Finansoligarkene vil ha oss alle inn i sitt «metavers»

0
WEF: DXC virtual world: a real meeting in the metaverse Image: Martin Sanchez/Unsplash

I oktober 2021 skiftet Facebook navn til Meta. De skriver om sitt mål at:

Metaverset er den neste utviklingen av sosiale forbindelser. Vårt firmas visjon er å bidra til å bringe metaverset til liv, så vi endrer navn for å gjenspeile vår forpliktelse til denne fremtiden.

De skriver videre at:

3D-rom i metaverset lar deg sosialisere, lære, samarbeide og leke på måter som går utover det vi kan forestille oss.

Mark Zuckerberg skriver om selskapets visjoner for dette «metaverset»:

I de siste tiårene har teknologi gitt mennesker kraften til å koble seg sammen og uttrykke oss mer naturlig. Da jeg startet Facebook, skrev vi stort sett tekst på nettsider. Da vi fikk telefoner med kamera, ble internett mer visuelt og mobilt. Etter hvert som tilkoblingene ble raskere, ble video en rikere måte å dele erfaringer på. Vi har gått fra skrivebord til nett til mobil; fra tekst til bilder til video. Men dette er ikke slutten på linja.

Den neste plattformen vil være enda mer oppslukende – et kroppsliggjort internett der du er i opplevelsen, ikke bare ser på den. Vi kaller dette metaverset, og det vil berøre hvert produkt vi bygger.

Den definerende kvaliteten til metaverset vil være en følelse av tilstedeværelse – som om du er akkurat der med en annen person eller på et annet sted. Å føle seg virkelig tilstede med en annen person er den ultimate drømmen om sosial teknologi. Derfor har vi fokus på å bygge dette.

I metaverset vil du kunne gjøre nesten alt du kan tenke deg – komme sammen med venner og familie, jobbe, lære, leke, handle, skape – i tillegg til helt nye opplevelser som egentlig ikke passer til hvordan vi tenker på datamaskiner eller telefoner i dag.

Meta har også lagd en video det Zuckerbergs avatar presenterer denne visjonen.

I Zuckerbergs metavers skal virkelig menneskelig samvær erstattes med fiktivt, virtuelt «samvær». Man møter ikke virkelige mennesker, men man har en avatar som «samhandler» med andre avatarer i metaverset.

Milliardærklubben World Economic Forum går tungt inn for «metaverset»

Hvis leserne lurer på om Zuckerberg har de andre milliardærene på aget i denne dystopiske verdenen sin, så er det bare å sjekke ut nettsidene til World Economic Forum:

Building an inclusive metaverse starts now. Here’s how

De forklarer til og med hvordan sosial isolering og lockdowns har beredet grunnen for å fange menneskeheten inn i metaverset:

  • Kontinuerlig forsinkelse av en verdensomspennende gjenåpning etter pandemien har betydd at en form for virtuelt arbeid sannsynligvis er langsiktig.
  • Metaverset kan gi fordeler for både bedrifter og arbeidere, og muliggjør samarbeid i et stimulerende 3D-miljø.
  • For å levere på sitt potensiale, må metaverset være inkluderende fra begynnelsen, og trekke på erfaring fra grasrotaktører og ledende sektorer.

Så det blir vel «influensernes», NGOenes og medienes jobb å lokke flokken inn i milliardærenes vidunderlige nye verden.

Microsoft and Nvidia jobber også med sin versjon av «metaverset».

Les World Economic Forum: What is the metaverse? And why should we care?

Dette er dessverre ingen konspirasjonsteori

Vi må beklage. Dette er dessverre ingen konspirasjonsteori. Det er den nye strategien til det søkkrike finansoligarkiet som eier det meste og kontrollerer det meste i verden. Dette er forretningsplanen til den klassen som har profittert så enormt på to år med lockdown, og som nå vil bruke muligheten til å gjøre diktaturet sitt totalt.

Ikke tenk George Orwell 1984, tenk Aldous Huxley: Vidunderlige nye verden.

Wikipedia skriver om romanen i sin engelske versjon:

Brave New World is a dystopian social science fiction novel by English author Aldous Huxley, written in 1931 and published in 1932. Largely set in a futuristic World State, whose citizens are environmentally engineered into an intelligence-based social hierarchy, the novel anticipates huge scientific advancements in reproductive technology, sleep-learning, psychological manipulation and classical conditioning that are combined to make a dystopian society which is challenged by only a single individual: the story’s protagonist. Huxley followed this book with a reassessment in essay form, Brave New World Revisited (1958), and with his final novel, Island (1962), the utopian counterpart.

De som adlyder blir slaver – de som ikke adlyder blir utstøtt

I tider som disse må vi gå tilbake også til Erich Fromm og hans verker, som Flukten fra friheten og On disobedience:

«Mennesket har fortsatt å utvikle seg gjennom ulydige handlinger. Ikke bare var menneskets åndelige utvikling mulig bare fordi det fantes mennesker som våget å si nei til maktene i henhold til sin samvittighet eller tro, men menneskets intellektuelle utvikling var også avhengig av evnen til å være ulydig.»

Forrige artikkelCovidkultens siste dager
Neste artikkelVi er ikke utviklet for sosial distansering, det skader immunsystemet vårt
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).