oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Elektrifiseringen av Norge vil kreve 30-80 TWh, avhengig av hvor informasjonen kommer fra, og hvor mye som skal elektrifiseres. De illusoriske planene i norsk industri er enorme på sokkelen, innen havvind, batteri- og hydrogenproduksjon, transport og CCS (lagring av CO2) etc. Noen politikere fantaserer om at det innen 2030 vil kunne bygges betydelige mengder «flytende» havvind, mens regjeringen, LO og NHO er kommet til at vindkraft i Norge er den rette løsningen. Hva resultatet blir får vi se nå etter valget.
Nå har et av de regionale (offentlige) kraftselskapene (Agder Energi) funnet en ny løsning som hittil har vært lite drøftet. Mange av de offentlige kraftselskapene er som kjent etter hvert blitt medeiere i selskaper som planlegger både batteri- og hydrogenproduksjon. Ideen er derfor å bruke den vannkrafta de regionale kraftselskapene selv eier, og bare kreve av NVE og Statnett at de i en fei skal sikre at nytt kraftnett bygges der det trengs. Kraftnæringen hevder altså at bransjen har den krafta som trengs – det er nettet som mangler.
Grønn industri sprenger kraftnettet
Denne kortslutningen overrasker kanskje mange – hvordan i all verden kan et av våre største kraftselskaper ønske å bruke 7-27 TWh av norsk vannkraft uten å ta i betraktning at det bor over 5 mill. mennesker i Norge som også trenger kraft?
Forklaringen er den historiske utviklingen som har skjedd med norsk kraftindustri: Sammenslåingene og sentraliseringen i bransjen har gradvis fjernet den lokale, kommunale, folkelige innflytelsen i selskapene, og gitt makta til direktører uten samfunnsmessige perspektiver og uten sans for annet enn bedriftenes overskudd. Og bedriftenes overskudd kommer logisk nok når krafta brukes til andre formål enn til rimelig kraft til norske husstander – som dermed får vesentlig høyere strømpris – også pga det planlagte kraftunderskuddet.
Blir det noen endringer i maktforholdene i kraftnæringen med ny regjering?
