oss 100 kroner!
Det er skapt ei humanitær krise i Etiopia etter at sentralregjeringa i Addis Abeba startet en militær offensiv mot Tigray-regionen i november i fjor. Voldsomme kamper fortsetter mellom Tigray-militsen og den etiopiske nasjonale hæren. De etiopiske regjeringsstyrkene blir assistert av eritreiske tropper som har invadert Tigray. Det rapporteres om omfattende overgrep mot sivile, skriver Finian Cunningham i Strategic Culture.
Dette har gitt USA et rom for å forberede en mulig intervensjon. USAs utenriksminister Antony Blinken krevde overfor Etiopias statsminister Abiy Ahmed i en telefonsamtale 27. februar at landet må åpne Tigray for humanitære grupper, og han uttrykte djup bekymring over mulige krigsforbrytelser. Deretter sendte Washington et kriseteam fra USAID, et såkalt Disaster Assistance Response Team (DART), tilsynelatende uten tillatelse fra den etiopiske føderale regjeringen. Ifølge dokumentet fra USAID skal ikke teamet bare drive humanitært arbeid, det skal «lede den humanitære responsen fra USAs regjering i Tigray».
Det har vært en heftig debatt i FNs Sikkerhetsråd om hvordan verdensorganisasjonen skal stille seg til krisa i Tigray. Særlig India, Russland og Kina motsatte seg et forslag om humanitær intervensjon. Men USAID har altså sendt sitt eget kriseteam.
Som kjent har Joe Biden valgt regimeskifteeksperten Samantha Power som toppsjef for USAID. USAID opererer i 100 land, har et budsjett på 27 milliarder dollar og er notorisk beryktet for å samarbeide med CIA og Pentagon for å intervenere i andre land.
Ble krisa på Afrikas Horn skapt av på USAs bestilling?
Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som av en eller annen merkelig grunn fikk Nobels fredspris, var tidligere militær etterretningsoffiser. Etiopiske kilder sier at Abiy ble rekruttert av CIA da han tidligere tjenestegjorde som oberstløytnant i den militære etterretningstjenesten og hadde kontakt med amerikanske kolleger før han gikk inn i politikken.
Før Abiy steg opp til politisk makt hadde Etiopia en uavhengig utenrikspolitikk, og hadde strategisk partnerskap med Kina for økonomisk utvikling. Etiopia – det nest mest folkerike landet i Afrika og administrasjonssenter for Den afrikanske union – ble sett på som en avgjørende ledd i å bygge Kinas nye silkeveier fra Asia til Afrika.
Typisk nok har vestlige medier overøst Abiy med ros og hyllest, slik som dette oppslaget fra BBC.
Krigsforbrytelser og humanitær katastrofe
Det er liten tvil om at den krigen fredsprisvinneren fører mot Tigray er full av krigsforbrytelser fra regjeringshærens side. Det drives for eksempel rein menneskejakt på de politiske lederne i TPLF. Blant de drepte er Seyoum Mesfin som har vært utenriksminister i Etiopia i nesten to tiår, Abay Tsehaye, tidligere minister for føderale saker og den tidligere ledende parlamentarikeren Asmelash Woldeselassie. Sentralregjeringa har kuttet provinsens vannforsyning, elektrisitetsnett og kommunikasjonslinjer.
Afrikas horn er et geopolitisk nøkkelområde: det gir en kommandoposisjon overfor Nord-Afrika og mineralrike land sør for Sahara, med nærhet til de vitale skipsleiene i Rødehavet og Indiahavet, og nær den oljerike arabiske halvøya. Russland åpnet i fjor en marinebase i Port Sudan ved Rødehavet, mens Kinas eneste utenlandske militærbase ligger i Djibouti ved siden av Etiopia.
