Russland trente på å senke hangarskip i farvannet ved Hawaii

0
Russiske langdistansebombefly av typen Tu-22 trente på å senke hangarskip nær Hawaii. Foto: Fort-Russ

Den russiske marinen har gjennomført en stor øvelse i Stillehavet, i farvannene ved Hawaii, og det russiske forsvarsdepartementet sa i et sammendrag av øvelsen at flåten den øvet på «å ødelegge fiendens hangarskipsgruppe» og utførte st simulert angrep med cruisemissiler mot «kritisk viktig» militær infrastruktur.

“For å skape en situasjon så nær den virkelige som mulig, ble styrkene til Stillehavsflåten delt inn i to taktiske grupper, hvorav den ene spilte rollen som en tenkt fiende,» sa den russiske pressemeldinga.

To avdelinger av skip, som opererte rundt 2500 mil sørøst for Kuril-øyene, «utarbeidet oppgavene med å oppdage, motvirke og levere rakettangrep mot en hangarskipsgruppe til en tenkt fiende,» sa forsvarsdepartementet.

Opptil 20 krigsskip på overflaten, inkludert en ubåt og støttefartøy, var involvert i øvelsen “i det fjerne havområdet, som holdes for første gang i den nyere historien til Stillehavsflåten i denne delen av Stillehavet, sa Det russiske forsvarsdepartementet.

Flyvåpenet var representert med 20 fly, pluss langdistanse-anti-ubåt-fly av typen Tu-142M3, anti-ubåtfly Il-38, jagerfly-avskjærere i stor høyde av typen MiG-31BM, dekk-ubåt og søk- og redningshelikoptre Ka -27.”

Twitter-bruker OSINT-1 (forkortelse for åpen kildekode-etterretning) la ut en satellittvisning av den russiske flåten 35 nautiske mil (40 lovmil) sør for Honolulu lørdag eskortert av tre amerikanske marinejagere og en kystvaktkutter.

Russland har både vilje og evne

Gjennom to forskjellig episoder, langt fra hverandre, har Russland sendt tydelige signaler til Biden-administrasjonen og deres allierte. I Svartehavet viste den russiske marinen vilje til å slå til mot provokasjoner, dersom de skulle komme, og ved Hawaii fikk Biden det så klaty at sjøl han må ha oppfattet det: Russland har evne til å utryddet en hangraskipsgruppe, eller flere, dersom det skulle bli nødvendig.

Den fornuftige reaksjonen på disse to signalene ville være å tøyle inn krigsforberedelsene og krigsprovokasjonene – og søke fred og avspenning. Men så spørs det om Biden-administrasjonen har vilje og evne til det. Det er ikke sikkert.

Forrige artikkelDet var skarpe reaksjoner da WHO i 2009 endret definisjonen på en pandemi
Neste artikkelÅ dø for en iPhone
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).