De usanne tallene om Covid-dødsfall

0

Av Bernard Marx

En kikk på den uortodokse måten Covid-19-dødsfall registreres på, synliggjør at tallene ikke stemmer.

Fire tusen, ni hundre og førtién. Og stigende. Dette tallet kan bare øke eller i beste fall forbli det samme. Det kan aldri gå ned.

Av alle innovasjonene som regjeringer og medier over hele verden har funnet frem til under den pågående Covid-perioden,tilsynelatende uavhengig av hverandre, er kanskje den mest lumske av dem den daglige dødsoversikten.

Mens jeg skriver, ligger det oppgitte tallet for Irland på 4 941. Og stiger.

Jeg har ofte lurt på hva formålet med dette tallet er. I en tid da bedreviterne i media og regjeringskamrene ber oss ‘følge vitenskapen’, hva kan vel være mer uvitenskapelig enn en tabell som, selv når ingen dør, svever truende over oss som en advarsel om en evig tilstedeværende fare, og om at ingenting har har blitt noe bedre. Bøy deg for makten den har, det er ingenting annet å gjøre. 

Ta antall personer som er arbeidsledige. Da får du et tall som har nådd skremmende proporsjoner uten sofistikk eller hjelp fra atferdsvitenskapen. Faktisk er det lagt ned mye krefter på å massere ned dette tallet fra det egentlige antallet til nivåer som anses som mer spiselige for offentligheten.

Men forestill deg at vi beregnet antall personer som er arbeidsledige ved å sammenfatte det totale antallet mennesker som har vært arbeidsledige, når som helst og i løpet av de siste 14 månedene? Eller siden arbeidsledigheten begynte, en løpende sum av alle menneskene som har vært arbeidsledige noen gang?

Hvilken funksjon ville dette tallet tjene? Kunne det bidratt til å forhindre fremtidig arbeidsledighet? Kunne det bedre informert oss om ferdigheter og opplæring som kreves for arbeidsstyrken? Kunne det vært nyttig for analyse og rapportering? Som Frankie Howerd pleide å si, «Nei, nei og tre ganger nei.» Jeg satser på at enhver tjenestemann som ville foreslått noe sånt temmelig snart ville vært på vei til førtidspensjonering, omtrent like populær som de politibetjentene som tar promilletester utenfor Leinster House (Irlands lovgivende forsamling).

Likevel er det nøyaktig det vi gjør med det løpende tallet på dødsfall (og løpende antall totale “tilfeller”). Hvis formålet med dette tallet var å vise oss hvor vi for øyeblikket står i pandemien, ville en månedlig eller ukentlig total gjort jobben bedre. Vi kunne da, som vi gjør med ledigheten, sammenlignet denne måneden med den forrige (eller denne uken med den forrige) og bedømme hvilken vei det hele går. Går det jevnt og trutt fremover? Snubler vi håpløst bakover? Du skjønner tegningen.

Hvorfor har vi aldri hatt akkumulert antall dødsfall fra kreft, hjerteinfarkt eller diabetes? Hvis vi hadde startet for et år siden, ville disse tallene være på imponerende nivåer nå. De vil gitt Covidtilhengerne litt av en utfordring. Det ville blitt muligheter for nye betting-markeder basert på årsaker til dødelighet, selv om å det vedde på spredning av smittsomme sykdommer kan være noe usmakelig.

Jeg er overrasket over at  Worldometer ikke har prøvd seg på noe slikt. For mange av oss er Worldometer sentralen for løpende totaltall for Covid-dødsfall. I dette øyeblikket utbasunerer de formidable  609.767 dødsfall for USA, skremmende 127.782 for Storbritannia og, som nevnt i starten, et ikke ubetydelig 4.941 for Irland.

Men hva er det disse disse skremmende tallene referer til? Vel, de refererer til antall Covid-19 dødsfall. Så hva dreier oppstyret seg om? Oppstyret handler om hva som utgjør et Covid-19-dødsfall. Og hva menes nøyaktig med et Covid-19-dødsfall? Ja, nå begynner det å bli litt komplisert.

