oss 100 kroner!
Parkeringsplass-markeder for fargede (uvaksinerte) dukker opp som paddehatter i Litauen.
Skandaløst! Nekt dem mat!
Denne litauiske skribenten som kaller seg som kaller seg Gluboco Lietuva har vi presentert tidligere i artikkelen: Livet under koronadiktaturet i Litauen
Av Gluboco Lietuva.
Uten vaksinesertifikat er min kone og jeg uønskede i samfunnet. Vi har ingen inntekt og er nektet det meste av handel og lever på eksistensminimum. Likevel godtar vi ikke autoritarianisme.
Slik ser det ut etter 1 måned her i Litauen, som har innført Europas første, strenge vaksinepass-regime:
Min kone og jeg har blitt permittert fra jobbene våre og vi har vært uten inntekt i fire uker. Vi kan ikke vende tilbake til jobbene våre. Det er ikke sikkert arbeidsgiverne våre vil ta oss tilbake.
Selv om de skulle gjøre det, så forakter kollegene våre oss og på sosiale medier ønsker folk at vi skal dø. Ingenting vi kan gjøre vil utslette det. Det går ikke an å finne nye jobber på våre respektive fagfelt. Min kone og jeg har helt forskjellige jobber på helt forskjellige fagområder, men alle jobber på disse fagområdene krever vaksinasjonssertifikat.
Intet sertifikat, ingen jobb.
Vi tillates ikke å handle mat på det lokale supermarkedet. De eneste stedene vi kan handle er småbutikker med dører vendt mot gata og som i hovedsak selger mat, medisiner, optikk og/eller dyremat og –utstyr.
Der vi bor, så betyr det at vi i praksis bare kan handle på en liten og dyr butikk. Vaksinesertifikatet har brakt ulykke over det frie markedet.
Supermarkeder som krever vaksinepass har opplevd at antall handlende har gått ned med 25% på en måned, siden krav om vaksinesertifikat ble innført. Handelen i småbutikker som ikke krever vaksinesertifikat, har derimot bare steget 0,7%.
Hvor har de handlende blitt av?
Nå kjøper vi mat på markeder, slik som vi gjorde i Sovjetunionen. Utendørs, på parkeringsplasser selges varer på gata fra små bord eller rett fra bagasjerommet på biler. Grønnsaker, egg, ost, kjøtt og fisk. Det aksepteres bare kontanter og det kreves ikke noe vaksinesertifikat.
Selvfølgelig er det ikke så praktisk som på et supermarked, men det virker enn så lenge. Livet finner sine egne veier å gå videre på. Jeg er nødt til å fikse noe på huset hjemme, men uten vaksinesertifikat så kan jeg ikke komme inn på jernvarebutikker for å kjøpe det jeg trenger. Jeg kan ikke ringe og bestille arbeidsfolk, fordi slike reparasjoner er forbudte å utføre hos dem som ikke er vaksinert og har vaksinesertifikat.
Jeg har uansett heller ingen inntekt nå som jeg kan bruke til å betale for hjelp fra andre. Det betyr at hjemmet vårt kommer til å forbli slik det er og at jeg ikke kan reparere det som er galt.
Vi dro til tannlegen her forleden. Det er den samme tannlegen som vi har brukt i årevis. Vi dro dit fordi et av barna mine hadde en timeavtale der, men vi måtte bare dra igjen fordi jeg ikke har noe vaksinesertifikat. Ingen andre tannleger der vi bor vil ta imot oss. Vi har hørt om tannleger som behandler folk som ikke har sertifikatet, men de holder til langt herfra. Det betyr ingen tannbehandling.
Vi har prøvd å kjøpe litt utstyr på en hobby-butikk som for barna som de kan lage ting av. Intet kjøp tillates om en ikke har vaksinesertifikat. Vi ville kjøpe pedagogiske leker til barna i en leketøysforetning. Der ble vi nektet adgang. Vi kan ikke kjøpe kjøkkenutstyr heller. Ja, det er banalt, men det er frustrerende.
Vi prøvde å få noe printet på en kopibutikk. Der nektet staben oss tjenestene deres fordi vi ikke har vaksinesertifikat.
— Vi kan ikke gå på biblioteket med barna og se i bøker eller låne dem. Det pleide å være en favorittsyssel for familien vår, men nå får vi ikke lov lenger fordi vi ikke har vaksinesertifikat.
