Vil Vestens nederlag i Afghanistan også få andre dominobrikker til å falle?

0
Dominoes falling

USAs og NATOs nederlag i Afghanistan er uten tvil et veiskille. For det USA-dominerte imperiet er dette en katastrofe. Det kan få ringvirkninger langt ut over Afghanistan og Sentral-Asia. Den viktigste artikkelen i Atlanterhavspakten, som danner grunnlaget for NATO, er artikkel 5. Den er også kalt «kjernen i NATO». Artikkel 5 fastslår gjensidig bistand ved et angrep på en av partene i traktaten, dvs. prinsippet om «en for alle, alle for en». Artikkelen lyder «… Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle…». 

Den eneste gangen den er gjort gjeldende var etter 11. september, og den krigen som bla satt i gang med 11. september som påskudd var krigen i Afghanistan. Og denne krigen er nå tapt! Hva sier det om troverdigheten til artikkel 5 – og dermed til NATO?

Tim Kirby skriver i Strategic Culture at det kan være flere dominoer som vil falle etter Afghanistan. Han nevner:

Maidan-regimet i Ukraina. Dette er allerede en «feilslått stat», og hvis NATO skal kvitte seg med dødvekt ligger Kiev-regimet tynt an.

Taiwan. Vi har allerede pekt på at Afghanistan viser at USAs garantier overfor Taiwan ikke er verdt papiret de er skrevet på.

Og det kan ligge flere i kø. Garantiene for Hong Kong og Sør-Korea, hva er de verdt? Hva med Latin-Amerika og Midtøsten?

Kirby skriver:

Er Afghanistan «den første dominoen som falt» i det amerikanske imperiets død? Dette kan ikke bevises, men det ser absolutt ut som en domino som har blitt satt på plass til å falle og vente på at andre skal ta plass i rekken. Andre store nederlag vil være påkrevd for å si sikkert at dette «New American Century» er over, nå vi ikke en gang har sett en fjerdedel av det. … Så det store spørsmålet er, hvis Washington mister sin monopoliserte verdensorden, hvor vil de neste store retrettene være?

Dette er et tema vi vil fortsette å studere framover.

Forrige artikkelKan kostholdet redde deg fra covid-19?
Neste artikkelPfizers vaksine godkjent i USA – av de samme som godkjente de dødelige opioidene
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).