oss 100 kroner!
Ja, slik lyder ikke bare refrenget, men også versene til NRK og de andre NATO-medienes ‘viser’ om det som de siste ukene og månedene har skjedd 1. på grensen mellom Hviterussland og Polen 2. i Hviterussland. 3. i Polen. Men det var først 17. november at NRK rapporterte fra Hviterussland.
For lenge dreide ‘visene’ seg bare om 1 og 3. Og inntil ganske nylig ble det påstått at det var umulig for vestlige journalister å komme inn i Hviterussland. I denne videoen med samtale mellom Terje Alnes og meg 16. november sa jeg at jeg tvilte på det, bl.a. fordi Klassekampen var der i september i fjor, altså på et tidspunkt da urolighetene der hadde vært i gang i to til tre uker. https://www.youtube.com/watch?v=BXepPN9f8Vk
Dagen etter at videoen ble publisert rapporterte NRK fra Hviterussland! Flyktninger i Hviterussland sa da til NRKs Jan Espen Kruse at Hviterusslands myndigheter IKKE har lurt dem til å komme og at de blir godt behandlet av myndighetene der. «De jeg har snakket med sier at de ikke har blitt lurt til å komme» (Dagsrevyen 17. nov). Og slik bekreftet NRK til slutt det Hviterusslands president Lukashenko hadde sagt hele tiden.
Kommer Anniken Huitfeldt, EU-ledere, Jens Stoltenberg og andre til å opprettholde løgnen om at Hviterussland henter flyktninger i Irak og andre steder, lokker dem med gull og grønne skoger og ‘dytter’ dem over grensa til Polen? Dessuten: hvorfor skulle det være nødvendig å dytte flyktningene inn i EU når det er dit de vil?
«Rundt 100 migranter og flyktninger innlagt på sykehus i Hviterussland. Ansatte fra Verdens helseorganisasjon (WHO) besøkte søndag lagerbygningen i den hviterussiske byen Bruzgi som nå fungerer som innkvartering for rundt 2.000 migranter og flyktninger, de fleste fra Midtøsten». Dette meldte NTB/Nettavisen 21. november. Og dette skal altså være en situasjon Hviterussland ønsker? Tro det den som vil.
Lukashenko har seinere sagt at han ikke ser bort fra at enkelte hviterussiske soldater kan ha hjulpet noen av flyktningene over grensa til Polen. Men det er fortsatt ingen bekreftelse på konspirasjonsteorien om at Hviterusslands myndigheter står bak det hele. Og Russland. For 21. november var Nina Witoszek så fri at hun i Aftenposten like godt beskyldte Putin for alt. Der påsto hun videre at Russland og dermed russere er «dehumanisert og barbarisk. Og likegyldig overfor menneskelig lidelse». https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/dnGoRw/et-sivilisatorisk-sammenbrudd-i-hjertet-av-europa Dette skrev hun som seniorforsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitet i Oslo. Det må altså kunne regnes som en nærmest offisiell norsk mening om Russland.
Men hvilken utvikling og hvilket miljø om ikke i retning av enda mer russofobi? For grunntemaet hennes er en konspirasjonsteori som går ut på at Russland presser sine «barbariske» verdier på de stakkars uskyldige kolonimaktene i Europa, samt land som Polen og Ukraina. Det eneste landet kolonimaktene aldri lyktes med å kolonisere er for øvrig nettopp Russland. Kolonimaktene klarer med andre ord ikke å tilgi Russland for at landet ikke la seg på ryggen for, i tur og orden: Sverige, Polen, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Japan, USA osv.
Videre er det underlig, men typisk at NRKs Kruse i løpet av de dagene han var i Hviterussland unnlot å spørre vanlige hviterussere om hva de syns om at Norge, USA og EU ødelegger landets økonomi med sanksjoner, samt finansierer opposisjonsfigurer som prøver å begå statskupp. Det siste er naturligvis noe som fører til at landet må bruke mer ressurser på sikkerhet, og det i en situasjon der landets økonomi allerede er svekket grunnet sanksjonene. Det gir seg sjøl at dette ikke kan være noe vanlige hviterussere setter pris på.
