oss 100 kroner!
Når det gjelder stormaktspolitikk, ble Irans “Look East”-politikk utarbeidet av Khamenei – som fullstendig verdsatte det omfattende strategiske partnerskapet mellom Iran og Kina til 400 milliarder dollar, som er direkte knyttet til Belt and Road Initiative (BRI), og som også støtter at Iran bli med i den Russland-ledede Eurasia Economic Union (EAEU).
Av Pepe Escobar. Asia Times. (Utdrag)
Så det er Iran som et sentralt eurasisk tilkoblingspunkt som kommer til å forme sin geopolitiske og geoøkonomiske framtid. Og ikke Vesten, som Marandi understreket.
Kina vil investere i iranske banker, telekom, havner, jernbaner, folkehelse og informasjonsteknologi – for ikke å snakke om markante bilaterale avtaler innen våpenutvikling og inteldeling.
På den russiske fronten vil drivkrafta komme fra utviklinga av den internasjonale nord-sør-transportkorridoren (INSTC), som direkte konkurrerer med en øst-til-vestlig korridor som når som helst kan bli rammet med ekstra-territoriale amerikanske sanksjoner.
Iran har allerede inngått en midlertidig frihandelsavtale med EAEU, aktiv siden oktober 2019. En fullverdig avtale – med Iran som et fullverdig medlem – kan bli inngått i de første månedene av Raisi-epoken, med viktige konsekvenser for handel fra Sør-Kaukasus til et breiere Sørvest-Asia og til og med Sørøst-Asia: Vietnam og Singapore har allerede frihandelssoner med EAEU.
Den amerikanske retorikken om Irans “isolasjon” lurer ikke noen i Sørvest-Asia – som det utviklende samspillet med Kina-Russland vitner om. Legg til Moskvas forståelse av «stemninga for å utdype dialogen og utvikle kontakter i forsvarssfæren».
Så dette er hva Raisi-perioden fører til: en mer solid forening av iransk shi’isme, sosialisme med kinesiske egenskaper og det store Eurasia-partnerskapet. Og det skader ikke at toppmoderne russisk militærteknologi stille kartlegger det sjakkbrettet som er under utvikling.
