oss 100 kroner!
Bedriftene deres fikk krisestøtte av staten for å overleve pandemien. Flere av dem er fortsatt like rike som før – eller enda rikere. Dette skriver E24.
Noen av Norges rikeste menn og kvinner eier selskaper som fikk kontantstøtte fra staten i 2020 på grunn av pandemien. Flere av dem økte formuen, og tjente mer i 2020 enn året før.
Det viser en gjennomgang der E24 har sett på skattelistene, og formues- og inntektsutviklingen til bedriftseiere som fikk kontantstøtte i 2020.
Oljegründer Ståle Kyllingstads konsern IKM Gruppen hadde et godt år i 2020. De leverte et resultat på 185 millioner kroner. Styret oppsummerte året med at de var «meget fornøyd med resultatet for 2020».
Konsernet med 2.300 ansatte leverer tjenester til petroleumsnæringen, og har hovedkontor på Sola i Rogaland.
Kyllingstad, som eier 97 prosent av aksjene, suste selv inn høyt oppe på skattelistene for 2020. Han hadde en inntekt på 56 millioner kroner i ligningen for 2020. Ligningsformuen hans steg med over 100 millioner kroner fra 2019, til 308 millioner.
I 2021 er formuestallene i skattelistene påvirket av at Solberg-regjeringen økte verdsettelsesrabatten for aksjer. Rabatten gjør at ligningsverdien for aksjer er lavere enn før.
Ti av Kyllingstads IKM-selskaper fikk til sammen 17 millioner kroner i kontantstøtte i 2020. Åtte av disse ti bedriftene endte 2020 med overskudd.
Støtteordningene: Over 300 millioner kan havne hos utenlandske eierselskaper
Hele koronapolitikken har hatt et umiskjennelig klassepreg. De fattige er blitt fattigere. De middels velstående er blitt mindre velstående, og de rike, og særlig de ultrarike, er blitt veldig mye rikere.
Mer enn 300 millioner kroner fra regjeringens kompensasjons- og stimuleringsordninger for kulturlivet risikerer å havne hos utenlandske eierselskaper. Det var avisa VG som skrev dette.
Kulturstøtte til Vanguard og BlackRock
Koronakrisa smadrer middelklassen
Harvard: Lockdownpolitikken knuste arbeiderklassen og lot de rike bli rikere
En vitenskapelig studie, til alt overmål fra Harvard University, Brown University og Bill and Melinda Gates Foundation viser at lockdownpolitikken har vært til drastisk skade for arbeiderklassen, mens de rike har gjort det godt.
Brad Polumbo i Foundation for Economic Education skriver:
Noen kritikere hevder at det er pandemien, ikke regjeringens lockdown, som er den virkelige kilden til denne økonomiske katastrofen. Selv om det ikke er noen tvil om at selve viruset spilte noen rolle, var regjeringas lockdown utvilsomt den største enkeltfaktoren. Det er ganske intuitivt at det å beordre folk om ikke å delta i virksomheter og kriminalisere folks levebrød ville skade økonomien. Denne intuisjonen bekreftes av data og studier som viser det samme. Og ikke glem det faktum at tunge lockdown-stater konsekvent har hatt mye høyere arbeidsløshet enn stater som tok en mer laissez-faire tilnærming.
Andre kan insistere på at begrensningen av spredningen av COVID-19 som oppnås ved lockdown, rettferdiggjør dette økonomiske sammenbruddet. Men dette argumentet klarer ikke å redegjøre for de mange fagfellevurderte studiene som viser at lockdownordrene ikke bremset spredninga av pandemien, eller det smertefulle faktum at det meste av COVID-19-spredninga ikke skjedde på arbeidsplasser, restauranter eller treningssentre, men hjemme. (Å utstede «hold-dere-hjemme»-ordre virker i ettertidsom en forbløffende feil.)
Så alt det lockdownpolitikken ser ut til å ha oppnådd, er i beste fall en mild forsinkelse i pandemiens spredning i bytte mot en rekke dødelige utilsiktede konsekvenser som en psykisk helsekrise og skyhøye stoffoverdoser. Og, som vi nå vet, et voldsomt økonomisk tap for arbeiderklassen.
