oss 100 kroner!
Av Thore K. Aalberg.
Ingen har vel unngått å høre om «Gutteklubben Grei». Men «Kvinnegruppa Sensur» har nok gått under radaren. Den består av kvinner med makt innenfor medieverdenen. De utgjør et nettverk, og sannsynligvis også et venninnenettverk som tar vare på hverandre, som kvinner vanligvis er flinke til. Flere av dem går fra den ene sentrale stillingen til andre. De representerer organisasjoner som har de aller beste verbale formål. I disse dager med Nobelprisutdeling til journalister er det nærmeste orgastiske ovasjoner fra Kvinnegruppa Sensur når det gjelder ytringsfrihet og demokrati i andre land enn Norge. Hvem er så disse kvinnene?
En av de mest sentrale er Kjersti Løken Stavrum som nå er leder av «Ytringsfrihetskommisjonen». I tillegg er hun styreleder for Norsk PEN, hvor også journalist Ingeborg Senneset i Aftenposten sitter i styret. Stavrum var lenge leder av PFU, mens det ennå var mulig å kommunisere med dem via e-post og telefon. I dag er klageadgangen fullstendig digitalisert og behersker du ikke det digitale klageskjemaet hvor det forutsetter bl.a. at du abonnerer på TV2 Sumo, har du ikke muligheter til å komme gjennom klagenåløyet. Der er det et sekretariat som med alle mulige slags prokuratorgrep sensurerer bort klager. De kan begrunne det med at klagen er for sent sendt inn siden det er en nyopptrykt og redigert tekst som har stått i avisen tidligere, eller at du ikke er part i saken siden du ikke er rammet økonomisk av det som er blitt ytret. Dette viser bare hvor opptatt PFU er av penger. Et tredje triks PFU er å be klageren skrive et leserinnlegg og delta i det offentlige ordskiftet. Enten er de som foreslår det dumme, frekke eller antidemokratiske. Ytringsfriheten ønsker de i hvert fall ikke å verne om. Grunnen til klagene er at de som ikke er enige i myndighetenes helse- og ernæringspolitikk, og de par siste årenes covid-19-politikk, ikke får anledning til ytre seg i hovedstrømsmediene på grunn av den sterke sensuren.
Les om da Dagbladets Inger Merete Hobbelstad og Bergens Tidendes Eirin Eikefjord gikk til angrep på Julian Assange.
Jeg var for et knapt tiår siden i flere år leder av en pasientorganisasjon og klagde en av de store Osloavisene inn til PFU. Da kunne du få svar på om klagen ble behandlet og utfallet. Jeg purret siden jeg ikke hørte noe. Da kom det svar fra Kjersti Løken Stavrum om at de hadde glemt å behandle klagen. Jeg påpekte at glemsel er et annet ord for sensur. Hun ble selvfølgelig både fornærmet, såret og vonbroten over at noen i det hele tatt kunne betvile hennes demokratiske sinnelag og en som kjemper for ytringsfriheten. Den har sin pris. Ifølge Klassekampen har Stavrum en årsinntekt på 2,5 millioner. Jeg antar hun heller ikke driver med dugnad i de andre styrefunksjonene hun har.
Norsk Presseforbund, som drifter PFU, har kvinnelig styreleder, men den som er mest i fokus er generalsekretær Elin Floberhagen, som jeg mener å huske forsvarte PFUs vedtak om ikke å godta Trond Giskes klage. Presseforbundet har bl.a. som formål å
Verne om redaksjonell frihet og uavhengighet, fra myndigheter, kommersielle aktører, eiere og andre som kan tenkes å ville påvirke det redaksjonelle innholdet
Bidra til åpenhet, innsynsrett og innbyggernes mulighet til å delta i samfunnsdebatten
Andre sentrale aktører er Medietilsynets leder Mari Velsand. Et av tilsynets formål, på papiret, er mediemangfold. Det som ikke kommer så tydelig frem er at det skal bidra til best mulig støtte til hovedstrømsmediene. Der innebærer et ønske om økt pressestøtte til mediekonsern som gikk med store overskudd i 2020. En annen sentral aktør er Karianne Solbrække som er nyhetsredaktør i Nyhetskanalen i TV2. Heller ikke redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, må glemmes. Hun legger sin beskyttende hånd over sykepleier og journalist Senneset som har det selvbilde at hun vet hva som er sannheten om hva skolemedisinsk vitenskap har bidratt til. Klassekampens redaktør, Mari Skurdal, er en av de mest lojale støttespillerne for politikernes Covid-19 strategi. Venstresidens avis viser ikke tegn til å sette spørsmålstegn ved den farmasøytiske industri. Det kan kanskje skyldes at avisen mottar ca. 40 millioner i pressestøtte hvert år.
Men det kan likevel være håp for ytringsfriheten. Det finnes noen nisjer. Ett av dem er SKUP, «Stiftelsen kritisk og undersøkende presse». En av de nominerte til prisen er Dagbladet med sin reportasje om hva som virkelig skjedde bak kulissene i forbindelse med svineinfluensaen. Senneset i Aftenposten kritiserte Dagbladet for å lage en reportasje om saken. Jeg ville bli forbauset hvis denne saken går til topps. Enda mer forbauset blir jeg hvis hovedstrømsmediene oppretter en ytringsfrihetspris til sosiale medier.
Dette er et leserinnlegg. De personene som er nevnt i innlegget har naturligvis tilsvarsrett i steigan.no.
Red.