Den egentlige årsaken til denne, som tidligere flyktningestrømmer, er Norge og andre NATO-lands evige kriger. Men det forties, til fordel for flyktningene, flyktningene, flyktningene. Bølgen av flyktninger den siste tiden skal særlig skyldes Tyrkias krigføring mot kurdere i Nord-Irak. Kurdere er ellers NATOs yndlinger, nyttige som de har vært i krigføring mot Irak og Syria. Men dette synes NATO å akseptere, da det er et annet NATO-land som gjør det. Så da aksepterer NATO-mediene det også. Men å legge sammen to og to klarer de eller vil de ikke.
Den andre elefanten i rommet er USA/NATO/EUs forsøk på å gjenta ‘suksessen’ fra Ukraina i 2014, da de var sentrale i prosessen mot et statskupp som førte til en russofob og høyreekstrem regjering som ønsker å ta Ukraina inn i NATO. Hvis USA/NATO/EU klarer å styrte Lukashenkos regime, som de har prøvd i mer enn et år, med sanksjoner, støtte til demonstranter osv, vil de oppnå omtrent det samme i Hviterussland, inkludert stor fare for krig også der. Begge deler vil medføre svekkelse av Russland, som er den store ‘premien’ USA/NATO/EU håper på. Og Norge har som vanlig sluttet seg til galskapen. Erna Solberg sa det i klartekst allerede 8. september i fjor: «Det er et spørsmål om å fjerne en diktator, sier Erna Solberg om Hviterussland» (NRK). Norske politikere legger altså ikke skjul på hva de bruker våre skattepenger på. I alle fall ikke i dette tilfellet, der minst 30 millioner allerede har blitt pøst over en ‘opposisjonsleder’ som kun 4 % av hviterusserne ønsker som president. Jfr denne meningsmålingen og spørsmålet: Which of these people do you believe would make the best president of Belarus? Choose one answer.
«Migrantar som prøver å krysse grensa frå Kviterussland, vil bli stansa med alle nødvendige middel, også skytevåpen, åtvarar Ukraina. Det sa Ukrainas innanriksminister Denys Monastyrkij i parlamentet fredag» (NRK 19. november).
Situasjonen består ellers i at Polens statsminister har påstått at Hviterussland bedriver statsterrorisme mens EU-ledere og andre påstår at Hviterussland bedriver hybridkrig mot EU. NATO, som bomba og ødela Libya i 2011, har også kommet med truende uttalelser mot Hviterussland. Ja, noen vil åpenbart lure oss til å tro at lille Hviterussland, med knapt ti millioner innbyggere, har begitt seg inn i krig mot denne kolossen av USA, NATO og EU med til sammen rundt 800 millioner innbyggere.
Hva gjør norske medier i denne situasjonen? Et eksempel: Antatt kloke hoder som Sigrid Sollund (NRK), Jan Espen Kruse (NRK), Jørn Holm-Hansen (seniorforsker ved OsloMet) og Jan-Paul Brekke (forsker ved Institutt for samfunnsforskning) samlet seg på Dagsnytt 18 niende november for å diskutere flyktningsituasjonen. Det innrømmes at EU, Norge og andre lands sanksjoner mot Hviterussland rammer landets økonomi og det påstås at Hviterussland derfor sender flyktninger mot blant annet Polen for å hevne seg (det klarte NRK sjøl å motbevise noen dager seinere, se nedenfor). Men det er i alle fall ingen tvil om hvilke av disse hendelsene som inntraff først, da til og med Norge sluttet seg til EUs sanksjoner mot Hviterussland allerede i november i fjor, mens situasjonen med flyktningene kom først i august i år. Og de som innfører sanksjoner vet at det alltid kommer mottiltak. Så det var lett å forutse allerede da at situasjonen ville eskalere på en eller flere måter.
