oss 100 kroner!
Av Reinhard Lauterbach, Junge Welt.
Når innflytelsesrike Süddeutsche Zeitung 15/1-22 har oppslaget «krig er mer sannsynlig», gjenspeiler det psykologiske endringer. Å skrive om økt sannsynlighet for krig som en værmelding har et iboende budskap: Krigen er like uunngåelig som kraftig regn. Akkurat nå kan det ikke sies at Tyskland kan hindre krig i Ukraina på egen hånd, for i den nye tyske regjeringen er det heller ikke nok vilje til det lenger. Det virker som om toneangivende politikere og deres medie-talerør alt har forsonet seg med det perspektivet.
Dagens lekkasjer fra US-planer om å «demme opp» for mulig russisk invasjon, glir også inn i samme logikk. Når dagens US-ledelse taler om å forberede russerne på «et nytt Afghanistan» i Ukraina, betyr det at den verken kan eller har til hensikt å hindre et mulig russisk angrep nå. Om det er fordi US-eliten ikke godtar russernes krav om sikkerhetsgarantier, grunnet det de selv kaller «vestlige prinsipper» osv., så innebærer det at de godtar en slik type krig allerede.
For US vil den bli risikofri: Små grupper av ukrainske «partisaner» skal trenes opp til å gjøre et russisk-erobret Ukraina umulig å styre. Under andre forhold vil det trolig bli omtalt som et forsøk på å fremme terror. «Øst-europeiske Nato-land skal bli et logistisk bakland for slike styrker», heter det i Polens neststørste dagsavis Rzeczpospolita, som siterer fra rapport i New York Times, 17/1-22. Det vil si: USA vil trekke i trådene, andre vil dø, særlig ukrainere. Det hisses til mer borgerkrig fra Nato-staben for å provosere fram tilsvarende anti-terror fra det russiske militær-apparatet.
En avgrunn av kynisme, men ellers lite nytt. Eksemplet Afghanistan er lærerikt. Zbigniew Brzezinski, USAs ex-presidentrådgiver, lanserer idéen om å forberede sovjeterne på «deres Vietnam» der på slutten av 1970-tallet. Så infiltrerer USA (CIA) for å destabilisere en skjør, men progressiv allianse som danner regjering i Kabul etter april-revolusjonen i 1978 og blant annet legger vekt på kvinners likestilling og utdanning. Idéen til Brzezinskiom å undergrave disse nye progressive i føydal-landet unnfanges flere måneder før sovjeterne viser til avtale med de nye i Kabul og griper inn som følge av nettopp USAs/ lokale jihadisters destabilisering. Hva over 40 års konstant krig har ført til i det sentral-asiatiske fjell-landet trenger vi ikke å bruke mye tid på her. Men selv om krigen der akkurat nå ligger innpakket i hovedstrøms-medienes syltynne folie, er det vel ikke en fjern hypotese at samme type provokasjoner kan brukes nok en gang i «forsvaret av vestlige verdier» i dagens Ukraina?
I ukevis kan vi lese rapporter om forberedelser til «falsk flagg»-provokasjoner med kjemiske våpen i Donbass. Begge sider anklager hverandre. Vi kjenner igjen scenariet fra Syria og det er vel ikke direkte usannsynlig nå?
Reinhard Lauterbach, Junge Welt, Oversettelse, Per Lothar Lindtner, for Derimot.no
Originalens tittel: Der neue Fatalismus
