Folk flest får dårligere råd: Prisene øker mer enn lønna

0

Det er nedgang i reallønna for folk flest i 2021 skriver Fri Fagbevegelse.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen sier til magasinet at han regner med at vanlige folk vil få en nedgang i reallønna i år. FF skriver:

Tillegget du fikk i lønnsoppgjøret i april, blir mer enn spist opp av den høye prisveksten. Dermed får folk flest mindre å rutte med. Det er først og fremst de høye strømprisene som har skylda.

Den økonomiske rammen for årets lønnsoppgjør var på 2,7 prosent. Enkelt forklart betyr det at hvis prisveksten er høyere enn 2,7 prosent, vil folk flest få dårligere råd.

Prisstigningen det siste året, fra september i fjor til september i år, har vært på 4,1 prosent. Bare fra august til september var prisveksten 1,0 prosent.

Det viser tall Statistisk sentralbyrå la fram mandag denne uken.

Spår nedgang på 0,5 prosentpoeng

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika gruppen regner med at vanlige folk vil få en nedgang i reallønna i år

– Prisveksten hittil i år har vært på 3,3 prosent. Hvis det ikke blir noen ytterligere prisvekst ut året, vil prisveksten i 2021 bli 3,3 prosent. Samtidig er prognosene for lønnsveksten i år på 2,8 prosent. Siden vi er så sent på året, kommer ikke lønnsveksten til å endre seg så mye, sier Andreassen til FriFagbevegelse.

Andreassens regnestykket viser at det vil bli en reallønnsnedgang på 0,5 prosentpoeng i år.

Det er de høye strømprisene som er den umiddelbare årsaken til at reallønna går ned i år. Den høye strømprisen kommer av den rekordstore eksporten av strøm til et kriserammet Europa.

Kommentar: En direkte følga av krisa som startet i 2019

Mens folk har vært skremt til taushet og isolasjon gjennom lockdown og unntakslover har det gått de fleste hus forbi at verden er oppe i sin største økonomiske krise noensinne. Den begynte i 2019 og den er langt verre enn finanskrisa i 2008 og den kommer til å slå mye hardere ut enn krisa på 1930-tallet.

I 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke

I august 2019 var det et møte i G7 i Jackson Hole, Wyoming. Der deltok også sentralbanksjefene i disse landene. På det møtet la BlackRock, som er verdens største investeringsfond, fram en rapport og en plan for den kommende økonomiske og politiske krisa.

På det tidspunktet var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og BlackRock mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.

I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangenskrev toppene i BlackRock.

Planen deres gikk ut på å viske ut skillelinja mellom statenes budsjettpolitikk og sentralbankenes finanspolitikk i det de kalte et tiltak «uten sidestykke».

Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans.» De kalte dette «å gå direkte». Eller med andre ord: forsyne seg direkte av statskassene og pensjonsfondene verden over.

Men det kunne bare gjøres hvis det oppsto » uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering», og så kom koronakrisa som smadret samfunnsøkonomien og førte tusenvis av milliarder dollar over i klørne til finanskapitalen.

På kort sikt betyr det lønnsnedgang og dårligere velferd. På lang sikte betyr det massearbeidsløshet og den endelige gravlegginga av velferdsstaten. Dette er bare starten. Dette er rå klassekamp.

Forrige artikkelSvensk lege og hans kone om hvorfor de ikke vil la sin 13-åring bli vaksinert
Neste artikkelDen urovekkende kontrollen Bill Gates har over verdens matvaresikkerhet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).