16. april 2020 utstedte Verdens helseorganisasjon (WHO) et dokument med tittelen “International Guidelines for Certification and Classification (Coding) of Covid-19 as Cause of Death”. Dette dokumentet ga strenge regler for registrering av dødsfall ved Covid-19, regler som var fundamentalt forskjellige fra de som gjaldt for registrering av dødsfall fra andre årsaker.

Noen leger uttrykte bekymring for det de opplevde ville gi et villedende bilde av årsakene til dødeligheten. Disse reglene, sa de, var uten sidestykke: de ville føre til overrapportering av dødsfall fra Covid-19 og underrapportering om dødsfall fra andre årsaker. Advarslene deres ble ikke fulgt og for det meste ikke rapportert. Det var ikke noe sted for klokskap og sunn fornuft midt i vanviddet og hysterien i pandemiens tidlige dager.

Siden den gang har imidlertid flere og flere medisinske fagpersoner lagt til sin stemme i dette dissidentkoret. Den siste er Patrick O ’Connor, rettslege for Mayo og offentlig informasjonsansvarlig for Coroners Society of Ireland.

O’Connor har uttrykt sitt ubehag vedrørende den offisielle rapportering av Covid-19-dødsfall i dette landet: «Jeg mener at tall som er registrert som Covid-dødsfall kan være unøyaktige og mangler et vitenskapelig grunnlag«, sa han tidligere denne måneden.

La oss ta en titt på International Medical Certificate of Cause of Death, (internasjonal dødsårsaksattest)  (MCCD). For denne delen vil jeg takke Dr. No, forfatteren av ‘Bad Medicine’ -bloggen, for hans kortfattede forklaring av hvordan MCCD fungerer og hvordan retningslinjene til WHO i praksis påvirker denne prosessen. Jeg anbefaler deg å lese artikkelen hans om dette hvis du ønsker en mer detaljert forståelse av emnet.

MCCD ble introdusert av WHO i 1948. Hensikten var å lage en internasjonal standard for registrering av dødsfall og å beskrive hendelsesforløpet som førte til død, snarere enn bare den umiddelbare årsaken (som var vanlig i mange land på den tiden).

Figur A (over) er den viktigste delen av MCCD. Det er her all viktig informasjon om et dødsfall blir registrert. Som du kan se, har ramme A to bokser. Boks 1 er for registrering av dødsårsaken, Boks 2 er for registrering av medvirkende forhold. Boks 1, dødsårsaksboksen, har fire linjer: den første linjen registrerer den umiddelbare dødsårsaken, de gjenværende linjene registrerer alle forhold som førte til den umiddelbare dødsårsaken, den siste linjen inneholder den underliggende dødsårsaken. Meningen er å registrere hendelsesforløpet som førte til døden.

For eksempel: En person med diabetes dør av et hjerteinfarkt, som var forårsaket av hjertesykdom.

Så første linje i boks 1 inneholder ‘Myocardial Infarction’ (det kliniske navnet for et hjerteinfarkt) fordi et hjerteinfarkt var den umiddelbare dødsårsaken. Den andre linjen inneholder ‘Ischemic Heart Disease’ (det kliniske navnet for hjertesykdom) fordi dette er den underliggende dødsårsaken. Dette er tilstanden som initierte hendelsesforløpet som kulminerte med personens død: hjertesykdommen førte til et hjerteinfarkt.

De resterende linjene i boks 1 er tomme fordi denne personen ikke hadde andre forhold som bidro til hendelsesforløpet som førte til at vedkommende døde. Diabetes er registrert i ramme 2 fordi dette er en medvirkende tilstand, snarere enn å være en del av hendelsesforløpet som førte til døden. Denne døden vil bli registrert som iskemisk hjertesykdom (eller bare hjertesykdom) fordi dette er den underliggende dødsårsaken.

Et annet eksempel. En person dør av indre blødninger på grunn av en sprukket arterie som følge av en trafikkulykke.