Hvilke løsninger så de ‘kloke hodene’ på Dagsnytt på situasjonen? Alt annet enn å avslutte sanksjonene, der de snarere tok til orde for å styrke dem og dermed trappe opp konflikten med Hviterussland. Og dermed Russland.
På samme måte i Dagsrevyen samme dag, der NRKs programleder Petter Oulie-Hauge spurte, ledende: «hvilke grep tas nå for å straffe Hviterussland»? Altså nok en (skjult) oppfordring til å trappe opp fiendtlighetene, der premisset er at Hviterussland fortjener straff, kun Hviterussland og at ‘vi’ har rett til å straffe landet, som om det er et ulydig barn.
Tilsvarende i en NRK-artikkel der Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt sa at hun «holder hviterussiske myndigheter ansvarlig for situasjonen på grensen mellom Polen og Hviterussland». I virkeligheten er hun medansvarlig sjøl, da hun viderefører Erna Solbergs destruktive og farlige politikk mot Hviterussland. Dessuten har Huitfeldt støttet flere av de krigene som har ført til denne og tidligere flyktningestrømmer, nemlig krigene mot Afghanistan, Libya og Syria.
Dette gjentok Aftenpostens Ingrid Brekke 21. november der hun hevdet at det å forhandle med Lukashenko vil være «et forræderi mot sivilsamfunnet i Hviterussland». Men dette ‘sivilsamfunnet’ er ikke mer sivilt enn at det ønsker å begå statskupp i Hviterussland i samarbeid med landets fiender. På den andre siden betaler EU Tyrkia årlig mange milliarder for at de skal hindre massiv innvandring til Europa. Men når det gjelder Hviterussland har EU valgt motarbeid i steden for samarbeid. Altså mer av det de sjøl sier er årsaken til flyktningestrømmen gjennom Hviterussland. Hykleriet er komplett, hele tiden.
Hviterusslands myndigheter har også sagt at de ikke lenger har ressurser til effektivt å kunne stoppe migranter. Jeg vet naturligvis ikke hvor sant det er. Men det er i alle fall et godt argument så lenge EU, Norge m fl opprettholder og skjerper sanksjoner som ødelegger landets økonomi.
Øystein Bogen (TV 2), hva gjorde han 11. november, i Polen, i en situasjon der det er fare for militære sammenstøt mellom Hviterussland og Polen og dermed NATO, og der det åpenbart er mange som ønsker eskalering, eventuelt krig? Han gjorde det han pleier å gjøre, da han valgte å være talerør for ekstreme polakker, sånne som påstår at Russland/Hviterussland har planer om krig mot Polen. Dessuten hevdet Bogen at Lukashenka «rasler med atomvåpnene til storebror Russland», noe som kun er hans fiendtlige tolkning. Dette på 21-nyhetene 11. november. Hvis Bogen hadde ønsket å gi NATO-ryggdekning for krig mot Hviterussland/Russland hadde han opptrådt akkurat slik han faktisk gjør. Spørsmålet må da bli: er det det han ønsker, vet han hva han gjør?
