfølge at utviklingsland uten helsetilbud av vestlig standard, ville bli svært hardt rammet dersom de heller ikke hadde tilgang på vaksiner på lik linje med rike land.
Flere døde av Covid-19 i vestlige land enn i fattige
Men nå viser det seg at antall døde av covid-19 har vært betydelig høyere i rike vestlige land enn i fattige land. Mens smittetallene har økt kraftig i Europa og USA, har de gått ned i afrikanske utviklingsland hvor bare et fåtall er vaksinert, og helsevesenet ikke holder vestlig standard. Og hvor mange ikke har tilgang til rent vann.
Yngre befolkning er ikke eneste årsak
Den lave dødeligheten av covid-19 i afrikanske land kan ikke bortforklares ved å trekke offentlige registreringer i tvil. Den kan heller ikke forklares med at den afrikanske befolkningen i gjennomsnitt er yngre enn den europeiske og amerikanske. Aldersjusterte sammenligninger har utelukket denne forklaringen. I Afrika, som i resten av verden, er det først og fremst personer med vestlige livsstilssykdommer (diabetes, fedme) som har dødd av covid-19.
Norge med 258 døde/million innbyggere, kommer godt ut sammenlignet med andre europeiske land, men ikke sammenlignet med afrikanske utviklingsland.
- Dødeligheten av covid-19 er betydelig lavere i afrikanske land med lav vaksinasjonsgrad (2.5 og 9.6 %) enn i land på samme kontinent med mye høyere vaksinasjonsgrad (25 og 63 %).
- I et relativt velstående land som Sør-Afrika er f.eks. antallet døde 1556/million innbyggere, mens det er 68 i Kamerun, hvor bare 2.6 % av befolkningen er vaksinert.
- I USA og Europa, hvor 70- 90 % av den voksne befolkningen er fullvaksinert, er dødstallene høyest:
- i USA 2264 døde/million innbyggere
- i Storbritannia 2250
- i Italia 2379
- Norge med 258 døde/million innbyggere, kommer godt ut sammenlignet med andre europeiske land, men ikke sammenlignet med afrikanske utviklingsland.
Det globale bildet som avtegner seg i de daglige oppdateringene av dødstall og smitte, er at dødeligheten av Covid-19 er høyest i land der vaksinasjonsgraden er høyest. For dem som fortsatt er fast i troen på at m-RNA-vaksiner vil få slutt på pqndemien, er paradoksene er mange. De må også kunne forklare at smittetrenden er stigende i fullvaksinerte land, mens den er fallende i afrikanske land med svært lav vaksineringsgrad.
Kosthold og levemåte én forklaring
Forskjeller i kosthold og levemåte er sannsynligvis en vesentlig del av forklaringen på forskjellene mellom rike og fattige land. Majoriteten av den afrikanske befolkningen har fortsatt et kosthold som samsvarer med det som er naturlig for mennesker. Vestlig kosthold gir livsstilssykdommer, underliggende sykdommer, som øker risikoen for covid-19. Dessuten er den afrikanske befolkning i større grad enn den vestlige i nærkontakt med naturlige økosystemer rike på mikrober og naturstoffer som forsterker det generelle infeksjonsforsvaret. I tillegg har tidligere infeksjonssykdommer trolig ført til at enkeltindivider har utviklet immunitet mot koronaviruset.
Gir BCG-vaksinen beskyttelse mot Covid-19?
En annen grunn til at den afrikanske befolkningen er godt beskyttet mot koronaviruset, er kanskje en utilsiktet konsekvens av de nasjonale programmene for BCG-vaksinering mot tuberkulose. BCG beskytter ikke bare mot tuberkulose, men også mot en rekke andre infeksjonssykdommer ved å aktivere den grunnleggende delen av infeksjonsforsvaret, det medfødte immunsystemet.
Det er bare fattige land i Afrika som har fortsatt programmene med BCG-vaksinering av hele befolkningen fra barnsben av. Tilsvarende programmer ble avsluttet i europeiske land for 20-30 år siden. USA og Italia har aldri hatt obligatorisk BCG vaksinering.
BCG gir opptrent immunitet
For snart hundre år siden ble det oppdaget at svenske småbarn som hadde fått BCG-vaksine mot tuberkulose, ble godt beskyttet også mot mange andre infeksjonssykdommer. Først i de senere årene er blitt mulig å forklare hvorfor BCG virker slik, til forskjell fra en vanlig vaksine som kun beskytter mot én bestemt infeksjon. Fenomenet kalles opptrent immunitet, trained immunity. Det består i at kroppens medfødte immunsystem blir forhåndsprogrammert til å stoppe alle mulige infeksjoner. Uansett om det gjelder virus, bakterier, sopp eller parasitter.
Det er bare vaksineprodusentene som tjener på at kunnskapen om dette ikke får den oppmerksomhet den fortjener.
BCG må injiseres for å virke på denne måten. Det finnes biologiske produkter som fører til opptrent immunitet når de blir tilført oralt eller på slimhinner i nese og svelg. Og som hever terskelen mot alle typer infeksjoner, uten å måtte injiseres. Dette har vært et «svart hull» i vaksine-ideologien. Det er bare vaksineprodusentene som tjener på at kunnskapen på dette området ikke får den oppmerksomhet som den fortjener, ikke folkehelsen.
Kunnskapen er en faglig blindsone hos dem som står bak den ensidige satsingen på vaksiner. Men som Nakstad sa: «Kanskje også noe å lære av».
