oss 100 kroner!
Av Øyvind Andresen.
Klassekampens hovedoppslag 22. juni 2021 er et intervju med oljefondsjef Nicolai Tangen om forvaltningen av fondet. Klassekampen smykker seg med å kalle seg «venstresidas dagsavis», og det er da påfallende at de ikke stiller noen grunnleggende kritiske spørsmål til Tangen. Hele intervjuet er på Tangens premissser. Jeg har skrevet en kommentar i dagens KK:
Det alle mest grunnleggende spørsmålet er selvsagt: «Hvem skaper verdiene i fondet?». Fondet eier en andel i mer enn 9 000 selskaper over hele verden. I gjennomsnitt eier fondet 1,5 % av alle børsnoterte selskaper globalt. Ca. 73 % av fondet investeres i aksjer.
For å svare på dette overlater jeg ordet til Gregar Berg-Rolness som har skrevet den faglig meget solide boka «Overskuddsflytting – Aggressiv skatteplanlegging i den globale økonomien», som kom ut i år. Han er i dag skattefaglig rådgiver for Tax Justice Network og har mange års erfaring fra skatteetaten, i lederstillinger og som skattejurist. På side 373 skriver han om det uttaket som ble gjort av Oljefondet til statsbudsjettet i 2020:
«Mesteparten av de 243,6 milliardene som tilføres statsbudsjettet, hentes altså fra utbytting av arbeidskraft i utlandet. Eller sagt på en annen måte: Verdens mer eller mindre fattige arbeidere skaper en betydelig del av de verdiene vi forbruker til våre velferdsordninger, pensjoner, helsestell osv. Dette er etisk helt uholdbart. Uttakene fra Oljefondet må innrettes slik at de hentes fra verdiene som skapes av vårt eget arbeid og utnyttelse av våre egne naturressurser, og skattenivået må avstemmes tilsvarende».
Oljefondets mandat er å skape mest mulig avkastning. De er en del av den globale kapitalistiske økonomien – og verken dårligere eller bedre enn andre investorer. De tar noen etiske hensyn, men det overskygges av at den globale kapitalismen skaper enorm rikdom for et lite mindretall og elendighet og fattigdom for det store flertallet. Denne tendensen har akselerert under pandemien.
Oljefondet har siden nyttår tjent inn langt mer enn årets oljepengebruk. Mye av dette skyldes Oljefondets investeringer i teknologi-gigantene Facebook, Amazon, Apple, Microsoft, Google og Samsung. Disse har dårlig omdømme for blant annet for å unndra skatt og å drive fagforeningsknusing. Mest berykta er Amazon der Oljefondet har investert 124 milliarder kroner. Dette er ett av mange eksempler på investeringer i selskaper som driver grov utnyttelse av arbeidere og naturressurser over hele verden.
Altså: Det er verdens fattige arbeidere som betaler prisen for vår velferd. Nå har en skattejurist fra Vestfold kasta inn dette perspektivet som nesten ingen andre ser ut til å ville forholde seg til.
Denne artikkelen ble trykt som leserinnlegg i Klassekampen 22. juni 2021.