Vi prøvde å kjøpe nye bøker, men uten vaksinepasset ble vi nektet adgang i de fleste bokhandlene. Til sist formelig tigget min gravide kone med tårer i øynene om at en ansvarlig på en butikk med brukte bøker kunne slippe oss inn bare denne ene gangen. «Ok, bare denne ene gangen. Jeg kan ikke slippe dere inn mer.»
Dette enorme presset om å underkaste seg, er overalt. Og det er virkelig overveldende. Vår overlevelsesevne har blitt totalt ødelagt.
Uansett hvilke lidelser og prøvelser vi blir utsatt for og må gå gjennom, så kommer vi aldri til å akseptere den atoritarianismen som vaksinesertifikatet representerer.
QR-koder for å få lov til å gå inn på butikker?
Vaksinesertifikat for å kunne gå på arbeid?
Myndighetens tillatelse for å få lov til å handle mat, leker og klær?
Nei, nei og atter nei.
Vaksinesertifikat-regimet med myndighetsstyrt segregering og kontroll – straffen for uønsket adferd er å forvises fra samfunnet – er veien til det totalitære samfunn. Da Covid-vaksinene ble lansert og rullet ut, så var den opprinnelige metoden informasjon, tillit og informert samtykke for å vaksinere målgruppene.
Den metoden endret seg i 2021: valg og tillit ble nå erstattet av tvang og straff. Dere har tilintetgjort folks tillit til offentlig folkehelsearbeid i generasjoner fremover. Myndighetens tillatelse for å simpelthen å eksistere i samfunnet. Forvisning basert på vilkårlige lover og regler. Overvåking av alle.
Dette er ikke helse; dette er makt og kontroll.
Denne nye autoritære kontrollen kommer til å utvides til å omfatte stadig nye former for oppførsel og livsuttrykk, ettersom byråkratene ønsker å utvide sin makt. Slik som mange ganger tidligere i historien, så glir vi i 2021 inn i det totalitære – i Europa og i resten av verden – og dette har blitt og blir understøttet av hat og fremmedgjøring som oppmuntres av styresmaktene og forsterkes i mediene. Det river samfunnet i filler.
Segregering. Tildeling av skyld for sykdommen. Anklager om forræderi. Oppfordring til lovbrudd. Forfølgelse.
Dette er ikke en lærebok i historie, men det er livets realiteter for min familie nå i 2021.
Vår menneskelighet har blitt utslettet.
Dette er galt. Det er veldig, veldig galt.
Vinteren her i Litauen er lang, mørk og kald. Min kone og jeg har ingen sparepenger som kan vare til våren. Men til tross for vanskelighetene, så har vi bestemt oss for å trosse myndighetene fordi det er det eneste moralske å gjøre. Vi ønsker at en dag vil barna våre være stolte av oss og ikke fulle av avsky.
Friheten er skjør og den må forsvares. Hvis ikke vi gjør det, så hvem skal gjøre det?
Dere har påført oss så mye smerte allerede og dere planlegger å påføre oss enda mer til vinteren.
Men dere skal vite dette:
Vi kommer aldri til å akseptere vaksinesertifikat-regimet deres.
Vi kommer aldri til å akseptere kontroll, segregasjon og hat.
Vi kommer aldri til å akseptere denne glindingen ned i autoritarianismen.
Vi hindrer ikke dere i å tjene til det daglige brød, men dere hindrer oss.
Vi hindrer ikke dere i å kjøpe mat og klær, men dere hindrer oss.
Vi hater dere ikke, men dere hater oss.
Vi forviser dere ikke, men dere forviser oss.
Vi ønsker ikke at dere dør, tross at dere ønsker oss døde.
Når tiden kommer, som den uavvendelig vil komme, for at dere forvises på grunn av den nye autoritarianismens konstant økende antall vilkårlige lover og regler, så vil vi kjempe også for deres rettigheter akkurat som vi nå kjemper for våre egne.
Fordi vi er alle like og fordi vi alle har samme rett til å eksistere i samfunnet.
Oppdatering:
Mange har skrevet til oss og har tilbudt hjelp. Jeg blir ydmyk av denne godgheten og generøsiteten, men jeg ønsker ikke å motta verken penger eller gaver. Jeg ønsker heller ikke anerkjennelse. Alt jeg vil er å spre budskapet om å forsvare friheten mot autoritarianismen.
Jeg har laget flere arbeider tidligere om Litauens vaksinesertifikat-regime:
Video:
Lenke til originalartikkel: https://anti-empire.com/parking-lot-markets-spring-up-in-lithuania-to-cater-to-the-coloreds-ahem-the-uninjected/
Oversatt til norsk av Væringen og publisert av Derimot.no