Første linje i boks 1 inneholder  ‘Internal Bleeding’ -‘indre blødninger’ fordi dette er den umiddelbare dødsårsaken. Den andre linjen inneholder ‘Ruptured Artery’ – sprukket arterie – fordi dette er det som førte til den indre blødningen. Den tredje linjen inneholder ‘Road Traffic Accident’ – veitrafikkulykke– , da dette var den underliggende dødsårsaken: det var en veitrafikkulykke som initierte hendelsesforløpet som førte til dødsfallet.

I dette tilfellet er boks 2 tom siden det ikke var noen medvirkende vilkår. Så trafikkulykken førte til brudd på arterien som førte til indre blødninger. Dødsfallet vil bli registrert som en trafikkulykke.

WHOs retningslinjer definerer et Covid-19-dødsfall som

Et dødsfall som følge av en klinisk kompatibel sykdom, i et sannsynlig eller bekreftet tilfelle av COVID-19, med mindre det er en klar alternativ dødsårsak som ikke kan relateres til COVID sykdom (f.eks. skader) .”

Dette er en ekstremt vag definisjon og en som tillater en ganske bred tolkning av hva som kan betraktes som et Covid-19-dødsfall.

Som det fremkommer på nettsidene til HSE eller det britiske NHS (hhv. irske og britiske offentlige helsevesen), er det en stor overlapping mellom symptomene på Covid-19 og symptomene på et utall andre luftveissykdommer eller influensalignende sykdommer (ILI). Enhver av disse andre tilstandene kan betraktes som en «klinisk kompatibel sykdom«.

Merk at  Covid ikke trenger å bli bekreftet: et «sannsynlig» tilfelle er tilstrekkelig for å regnes som et dødsfall. Som Dr. No sier det: «Hvis det ser ut som Covid-19, ér det Covid-19

Veiledningen fortsetter:

“ Et dødsfall på grunn av COVID-19 kan ikke tilskrives en annen sykdom (f.eks. kreft) og bør telles uavhengig av eksisterende forhold som mistenkes å ha utløst et alvorlig forløp med COVID-19. “

Dette er veldig viktig. Det legene blir fortalt her er at når de har identifisert et Covid-19-dødsfall (ved å bruke den løse «hvis det ser ut som Covid» -definisjonen), skal dødsfallet, uansett eventuelle allerede eksisterende forhold som kan ha utløst alvorlig Covid-19, registreres og regnes som et Covid-19-dødsfall. Dette strider mot alle konvensjoner for å identifisere dødsårsak.

So how does this relate to our MCCD form? Well, in our earlier examples of somebody dying from a heart attack and somebody dying in a road traffic accident, there should be no difference in the way the deaths are recorded. In fairness to the WHO, they are quite clear in their guidance that these two types of death should not be recorded as Covid-19.

Så hva har dette å gjøre med MCCD-skjemaet vårt? Vel, i våre tidligere eksempler på at noen døde av et hjerteinfarkt og noen døde i en veitrafikkulykke, burde det ikke være noen forskjell i måten dødsfall registreres på. I all rettferdighet overfor WHO er de ganske klare i sin veiledning om at disse to typene av dødsfall ikke skal registreres som Covid-19.

(Dessverre har dette ikke stoppet overivrige myndigheter over hele verden fra å registrere hjertesvikt, trafikkulykker, selvmord og drap som Covid-dødsfall).

Men når det gjelder de fleste andre typer dødsfall, kommer vi inn i grumsete farvann. Ta eksemplet på en person som dør av lungebetennelse, forårsaket av immobilisering, som i seg selv var forårsaket av multippel sklerose.

I dette tilfellet er den underliggende dødsårsaken multippel sklerose. Hvorfor? Fordi multippel sklerose førte til immobilisering som førte til lungebetennelse. Så dette dødsfallet vil bli registrert som multippel sklerose.

La oss forestille oss at denne personen hadde testet positivt for Covid-19.

Legger du merke til noe rart? På grunn av WHOs retningslinjer er den underliggende dødsårsaken ikke lenger multippel sklerose, men er i stedet Covid-19. Multippel sklerose (og immobilisering) blir flyttet til ramme 2, den er nå forvist til en medvirkende tilstand. Dette dødsfallet blir registrert som Covid-19.

