Kan vann renne oppover?

0

Av Bjarne Berg Wig. Fagbokforfatter.

For mange år sida fikk jeg en rørjobb på Herøya. En kum der vannet skulle renne ut var tom og et plastrør som skulle drenere avfallsvannet var tomt. Jeg steig ned i kummen og lyste inn i røret med lommelykt. 5-6 meter der nede i mørket så jeg vannspeilet. Vann renner ikke oppover (gitt at det ikke er trykk fra den andre sida). Jeg ringte formannen og etter ei tid kom det en ung ingeniør fra Teknisk Seksjon. Den unge ingeniøren hadde med seg tegninga og sto ved kanten av brønnen og ropte ned til meg. «Her er det fall!» Forundra måtte jeg konstatere at fyren stod der og så på tegninga. Jeg tok tak i beinet hans og dro han ned i kummen, trykte hodet hans mot rørstussen og ga han lommelykta. «Si meg hva du ser!», sa jeg. «Jøss, her er det mot fall!  sa fyren. Det som skjedde denne dagen bør skje oftere, nemlig justering av mentale modeller når virkeligheten forteller deg at de ikke stemmer.

Å stå der å se på ei tegning av slik det skulle ha vært, er ganske dumt.

Når virkeligheten formelig roper ut at de mentale modellene ikke stemmer med fakta, må de mentale modellene endres. Det kalles for læring. Lederne i det tidligere britiske imperiet, det fallende sovjetiske og nå det fallende USA-imperiet, forsto eller forstår lite av Afghanistan. USA lærte lite av Vietnam. For noen dager siden hadde vi «Saigon II». Helikopter over den amerikanske ambassaden. Etter 20 år, med verdens største militærmakt – bare et jævla kaos!

3500 amerikanske ungdommer døde forgjeves. Tusenvis av overlevende er traumatisert og ødelagt. Skattebetalerne i USA har betalt ufattelige summer. 10 av våre egne falt. Og en uhyggelig mengde uskyldige afghanere. Bryllup bombet sønder og sammen. Ødelagte landsbyer. Og en av de som avslørte bestialitetene sitter fengslet i London i påvente av utlevering til USA!

Ingen av de politiske måla er nådd. De ble advart, men man ville ikke høre. Det er ikke demokrati i Afghanistan, ikke bedre situasjon for menneskerettigheter, korrupsjonen er ikke mindre, sannsynligvis mye verre, opiumsdyrkinga er verre enn på lenge. «Vårt» felttog har ikke gitt landet «moderne statsinstitusjoner forankret i et blomstrende sivilsamfunn». Ifølge Godal-kommisjonen var eneste faktiske resultat, at Norge viser USA lojalitet. Talibans hellige krigere tilbake i Kabuls gater. Kanskje ikke et progressivt framskritt. Men de er tross alt Afghanere.

Det er himmelropende tragisk å se slike stusselige, ynkelige ledere bable i vei som om de var Komiske Ali. Vi har nok av dem i Norge. Stoltenberg («jeg ville bombet Libya igjen»), Søreide, Solberg og vår kommende statsminister Jonas Gahr Støre, også støttet i stortinget av Trygve «Slalom» Vedum. Stortingets gode kvinner og menn. De har brukt 30 milliarder av våre skattepenger pluss en haug milliarder til diverse NGO-er i det Terje Tvedt kaller «Det humanitær industrielle kompleks». Denne politikken har ingen ting med arbeiderbevegelsens internasjonale solidaritet å gjøre. Den drives av en illusorisk forestilling om å frelse «de uvitende og primitive» kombinert med rein forfengelighet og ønske om internasjonale topp posisjoner (Gjett hvor Solberg havner etter valget!)

Nå er krigen tapt, og det er på tide å stille politikerne til ansvar. Ikke bare i USA og andre NATO-land. Her snakker vi ikke om norsk kulturpolitikk, samferdsel og nær politireformen. Vi snakker om å krige mot nasjoner som aldri har angrepet Norge. Vi snakker om ekte lidelse og død, mange uskyldig døde. Vi snakker om et ødelagt Libya etter 588 norske bomber som har bidratt til å ødelegge et av Afrikas mest velfungerende land.

Jeg er 100% sikker på at våre gutter og jenter i Afghanistan gjorde et arbeid de mente ville gagne afghanerne. Jeg har direkte informasjon om at det gjorde mye godt. Slik vi FN soldater støttet det Libanesiske folket på 80 og 90 tallet. Slapp av kamerater veteraner! Dere gjorde det beste ut av det! Når nå dette nasjonsbyggings, humanitære og militære prosjektet detter sammen som et korthus, skyldes det ikke dere, men pinlig politisk og imperialistisk dumskap med lange, lange tradisjoner. Politikerne bak denne dumskapen vil naturligvis løpe fra ansvaret. Og deres håndgangne i NGO-ene, deler av media vil komme dem til unnsetning, sammen med det partistyrte embetsverket med pinlig liten kompetanse.

  • De vil løpe fra ansvaret. Men det kan ikke du og jeg.
  • De ansvarlige politikerne kommer neppe til å lære. Men det kan du og jeg.

Vi kan se at vann ikke renner oppover. Forskning og sunn fornuft viser at man ikke bomber fram et demokrati. At dette ikke handler om demokrati, kvinnekamp, eller anti-rasisme. Det er bare som jeg en gang så se inn i røret – se på Saudi Arabia (kvinnekamp, demokrati) eller Israel (apartheid). Dette handler om reinspikka imperialisme. Ikke la dem lure oss igjen!

Keiseren er faktisk uten klær – denne gangen er det ganske tydelig.

Emperor Clothes 01.jpg
Vilhelm Pedersen (1820 – 1859) «The Emperor’s New Clothes.» – English Wikipedia (http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/4/47

Forrige artikkel– Når journalistikk om Ungarn går over alle støvleskaft
Neste artikkel12 økonomer prøver det umulige
Bjarne Berg Wig er fagbokforfatter med organisasjonsteori som spesialfelt. Han har blant annet gitt ut boka Lærende organisasjoner - på vei mot organisasjon 5.0. Andre av hans bøker finner du her: https://www.ark.no/forfattere/bjarne-berg-wig