Medietilsynet med kampanje de ikke har noe med å drive

Medietilsynet ble opprettet for å bidra til ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet. De skal legge til rette for en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet. Og de skal stimulere til samfunnsviktig og undersøkende journalistikk. I stedet for å gjøre den jobben vi skattebetalere betaler dem for, har de nå gått i allianse med det såkalte faktisk.no for angivelig å «bekjempe falske nyheter».

Medietilsynets oppgaver ifølge tildelingsbrevet fra regjeringa:

«Målene for bevilgningene til medieformål i 2021 er å legge til rette for

• ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet
• god nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det
  digitale mediesamfunnet
• innovasjon, utvikling og nyskaping i mediebransjen og samtidig opprettholde den frie
  pressens tradisjoner og grunnverdier i en ny tid
• lokale medier i hele landet og unngå geografiske hvite flekker (bevare et finmasket
  nett av lokale nyhetsmedier) ved å sørge for omfordeling til små, lokale aviser
• samfunnsviktig og undersøkende journalistikk og redusere tematiske hvite flekker.»

Kampanjen mot «falske nyheter»

Medietilsynet skriver om den nye kampanjen:

Vi kan alle bli lurt av svindelforsøk eller falske nyheter. Faktisk har nesten sju av ti opplevd å komme over informasjon på nett de var i tvil om var sann. Informasjonskampanjen Stopp. Tenk. Sjekk. skal bidra til at flere klarer å avsløre slike. Kampanjen er en del av flere tiltak under regjeringens plan for å hindre uønsket påvirkning under stortings- og sametingsvalget høsten 2021.

Medietilsynet har i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Faktisk og Landslaget for lokalaviser (LLA) – og med støtte fra Facebook, laget denne kampanjen for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse og løfte frem de redaktørstyrte medienes viktige rolle.

Som ledd i denne kampanjen har Medietilsynet bedt folk om å stille seg seks spørsmål du bør stille deg når du lurer på om en sak er falsk eller ekte:

• Vekker saken sterke følelser?
• Virker saken for utrolig?
• Tror du på bildet?
• Prøver saken å påvirke deg?
• Finner du saken andre steder?
• Hvem står bak saken?

Dette er godtkjøpslogikk. Medietilsynet burde være de første til å vite at norske medier har svært få eiere, og det betyr at det Schibsted, A-media og NRK formidler vil finnes neste i alle norske nyhetskanaler. Det at en sak står mange steder er derfor ikke noe kriterium på sannhet – det kan like gjerne være et tegn på at de store medieeierne nesten har skapt et meningsmonopol i Norge – altså det Medietilsynet skulle bidra til å motvirke. Hvis medietilsynet virkelig hadde et ønske om å problematisere oppslag som «vekker sterke følelser», burde de ha dissekert regjeringas rolle i koronakampanjen fra dag 1. Det har vært en ensidig fryktkampanje fra start til nå. Eller de kunne ha tatt for seg medienes dekning av krigen mot Syria. Se for eksempel på bløffhistorien om «gutten i ambullansen»:

Eller de kunne tatt for seg tjue års løgnaktig propaganda for krigen i Afghanistan, propaganda som nå er blitt avslørt som de følelsesbaserte løgnene de er.

Leserne ikke så lettlurte som Medietilsynet tror

Mange av kommentarene etter Medietilsynets utspill er presise og gode.

Utdrag fra kommentar fra kommentarfeltet:

“Medietilsynet, som er en del av staten, legger seg med denne kampanjen opp i ting som i et demokrati overhodet ikke angår dem: Hva som er sant og ikke sant i nyhetsbildet, og de politiske føringene enhver slik spekulasjon forårsaker. Man skulle tro det var barn som stod bak denne kampanjen, som aldri har hørt om demokratiske prinsipper. Det er helt hårreisende, det er helt sinnsykt. Jeg forventer at det jeg skriver nå blir slettet pga. det er «støtende», som er slik et barn vil reagert.

Her tilstår Aftenposten for noen dager siden at alt (!) de har skrevet om Afghanistan de siste 20 årene (!) har vært løgn:

https://www.aftenposten.no/…/taliban-avsloerte-usas…

«USA har løyet om Afghanistan siden krigen begynte for 20 år siden». Det betyr at alt Aftenposten har sagt om Afghanistan i 20 år også har vært løgn, fordi de har rapportert alt USA (New York Times) har sagt fullstendig ukritisk og avvist all kritikk som konspirasjonsteorier. Alle talldata (direkte sitat), alt har vært løgn. Bevist konstruert løgn. For de av oss som leser flere aviser enn Osloavisene, er dette bare ett av utallige eksempler på temaer hvor det New York Times og Osloavisene skriver det motsatte av hva som er sant, nesten hver eneste dag.

Om Medietilsynet hadde holdt på med denne Facebook-kampanjen de siste 20 årene, ville de også, som Aftenposten, ansett alt New York Times har skrevet om Afghanistan som sant, og alt annet som usant. 
Også ville de kjørt Facebookaksjoner på befolkningen for utdanne dem om det, og oppført seg nedlatende ovenfor dem som sa noe annet enn dem. 

Slik fungerer det når ekstremt inkompetente mennesker kommer i lederposisjoner. Det Medietilsynet gjør her er akkurat like irrasjonelt og fundamentalt og åpenbart i strid med alle demokratiske prinsipper som om Tine fikk lov å erklære seg selv om et statsorgan OG et medieorgan og begynte kjøre informasjonskampanjer om hvordan konkurrentene deres lager produkter som ikke er like gode som deres egne produkter. 

«Klarer du å skille mellom falske og ekte nyheter?» er overskriften i annonsene Medietilsynet kjører på Facebook nå, som er identiske med dette innlegget. «Ekte nyheter». Tenk det. Den norske stat, via Medietilsynet, skal nå utdanne oss i hva som er «ekte nyheter». 

Noen få dager etter at den største avisen i Norge tilstår å ha løyet til oss i 20 år om hva forsvaret vårt har holdt på med via NATO.”