oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Det er kanskje litt tidlig å skrive om stortingsvalget allerede må, men nedenfor gjengir jeg uansett noen faktaopplysninger om partienes energi- og klimapolitikk. Partienes synspunkter på energi er selvfølgelig ikke det eneste som teller for de fleste av oss, men for undertegnede hører energispørsmålet til de aller viktigste. Partiene har nå holdt sine landsmøter, og vedtatt nye partiprogrammer – de finnes på nettet og kan leses der. Det har stått noen sammendrag i enkelte aviser – teksten nedenfor bygger i noen grad på et oppslag i «EuroPower Energi. For hvert av stortingspartiene, gjengis hovedpoengene i partiprogrammene både fra 2017 og 2021:
Arbeiderpartiet
2017: I 2017 hadde Ap ingen punkter om vindkraft på land spesifikt, men skrev at «…mineralforekomster, vann- og vindkraft gir store industrielle muligheter.»
2021:
• Arealplaner for nye vindkraftanlegg på land behandles etter plan- og bygningsloven.
• Utrede en hjemfallsordning for vindkraft.
• Få på plass et strengere og mer rettferdig regime for utbygging av energi basert på at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en del av verdiskapingen.
• Det strammes inn på adgangen til å la det gå lang tid mellom konsesjon og faktisk utbygging.
• Det strammes inn på adgangen til avvik mellom gitt konsesjon og faktisk utbygging.
Frp
2017: Frp skrev i 2017 ikke noe om spesifikt om vindkraft på land, men nevnte vindkraft i forbindelse med at «…økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel og bidra til verdiskaping.»
2021:
• Fremskrittspartiet sier prinsipielt nei til vindkraft utbygging på land. Dersom det vurderes å åpne for vindkraft utbygging på land kan dette kun gjøres etter plan- og bygningslovens bestemmelser etter en lokal folkeavstemning i den enkelte kommune som viser at folket ønsker dette.
• Fjerne alle direkte og indirekte subsidier til utbygging av vindkraft, og skattlegge likt som annen kraft. El-sertifikat- og særskilte avskrivningsordninger for vindkraft avvikles.
Høyre
2017: Nevnte ikke vindkraft på land spesifikt, men skrev at «…Norge er rikt på energiressurser, og skal være en foregangsnasjon innenfor miljøvennlig produksjon og forbruk av vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer.»
2021: Heller ikke i det nye programmet nevner Høyre vindkraft på land spesifikt, men skriver at «…god og bærekraftig forvaltning av vannkraft, vindkraft og andre fornybare energiformer er nødvendig for å sikre et grønt skifte.»
KrF
2017: For fire år siden skrev KrF at «…Norge i tillegg til vannkraft har et stort potensial for produksjon av ny fornybar energi fra vindkraft, både på land og offshore. Det må være gode rammevilkår for utbygging av vindkraft i Norge, blant annet gjennom utvikling av gode regionale vindkraftplaner.»
2021:
• Stramme inn behandlingen av vindkraftkonsesjoner, og styrke den lokale og regionale forankringen. Vindkraftprosjekter skal være ønsket av vertskommunene.
• Vertskommuner skal gjennom skattesystemet sikres en varig andel av verdiskapingen fra all fornybar energiproduksjon.
• Nasjonale energiproduserende ressurser skal ikke kunne selges til utenlandske interesser uten at Norge beholder eller får tilbake eierskap i ressursene etter en rimelig periode.
MDG
2017: «Føre en restriktiv politikk for utbygging av vindkraft på land og utarbeide ny nasjonal plan for fornybarutbygging som hindrer ødeleggelse av verdifulle natur- og friluftsområder.»
2021: «Føre en restriktiv politikk for utbygging av vindkraft på land. Framtidige vindkraftkonsesjoner på land i Norge bør forbeholdes områder med eksisterende inngrep og infrastruktur.»
Rødt
2017: Nevnte ikke vindkraft på land spesifikt i 2017, men skrev i en sammenheng at «…det skal satses på utvikling av (…) offshore vindkraft», men at de ville «…forsvare reindrifta i konflikter der utbygging av vindkraft (…) der reindrifta blir truet.»
2021:
• Si nei til vindkraft på land, i fjæra og havvind på sokkelen.
• Innføre grunnrenteskatt for vindkraftanlegg.
• Si nei til nye vindkraftanlegg på land uavhengig av plan- og utbyggingsstatus, og (sette) krav til eiere av igangsatte anlegg om å finansiere opprydding av anlegget og tilbakeføring av området til natur.
Sp
2017: Nevnte ikke vindkraft på land spesifikt, men skrev i 2017 at «… satsing på produksjon av fornybar energi (…) gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i Norge. Vindkraftproduksjon til havs har stort potensial.»