Husk hva WHO oppgir i retningslinjene sine:

“Et dødsfall på grunn av Covid-19 kan ikke tilskrives en annen sykdom og bør telles uavhengig av eksisterende forhold. «

Et ytterligere problem med eksemplet ovenfor er at tilstedeværelsen av Covid-19 bestemmes utelukkende på basis av et positivt PCR-testresultat.

I henhold til WHOs instruksjoner for klinisk koding, må et dødsfall registreres som et Covid-19-dødsfall dersom pasienten fikk et positivt testresultat, selv om vedkommende aldri viste noen symptomer.

Jeg skal gå gjennom problemene med PCR-testing i en fremtidig artikkel, men det er tilstrekkelig å si her at de er notorisk upålitelige, til og med WHO selv advarer om disse testenes tendens til å gi falske positive resultater.

Så her har vi et tilfelle med et uheldig individ hvis multippel sklerose, over mange år, førte til at de ble immobile. Immobilitet kan dessverre føre til lungebetennelse som, spesielt for eldre og / eller de med nedsatt immunforsvar, ofte fører til død. På grunn av WHOs veiledning betyr tilstedeværelsen av et positivt PCR-resultat alene at all deres medisinske historie, hele hendelseskjeden som førte frem til personens død, ble kastet til side og erstattet av den misvisende forklaringen Covid-19. .

Men problemet går enda dypere. WHOs definisjon av en Covid-19-død inkluderer, som tidligere påpekt, både «sannsynlige» tilfeller og «bekreftede» tilfeller. Vårt siste eksempel beskriver et individ som dør av akutt lungesviktsyndrom (ARDS), forårsaket av lungebetennelse, som i seg selv var forårsaket av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).

Som vi ser er den underliggende dødsårsaken KOLS, som førte til lungebetennelse, som førte til ARDS. Dette dødsfallet blir selvfølgelig registrert som KOLS.

Men hva om denne personen hadde hatt kontakt med noen som en visste hadde Covid-19 eller til og med bare med en person som var mistenkt for å ha det?
Da skjer dette med med dødsattesten ( MCCD) :

Den underliggende dødsårsaken er nå ‘mistenkt Covid-19’, som i tallene vi ser på kveldsnyhetene og i de aller fleste statistikker som blir gjort tilgjengelig av regjeringer, blir behandlet på nøyaktig samme måte som et bekreftet Covid-19-dødsfall.
WHOs kliniske kodingsinstruksjoner insisterer på at det er så lenge den avdøde hadde «kontakt med (et) bekreftet eller sannsynlig tilfelle.»
KOLS som forårsaket denne personens lungebetennelse blir kastet til side, og anses ikke lenger å ha spilt noen rolle i hendelsesforløpet som førte til at vedkommende døde.

Dette er absurd. Likevel er det slik det telles og registreres dødsfall over hele verden nå.

Hvis noen dør av hjertesykdom, leversykdom, luftveissykdom, kreft, demens eller annen terminal sykdom, og de har en positiv PCR-test eller bare har vært i kontakt med noen mistenkt for å ha Covid, er deres dødsfall nå registrert og telt som et Covid-19-dødsfall.

Enhver allerede eksisterende tilstand, uansett hvor alvorlig og uansett hvilken rolle den spilte i deres endelige død, blir flyttet til ramme 2 i MCCD og ikke registrert som den underliggende dødsårsaken.
WHOs retningslinjer sier, i seksjonen med tittelen «Komorbiditeter», at «dersom den avdøde hadde eksisterende kroniske tilstander … bør de rapporteres i del 2 av legeattesten om dødsårsak.»

Forhold som i mer enn sytti år, siden introduksjonen av MCCD-skjemaet, har blitt forstått som underliggende dødsårsaker, blir nå døpt om til medvirkende faktorer. Alt for å gi plass til den mektige Covid.

Resultatet er en massiv inflasjon av antall dødsfall fra Covid-19. Som Patrick O’Connor, rettslegen i Mayo sier, når han snakker om dødssyke pasienter,

“Hvis de viser seg å være Covid-positive i en test, er det den (Covid) som er registrert som den viktigste dødsårsaken – selv om vedkommende kan ha vært dødssyk med kort forventet levealder før en slik testing.»

