Kunnskapsminister og Venstre-leder Guri Melby kom med følgende kommentar til VG 4. juli 2021 i forbindelse med vaksinedebatten:
«En av de tingene jeg har fryktet mest under pandemien, er at vaksineskepsis skal få etablere seg. Til nå har jeg tenkt at dette har handlet om grupperinger og utskudd som kan bli slått ned som ubetydelige. Nå ser vi også at det lever i etablerte partier»
Anna Liljenroth Norstad, som er artist/låtskriver har skrevet et åpent brev til Venstre som parti der hun spør:
«Synes Venstre det er betimelig, riktig og klokt å kalle borgere som er skeptiske til vaksinen/ikke ønsker å ta vaksinen for «utskudd», og da spesielt siden det er frivillig å ta vaksine i Norge?»
Ane Breivik, 2. kandidat til Stortinget for Venstre i Hordaland svarer:
«Det er helt rimelig å kalle de som ikke ønsker å ta vaksinen for «utskudd». Oppslutningen rundt koronavaksinen er høy. Over 90 prosent av de som så langt har fått tilbud om vaksinasjon, har takket ja. De som takker nei utgjør mindretallet og unntaket.»
Hun tilføyer at hun «ikke synes ordelaget er polariserende». Å kalle medmennesker for «utskudd» er altså helt rimelig og akseptabelt for partiet Venstre.
Dehumanisering åpner døra for det forferdelige
I boka «Less than human» forklarer filosofen David Livingstone Smith hva avhumaniserende språk gjør med oss og hva det gjør med samfunnet. I et intervju med NPR har han forklart hvorfor dette er så alvorlig.
Under Holocaust omtalte nazister jøder som rotter. Hutuer involvert i folkemordet i Rwanda kalt Tutsis kakerlakker. Slaveeiere gjennom historien betraktet som slaver som umenneskelige dyr. I Less Than Human argumenterer David Livingstone Smith for at det er viktig å definere og beskrive avhumanisering, fordi det er det som åpner døra for grusomhet og folkemord.
«Vi vet alle, til tross for det vi ser i filmene,» sier Smith til NPRs Neal Conan, «at det psykologisk er veldig vanskelig å drepe et annet menneske på nært hold og kaldt blod, eller å påføre dem grusomheter.» Så når det skjer, kan det være nyttig å forstå hva det er som lar mennesker «overvinne de veldig dype og naturlige hemningene de har mot å behandle andre mennesker som lovlig vilt eller skadedyr eller farlige rovdyr.»
Rolling Stone publiserte bilder online av amerikanske tropper som stiller med døde afghanere, knyttet til pågående krigsrettssaker av soldater ved Joint Base Lewis-McChord i staten Washington. I tillegg til å stille med likene, «tok disse soldatene – kalt ‘kill team’ – også kroppsdeler som trofeer,» hevder Smith, «som ofte er et fenomen som følger med den form for avhumanisering der fienden blir sett på som spill.»
Men dette er bare den siste varianten i et mønster som har utfoldet seg gang på gang i løpet av historien. I gammel kinesisk, egyptisk og mesopotamisk litteratur fant Smith gjentatte referanser til fiender som subhumane skapninger. Men det er ikke så enkelt som en sammenligning. «Når mennesker avhumaniserer andre, tenker de faktisk på dem som undermenneskelige skapninger,» sier Smith. Først da kan prosessen «frigjøre aggresjon og utelukke aggresjonsmålene fra det moralske samfunnet.»
Da nazistene beskrev jøder som Untermenschen, eller undermennesker, mente de ikke det metaforisk, sier Smith. «De mente ikke at de var som undermennesker. De mente de var bokstavelig talt undermenneskelige.»
Mennesker har lenge oppfattet universet som et hierarki av verdi, sier Smith, med Gud på toppen og inert materie i bunnen, og alt annet i mellom. Den modellen av universet «gir ikke vitenskapelig mening», sier Smith, men «likevel fortsetter vi av en eller annen grunn å oppfatte universet på den måten, og vi henviser ikke-menneskelige skapninger til en lavere posisjon» på skalaen.
Så, innenfor den menneskelige kategorien, har det historisk vært et hierarki. På 1700-tallet plasserte hvite europeere – teoriens arkitekter – «beskjedent seg sjøl helt på toppen.» De nedre delene av kategorien smeltet sammen med apene, ifølge deres tenkning.
Så «afrikanere sør for Sahara og indianere var borgere av bunnen av den menneskelige kategorien», når da de i det hele tatt fikk menneskelig status. For det meste ble de sett på som «sjelløse dyr.» Og den dramatiske avhumaniseringen gjorde det mulig for store grusomheter å finne sted.»
Kommentar: Venstre driver avhumanisering som forberedelse til uverdig behandling
Guri Melby og partiet Venstre er ikke alene. Samfunnet er allerede i ferd med å bli delt i to: «de fullvaksinerte» og «de uvaksinerte» og det legges opp til at bare de første skal ha fulle borgerretter. (Det vil si, ikke mer fulle enn at de må underkaste seg for å få dem til låns.) Resten blir mer og mer behandlet som avgrunnens folk, som skal kunne interneres eller fratas grunnleggende menneskeretter.
«Tror du det ikke? Du vet det jo!»