oss 100 kroner!
«Vi kan ikke teste oss ut av pandemien», sa statsminister Erna Solberg (H) 7. april. Men hun vil likevel innføre massetesting av skoleelever fordi det kan «føre til at vi kan holde skolene åpne og unngå rødt nivå fremover». Slik åpner seks leger et debattinnlegg i Aftenposten 18. april 2021.
De seks er
Mette Kalager, lege og professor, Gisle Roksund, fastlege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin, Anne Kveim Lie, lege og førsteamanuensis, Magnus Løberg, lege og førsteamanuensis, Lise M. Helsingen, lege og doktorgradskandidat og Michael Bretthauer, lege og professor.
De seks legene skriver:
Vi har erfaring fra massetesting på Universitetet i Oslo fra i mars. Om lag 2700 personer ble testet, syv (0.3 prosent) av disse hadde positiv test. Selv om målet var å se om massetesting kunne bidra til å holde utdanningsinstitusjoner åpne uavhengig av smitteomfanget i samfunnet for øvrig, ble universitetet stengt.
Testing, isolering, smittesporing og karantene, såkalt TISK, er et effektivt smitteverntiltak. Ved å teste mange kan vi finne personer som har positiv test uten at de har symptomer. Ved å isolere disse kan man forhindre videre smitte. Dermed kan vi bryte videre smittekjede. I teorien er derfor massetesting en god idé.
Mørketall blir lyse
Legene peker på at massetesting finner smittede som ikke har symptomer og sier som eksempel at hvis det er 1 prosent av Oslos 700.000 innbyggere som var smittet, så er det 7000 personer. Før massetesting var om lag 15 prosent av de smittede i aldersgruppa 10–19 år. Det vil si 1050 barn. Hvis man legger til grunn FHIs tall om at man bare finner 60 prosent av de smittede uten massetesting, så er det 630 personer. Resten er mørketall, det vil si 420 barn i denne aldersgruppa. Finner man dem også, betyr ikke det at smitten har økt, men at man har belyst et mørketall. Og så understreker legene:
«Men en slik økning vil fort kunne bli et argument for strengere tiltak. I så fall blir effekten det stikk motsatte av det regjeringen hevder er bakgrunnen for å innføre massetesting; å holde skolene åpne.
Myndighetene må derfor ha is i magen når de begynner å masseteste. At smittetallene går opp, betyr ikke at det er mer smitte.»
– Overgrep mot barn og unge
I et intervju med Dagbladet tar testekspert Peter Kamp Busk et knallhardt oppgjør med massetesting som verktøy mot smittespredning:
«Massetesting av skoleelever skaper angst ved at barna blir redde for konsekvensene av å teste positivt, for eksempel at klassen kan sendes hjem eller at skolen kan stenges. Det legges et stort press på dem som blir testet. Jeg synes at det er et overgrep mot barn.»
Ikke god forskning
Universitetet i Oslo (UiO) ba nylig studenter og ansatte om å teste seg når de er på Blindern. Testingen skulle vare i tre uker, og gjennomføres av studentsamskipnaden SiO, ved SiO Helse.
«Målet med piloten er å se om hurtigtesting i stor skala kan bidra til å holde utdanningsinstitusjoner åpne uavhengig av smitteomfanget i samfunnet for øvrig», skriver SiO om prosjektet.
Men flere forskere stilte spørsmål ved massetestingen. I et debattinnlegg i Khrono skrev sju forskere, seks fra UiO og en fra UiT Norges arktiske universitet at det er prisverdig at UiO går foran. Men: «Vi er imidlertid bekymret for om prosjektet følger god forskningsetikk og holder kvaliteten vi forventer når man ber friske frivillige delta i massetesting», skriver de.