Og som vi har sett, er ikke en test engang nødvendig, ettersom WHOs retningslinjer instruerer leger å inkludere «sannsynlig» med «klinisk kompatible» sykdommer i tallene.

Patrick O’Connor

Allerede før WHO utstedte retningslinjene sine 16. april i fjor, hadde italienske myndigheter brukt en lignende metode for å registrere Covid-dødsfall, der hadde 88% av pasientene (frem til 20. mars 2020) minst en komorbiditet og mange hadde to eller tre .

I tillegg til en enorm oppblåsning av antall dødsfall fra Covid-19, forvrenger denne bisarre måten å telle på også dødeligheten av sykdommen, noe som gjør at den virker langt mer dødelig enn den faktisk er.

I 2020 døde totalt 73 444 mennesker i England og Wales med Covid-19 registrert som deres underliggende dødsårsak. Som svar på en forespørsel under retten til informasjonsfrihet avslørte Storbritannias Office for National Statistics (nasjonale statistikkbyrå) den 29. mars 2021 at bare 9 400 (12,8%) av dette antallet var registrert uten allerede eksisterende tilstander.

Den 3. juli i fjor  tvitret Irlands daværende fungerende Taoiseach, Leo Varadkar,


“I Irland regnet vi med alle dødsfall i alle sammenhenger, mistenkte tilfeller selv når ingen laboratorietester ble utført, og inkluderte personer med underliggende terminale sykdommer som døde med Covid, men ikke av det.»

… og avslører at antallet Covid-19-dødsfall i Irland var sterkt overdrevet og på ingen måte gjenspeiler dødeligheten av sykdommen i landet.

Selv om den komplette dødsstatistikken for 2020 ennå ikke er gjort tilgjengelig for Irland, publiserte rettslegen i Kildare professor Denis Cusack en rapport som analyserte dødsfall i det fylket under pandemien. Av 230 dødsfall registrert med Covid-19 som den underliggende årsaken, hadde 228 (99,13%) allerede eksisterende forhold.

Jeg ville trodd at dette var et betydelig funn, at færre enn 1% av menneskene som døde av Covid-19 i Kildare ikke hadde komorbiditeter. Men som alt annet som ikke passer inn i deres terrorkampanje mot det irske folket, ville ikke irske medier vite av det.

Selv om både RTE og The Irish Times omtalte professor Cusacks rapport, hadde ingen av dem noe å si om at 99,13% av de Covid-døde i Kildare allerede hadde medisinske tilstander. Det ble heller ikke nevnt at gjennomsnittsalderen på de som døde her var 82,2 år.

Begge nyhetstjenestene valgte i stedet å fokusere på utvalgte aspekter av rapporten som de brukte til å støtte den fortellingen om ‘dødelig virus’ som de lenge har favorisert. Er dette sensur? Kanskje det bare er ekstremt dårlig journalistikk.

Det totale antallet dødsfall er en av søylene som støtter hele denne forestillingen. Fortellingen om en dødelig pandemi ville aldri fungert uten inntrykk av enorme antall drepte, utallige liv ‘tapt for Covid’. De enestående endringene i måten dødsfall telles på, gjorde at dette kunne skje.

En skulle tro at en slik grunnleggende endring, som har hatt en så enorm innvirkning på hver mann, kvinne og barn på planeten, ville blitt bredt omtalt og diskutert. Men det er nesten umulig å finne noen omtale av det overhodet i vanlige hovedstrømsmedier.

Selv om de fleste av oss har lidd under hælen til det drakoniske Covid-regelverket, og vil fortsette å lide, har noen hatt stor fortjeneste av denne fiaskoen. Vi har sett hvordan helseskremsler har blitt manipulert for gevinst tidligere, ingen mer enn svineinfluensapandemien som aldri var, i 2009 da  regjeringer, WHO og farmasøytiske selskaper gikk sammen for å profittere på vår bekostning.