2021:
• Sikre at kommunene har siste ordet i spørsmål om vindkraft på land. Utover gitte konsesjoner skal ingen nye anlegg kunne godkjennes uten at kommunene har sagt ja til utbygging.
• Sikre nasjonalt eierskap til vindkraftanlegg og utrede hjemfallsrett for vindkraftanlegg.
• Senterpartiet vil gi kommunene vetorett i utbygging av vindkraft gjennom plan- og bygningsloven.
SV
2017: «Stille strenge krav ved utbygging av vindkraft på land. For SV er hensynet til naturmangfold og samiske interesser aller viktigst når vi skal velge hvilke vindkraftprosjekter vi vil ha. Hensynet til andre næringer er også viktig, mens rene estetiske hensyn er mindre viktig.»
2021:
• Vindkraftanlegg på land i Norge har vist seg veldig naturødeleggende og har ofte skapt kraftig lokal motstand. Urfolk, kommuner og lokalmiljøer har blitt overkjørt i konsesjonsprosessene.
• Vindkraftutbyggingen har gitt svært beskjedne lokale ringvirkninger og har ikke bidratt til teknologiutvikling eller industriarbeidsplasser i Norge. Tvert imot skjer utbyggingen med hovedsakelig importert teknologi, og en stor del av vindkraftanleggene eies av utenlandsk storkapital.
• Det skal innføres en naturressursskatt og utarbeides en modell for grunnrentebeskatning på vindkraft og andre modeller for skattlegging. Dette arbeidet skal inkludere modeller som er brukt på vannkraft, slik som konsesjonsavgift og konsesjonskraft.
• Stille de samme kravene til offentlig eierskap for vindkraft som for vannkraft.
• Si nei til videre utbygging av storskala vindkraft på land og som bunnfaste anlegg nær kysten.
Venstre
2017: Heller ikke Venstre hadde et eget vindkraft-punkt for fire år siden, men skrev at «…vi har store uutnyttede fornybare ressurser i Norge. Vi har vindkraft på land og til havs, biomasse og solenergi.»
2021:
• Vindkraft kan ha negative konsekvenser og må ikke komme i konflikt med viktige naturverdier. Utbyggingen må ta hensyn til natur, fiske, dyreliv og behovene til lokalbefolkningen, som må kompenseres.
• Vi ønsker at vindkraft skal skattlegges slik at kommunene får sin del av inntekten vindkraften genererer. På land må det være en plan for tilbakeføring av områdene til natur. Utbyggingen må ta hensyn til samiske interesser og lokaldemokratiet.
Kommentar: Dessverre må man konkludere med at ingen partier har 100 % fornuftige standpunkter og analyser, verken til vindkraftutbygging eller elektrifisering. Men fornuften varierer – her er partiene plassert i kategorier etter omtrentlige standpunkter:
1. Konsekvent mot vindkraft: I denne kategorien finnes bare ett parti på Stortinget: Rødt. Mange vil selvfølgelig oppfatte Rødt som uaktuelt av andre grunner enn hensynet til energi og klima. For folk som befinner seg på venstresida bør Rødt likevel kunne være første alternativ, særlig i fylker der andre partier har tvilsomme kandidater, som SV i Oslo og Trøndelag.
2. Partier som er skeptiske til vindkraft: Her har vi SV, Frp, Sp og MDG. Alle er likevel for utbygging av vindkraft i Norge, med ulike forbehold: SV og MDG vil begrense vindkraftutbyggingen til industrialiserte områder, med det trenger ikke å bety all verden – ettersom under 20 % av Norge i dag er «uberørt natur». SV vil dessuten ha en sterkere skattlegging av vindkraftbransjen. Sp og Frp insisterer på at utbygging av vindkraft må ha lokal støtte – Frp krever også lokal folkeavstemning, og vil i tillegg fjerne den viktigste økonomiske fordelen ved utbygging av vindkraftutbygging i Norge, nemlig de spesielle avskrivningsordningene for vindkraft (som Frps energistatsråd Tord Lien innførte for 7-8 år siden!).
3. Partier positive til vindkraft: Her kommer resten av partiene: H, Ap, Krf og V. Også de gir uttrykk for visse begrensninger knyttet til saksbehandling og «verdiskapning» til kommunene – som trolig skal finansieres av økte avgifter og økt strømpris.
Konklusjonen må ut fra dette bli støtte til et av partiene på venstresida (minus Ap) for venstreorienterte velgere og til Frp for borgerlige velgere. Partier som i dag ikke har plass på Stortinget (f.eks. Demokratene) kan selvfølgelig håpe på velgere fra Ap og de borgerlige partiene, særlig fra Frp – men Kent Andersens muligheter i Oslo er nok begrensede.
