Nå må dere våkne og se hva som skjer i verden!

0

Kiara Gloria Jula er 19 år gammel, og hun er rystet over hva som skjer i verden, av nedstenginger, munnbindpåbud og trakassering. Hvordan kan du ha hjerte til å tillatte at disse inngrepene skal være greit? spør hun.

Av Kiara Gloria Jula.

Siden første store demonstrasjon i Oslo i november 2020, har jeg holdt meg ganske lavt med alt som har med corona å gjøre. Både med alt som skjedde rundt jobb, og at jeg ble tvunget til test (men som endte i at jeg sa opp fikk verdens hyggeligste sjef på min nye jobb), men også fordi jeg generelt bare ble sliten.

Men nå har jeg altså fått så vanvittig nok av alt som skjer på grunn av COVID.

La oss ta det fra starten av.

Selv når jeg fortsatt var i Norge, og kom inn på diskusjoner rundt vaksine og at jeg ikke ønsker å ta den, så fikk jeg så mye hets av andre ungdommer. Ting jeg fikk høre var for eksempel at jeg er med på å drepe andre vaksinen ikke funket på. Unnskyld meg? Når ble dette i det hele tatt greit? Siden når ble det greit å mobbe andre mennesker, og krenke dem for deres valg? Siden når skal man leve sitt eget liv for andre mennesker man ikke en gang kjenner? Hvorfor skal man sette sitt eget liv på spill? Og hvorfor skal man egentlig stole på hva en landsvikende regjering har å si når all fakta om en eksperimentell vaksine står på bord? Problemet her er at de ikke presenterer dette for folket, og nordmenn er jo kjent for å være de som har høy tillit til regjeringen.

26. juli skulle jeg og en likesinna venninne reise på sydenferie sammen. 24.juli etter jobb tok jeg flyet til Oslo. Jeg viste frem legeerklæringen som sier jeg ikke kan gå med munnbind, og de ansatte så ikke på den en gang. Det samme når vi reiste fra Oslo til Kroatia. Eneste forskjellen der var at venninnen min ble spurt om å ta på munnbind, mens de lot meg passere uten videre. Når vi derimot ankom Split, da begynte små problemer å huke seg opp.

I passkontrollen kom vi smilende bort til politidamen, og da hun spurte om test sa vi at vi ikke trengte det, da vi kom fra grønt land. Dette hadde vi dokumentasjon på, og ikke minst også oversatt på kroatisk. Politidamen himlet med øynene, ble sur og sa «young lady listen to me. There is nothing called green country». Hva er det med grønne, røde og oransje land som ikke bare Norge, men også hele Europa oppdaterer hver uke? Vi snakket med henne, men hun avbrøt oss hele tiden. Til slutt fikk vi dra fra flyplassen uten test og uten vaksine.

Ellers når vi har vært her nede har vi vært ute og solt oss på dagen, vært på kjøpesenteret og vært på klubber. Vi kan ta kjøpesenteret først. I nesten hver eneste butikk blir vi først stoppet av securitas, og må vise frem legeerklæring. Greit nok. Men så skal ALLE de 4-5 andre ansatte si frekt at vi skal ta på munnbind, og noen sier også at det ikke er noe som heter fritak. Men det stemmer ikke, så de blir nødt til å godta at vi handler der. Men manerene deres blir helt borte, de baksnakker oss på kroatisk, i tillegg til å trakassere oss for å ikke kunne bruke munnbind. Dette skjer hver eneste gang vi enten er på kjøpesenter, eller vanlig butikk.

Her i Kroatia er det fortsatt ganske mange som vet at alt rundt corona, munnbind, osv. Ikke er annet enn tull, men når vi hver eneste dag blir møtt med trakassering hvor enn vi går, det går faktisk ikke an! Det går ikke en gang an å legge ord på hvor utslitt og ikke minst sure vi blir av dette her.

Men nå kommer det verste.

Vi skal reise hjem med WizzAir via Polen søndag. Til tross for at vi har fritak fra å bruke munnbind og legeerklæring på det, så krever altså flyselskapet først og fremst en legeerklæring som er spesifisert til fly. Inkludert grunn. I tillegg til det krever de en PCR-test. Har vi ikke det, nei, da kan vi dessverre ikke fly med dem. Dette er jo ikke annet enn diskriminering!

Så har vi gode, vakre, kjære Norge. Vårt hjemland.

Det eneste landet i Europa som har en tulle opplegg med test når en ankommer fra et grønt land.

Vi har ikke kommet hjem enda, så hvordan det er det vet jeg ikke. Men det jeg har hørt til nå er at man blir delt inn i vaksinerte og uvaksinerte. Og jeg blir så vanvittig sur over å høre dette. Hvorfor holder Norge på med slikt? Det er jo akkurat det samme som under krigen, da vi delte opp jødene. Alle gjorde bare jobben sin, akkurat som i dag. Men det er ikke bare som å dele opp jødene, men faktisk segregering av menneskene. Ikke nok med det, så er det også mobbing. På skolen lærer vi at det ikke er greit å mobbe, mens nå blir vi jo mobbet av myndighetene som er med på å utsette de som ikke ønsker å ta en frivillig eksperimentell vaksine, for hets og andre negative konsekvenser.

Jeg tror de fleste likesinnede personer tenker, og håper, at alt dette snart er over. Det gjør jeg også. Men i tillegg til det er det dager der jeg blir så lei meg, redd og sur over alt som skjer. Jeg blir oppgitt over mine medmennesker som ikke vil se hva som faktisk foregår bak kulissene, og jeg blir rett og slett oppgitt over at de er med på å fremme at ikke bare Norge, men verden, skal bli totalt nedstengt for alt som heter frihet.

Jeg har planer i livet mitt, planer jeg allerede skulle være i gang med. Men dette må jeg utsette og utsette helt til vi, forhåpentligvis, kan gå tilbake til den normalen vi kjenner! Ikke den «nye normalen». Jeg er også ganske sikker på at jeg ikke er den eneste ungdommen her som sitter og venter på det, men jeg tror jeg er en av de få ungdommene som gruer seg til hva som skal skje, på grunn av at jeg vet hva som er hensikten bak COVID-19. Og dessverre så er jeg enig med ganske mange andre, at ingenting av dette stopper før vi alle går ut og sier at nok er nok.

Jeg er bare 19 år. Jeg vet selvsagt ikke nøyaktig hva som kommer til å skje, men for å være så ung så skal jeg jo nyte livet, ikke gå rundt og være bekymret. Men i en tid som dette må en rett og slett gå rundt og være bekymret for fremtiden sin.

Norge skal liksom være et trygt land, men med den regjeringen vi har nå, og at vi stadig ser at blant annet politiet «bare gjør jobben sin», så føler jeg meg ikke så veldig trygg.

En ting jeg virkelig vil be alle om, enten yngre, på min alder, eller eldre, er å endelig se hva som skjer i verden. Alle demonstrasjonene, og alle opprør foregår jo av en grunn. Hvordan kan du ha hjerte til å tillate at disse inngrepene skal være greit? Jeg håper de fleste vet at det aldri er for sent for å våkne. <3

Forrige artikkelLeveringsplikt for trålerne
Neste artikkelDen tyske regjeringa vil frata uvaksinerte grunnleggende rettigheter