Det må en presserende etterforskning til, i global skala, for å finne ut hvordan Covidpantomimen fikk lov til å skje. Og vi trenger en i Irland for å avgjøre hvem som visste hva og når, og nøyaktig hvem som har dratt nytte av dette.

Den nåværende fortellingen som blir spunnet i Irland, er at vi er nær ved ‘å finne en vei ut’ av nedstengingen, og at hvis vi oppfører oss, kan vi bli tillatt noen begrensede friheter i løpet av sommeren. Dette er neppe overraskende. Vi nærmer oss slutten av sesongen for  koronavirus, noe som betyr at det er så mye vanskeligere å blåse opp ’tilfeller’. Og fordi dødeligheten på den nordlige halvkule vanligvis er på sitt laveste i sommermånedene, er det ikke like lett å tilskrive Covid-19 et stort antall dødsfall. Det var det samme i fjor sommer.

Men regjeringen har forberedt seg på dette. Det finnes allerede fem “gå rett inn”- testsentre i drift i Irland, med mange flere planlagt – en perfekt måte å øke antallet og holde oss på tærne i sommermånedene. Og selvfølgelig forbeholder regjeringen seg retten til når som helst å kaste oss alle tilbake i nedstenging.

Samtidig har det blitt gjort klinkende klart at uansett hvilke begrensede friheter vi måtte ha, vil de være betinget av massevaksinering og, om kort tid, vaksinesertifikat og digital identifisering.

Og glem ikke, koronavirussesongen kommer igjen i september. Men som vi har sett, er dødeligheten av denne sykdommen, som vi radikalt har endret måten vi lever på for, og har gitt avkall på så mye av vår frihet for, blitt blåst ut av alle proporsjoner av den falske måten dødsfall registreres på.

I et tiår led vi under innstramminger. Det er vanskelig å tro at de samme politikerne som har ødelagt helsetjenesten vår, noe som har forårsaket så mye lidelse og død, nå vil beskytte oss.

Stoler vi på at de bruker pengene våre ærlig og klokt? Hvor mye blir brukt på massevaksinering, testing, sporing, vaksinepassinfrastrukturen? Og hva koster Covid-perioden økonomien vår? Hele sirkuset gjør narr av årene med innstramminger og av alle menneskene som har lidd på grunn av dem.

Så er det kostnadene for helsen vår.

Mange har mistet livet på grunn av dette bedraget, men du ser ikke en løpende sum av deres dødsfall på nyhetene hver kveld. Hvor mange har dødd på grunn av mangel på primærhelsetjeneste, som har blitt tilsidesatt og forsømt, ofret på Covidalteret? Hvor mange avlyste operasjoner og avlyste undersøkelser? Hva med de som akutt trengte tilsyn, men som var for redde til å dra på sykehus? Og de som ble avvist før de en gang kom seg til et sykehus, fordi Gardai (irsk politi) ved et av kontrollpunktene på veien ikke anså deres behov som tilstrekkelig presserende?

Den mentale helsen til landet vårt har tatt en svalestup, ikke på grunn av Covid, men på grunn av nedstenging og andre uberettigede sanksjoner mot folket. Ensomhet, depresjon og fortvilelse har satt sine spor. The US Centres for Disease Control and Prevention (CDC)   (senter for sykdomsbekjempelse og forebygging i USA), som neppe kan regnes som noen radikal anti-nedstengingsaktør, har anslått at en tredjedel av all overdødelighet i USA i løpet av 2020 skyldtes andre årsaker enn Covid-19.

Vi har blitt lurt. Når viktige fakta blir utelatt fra en fortelling med hensikt å fremme en misoppfatning, kaller vi det løgn ved utelatelse. Vi har blitt løyet for av politikere, folkehelsetjenestemenn, velstående mediebaroner og undersåttene som skriver for dem. Og vi har betalt en forferdelig pris. I skumringen for vår frihet er det på tide for oss å stå opp for sannheten.


Bernard Marx er et pseudonym som brukes av en forfatter og lærer basert i Irland. Marxs interesseområder inkluderer historie, politikk og populærmusikk. Du kan lese mer om arbeidet hans på Notes from the New Normal

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.