oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
I går var strømprisen i Tromsø plutselig identisk med strømprisen i Oslo og Bergen. Det var i grunnen ikke helt uventet. I følge det lokale strømselskapet er årsaken imidlertid en helt annen enn begrunnelsen for svindelen sørpå (som er forårsaket av kabler til EU, CO-kvoter, et meningsløst markedssystem (NordPool), en ekstrem økonomisk høyrepolitikk etc.). Nei, her nord er årsaken til den svimlende strømprisen sensasjonelt nok at elvene i Nord-Sverige er blitt islagte før normalen, noe som angivelig har ført til mindre svensk energiproduksjon – og dermed mindre svensk eksport av strøm til Nord-Norge.
Nedjustert produksjon, lite vind i Sverige og kaldvær nord i både Sverige og Norge – dette vil altså handelssjefen i Ishavskraft og bladet Nordlys ha oss til å tro. Men realiteten er selvfølgelig at magasinene i Nord-Norge er stappfulle, særlig i Nordland. Landsdelen har et stort kraftoverskudd. Og eksporten/importen til og fra Nord-Sverige har alltid vært forholdsvis ubetydelig, også i år. Når prisen på strøm nå stiger også i Nord-Norge, er årsaken rett og slett at direktørene i den nordnorske kraftbransjen har snakket sammen og blitt enige om å sette opp prisen også nordpå – det er for galt at bare sørnorske kraftselskaper hemningsløst skal kunne flå norske husstander.
Det norske kraftmarkedet er kaotisk. Det burde reorganiseres drastisk ettersom Norge selv trenger det meste av sin elektriske kraft til nye formål. Underordningen under EUs forvaltning er ødeleggende, ikke bare økonomisk for bedrifter og husstander, men også for velferdssituasjonen i Norge. Synd at det er nesten to år til neste kommunevalg der norske politikere bør få seg en alvorlig skrape. Særlig Høyre og de to regjeringspartiene som har gått langt i retning av å love økonomisk utjevning i Norge.
I første om gang bør Stortinget selvfølgelig sette en fast kraftpris til folk flest (maks 30 øre/kWh) kombinert med en to-prisordning. Og alle de millionene kraftbransjen nå etter hvert har svindlet til seg, burde betales tilbake, i alle fall til folk som tjener mindre enn 700.000 i året. Jeg er klar over at et av problemene med en slik løsning, er at mange kraftkommuner kan bli fristet til å si ja takk til å få en liten del av kraftselskapenes nye funksjon som skattedirektorat.