Har vi ikke sett lignende situasjoner før? Jo, mange ganger. Så hvorfor er ikke ‘kritiske’ journalister og ‘uavhengige’ medier i stand til å se at nøyaktig samme prosess med demonisering av et lands myndigheter foregikk blant annet før krigene mot Libya og Syria, der norske medier så å si heiet fram krigene. Noen utdrag fra en studie jeg gjorde av NRK Dagsrevyens Libya-dekning i forkant av krigen:
«Her er revolusjonsgløden på topp», sa Sidsel Wold 28. februar 2011. «Opprørssoldatene har en veldig sterk moral”» (Wold 6. mars). «Det er ingen finslepen opprørshær. Men entusiasmen er der» (Lars Sigurd Sunnanå, 7. mars). «Opprørshæren samarbeider med de allierte styrkene, NATO og den arabiske Liga, om å plukke ut mål som vestlige fly eventuelt kan bombe» (en smilende Sidsel Wold 18. mars da det endelig, etter hennes mening, hadde blitt bestemt at bombingen skulle begynne). Hele denne studien er gjengitt i min bok Norges krig mot Syria. https://epic.no/produkt/norges-krig-mot-syria-lars-birkelund/
Et annet eksempel, relatert til Syria: «Vladimir Putin, denne vulgære lille tsaren, bossen i en gangsterstat». «Bashar al-Assad, den sjofleste, mørkeste og feigeste sjelen i vår tid: Menn som ham tilhører ikke lenger menneskeheten». «De kalde kinesiske og russiske monstrene». «Assad – denne morderen, denne drapsmannen, denne avskyelige jappen, denne jetsetteren av en Pol Pot» – alt dette i en og samme artikkel i Aftenposten 19. desember 2016. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/R0ekd/kronikk-skammens-aleppo-bernard-henri-levy
Hva skulle våpenindustrien, USA, NATO, EU og andre krigshissere ha gjort uten slike medier? Hvordan skulle de da ha klart å lure folk og ikke minst politikerne til å gå inn for krig?
Kort sagt: moderate, sindige og fornuftige stemmer undertrykkes nok en gang i USA/NATO/EUs Norge mens rabiate russofobe som den polske statsministeren får fritt spillerom. Riktignok hadde Aftenposten 12. november en lovende overskrift: «Vil enda flere sanksjoner redde disse flyktningene?». Dessuten konstaterte de at sanksjoner sjelden oppnår målene og er tvilsomme/ulovlige virkemidler folkerettslig sett (fordi de rammer uskyldige). Men til slutt ser heller ikke Aftenpostens ‘ekspert’, Jacub M Godzimirski, andre alternativer enn å fortsette med sanksjonene, ja, trappe dem opp. Dvs, han ser ETT alternativ, som heldigvis forkastes i dette tilfellet, nemlig krig, eller «militære virkemidler», for å være korrekt. ‘Øvrigheta’ i Norge er altså så innskrenket at den kun ser TO muligheter å forholde seg til land de ikke liker, nemlig krig eller sanksjoner (som er økonomisk krigføring).
Klassekampen utgjør på sitt beste et unntak fra den ellers kompakte ensrettingen i norske medier, men ikke i denne saken. For 12. november lot de et av de nevnte ‘kloke’ hodene nevnt ovenfor, Jørn Holm-Hansen, få breie seg over nesten to sider med påstander som «Hviterussland lager kvalm for EU», til tross for at det er åpenbart at det er USA/NATO/EUs forsøk på regimeskifte i Ukraina som er årsaken. Men hysj, det kan vi ikke snakke om i Norge. Tydeligvis ikke i Klassekampen heller, for de refuserte denne artikkelen.
Legg merke til at jeg ikke har sagt så mye som et pent ord om Hviterusslands leder, Lukashenko, som forresten ikke er mer diktator enn at Aftenposten hyllet ham som president da han krangla med Putin i 2015. «Denne mannen sier blankt nei til Putin», lød det i overskriften da. Så det dreier seg slett ikke om at jeg syns at Lukasheno er verneverdig. Det dreier seg om at USA/NATO/EU vanligvis pleier å gjøre vondt verre, uansett hvor ille det er på forhånd. Og det er det de gjør også i dette tilfellet.
Nå har det blitt innført enda strengere EU-sanksjoner mot Hviterussland, det skal være femte gang de trappes opp. Norge rævdilter etter som vanlig. Hvordan vil dette ende? Jeg husker ikke når jeg første gangen advarte mot at Vestens politikk overfor Hviterussland kunne ende med krig, som i Ukraina. Men det er i alle fall måneder siden. Kanskje et år. Foreløpig har norske medier og myndigheter ikke gjort annet enn å trappe opp til nettopp krig. Er det det de ønsker? Det hører med til historien at spenningen øker også i Ukraina. Ikke bare med myndigheter som har sagt at de vil skyte flyktninger, men også med militær opptrapping både i Ukraina og i Russland, nær Ukrainas grense.
